- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Skulptør Sandra Mujinga har vunnet Preis der Nationalgalerie, Tysklands fremste pris for unge kunstnere, ifølge artforum.com.
I en felles uttalelse viser prisjuryen til at “temaene som tas opp i (Mujinas) verk, resonnerer sterkt med nåtiden, samtidig som det ser ut til å komme fra en fremtid som allerede er forbi.”
Kongolesiskfødte Mujinga ble anerkjent for sitt hjemsøkende arbeid som ofte inneholder tekstiler i form av spektrale figurer og fremkaller en dystopisk fremtid. Hun får en separatutstilling på Berlins Hamburger Bahnhof neste år, som vil bli ledsaget av en publikasjon.
Lagde kunst av Kongo-tur
Norsk-kongoleseren får en separatutstilling på Berlins Hamburger Bahnhof neste år, etterfulgt av en publikasjon. Mujinga ble valgt til prisen, som tildeles årlig til kunstnere under førti, blant fire nominerte, hvor de andre er musiker og installasjonskunstner Lamin Fofana, samarbeidsfotografene Calla Henkel og Max Pitegoff, og konseptuell kunstner Sung Tieu.
Mujinga ble ifølge Oslo Kunstforening uteksaminert fra Konsthögskolan i Malmö i 2015. Hun bor og arbeider i Malmö, Sverige. Våren 2016 ble Mujinga tildelt et av Sveriges største kunstnerstipend, Fredrik Roos-stipendet, hvilket også sikret henne utstillingsplass på Moderna Museet i Malmö.
I utstillingen bruker kunstneren materiale fra egne reiser til Kongo sammen med blue screen, mobil-apper og iPhone i tillegg til å filme i HD kamera.
Sara R. Yazdani skrev for Artforum.com i 2018 og beskrev Mujingas kunst:
– Hun fremstiller en verden der taktile vesener og atmosfærer utvikler seg gjennom digitale teknologier til en fortsettelse av skjermene vi ruller gjennom hver dag.
Kvinnekomplimenter
I Catching Up (2017) lagde hun en videoloop som er projisert på fem MDF-plater som står lent mot veggen og skaper konkave projeksjonsflater. Filmen viser tre unge kvinner som gir hverandre både improviserte og oppleste komplimenter.
Kunstkritiker og masterstudent i drama og teater ved NTNU, Aksel Langum Øien, skriver i septemberutgaven av artscene.no:
– Mujingas verk som en del av et museums arkiv er et viktig poeng, for ofte glemmer jeg hvor bestandig en installasjon som dette faktisk også er. Det fremmer tanken om kunsten som avtrykk og historisk dokument. Slik kan en si at relasjonen mellom fotoutskriftene og Catching Up fremmer installasjonen som tidsvitne. Verket blir en refleksjon fra en epoke der menneskets sosiale praksis har endret seg fullstendig på svært kort tid. Et fysisk skråblikk på vårt sosiale landskap og kultur. Samtidig åpner verket opp for en dialog om digital representasjon, og særlig hos kvinner.