Foto: Privat
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
– Lesning skal være lystbetont, sier den ferske prosjektlederen til Utrop.
I tre år fremover skal hun lede Bærekraftsbiblioteket og visjonene er på plass. Målet er synliggjøre og videreutvikle innholdet i biblioteket. I tillegg skal hun utvikle og holde kurs i bruken av biblioteket og arbeide for å gjøre det bedre kjent, spesielt i skolen.
Koca har vært variert yrkeserfaring, men alle jobbene har hatt formidling til felles. Hun har undervist i 13 år og vært veileder for lærerstudenter. I tillegg til å ha utgitt to bøker, har hun vært journalist og redaksjonsmedarbeider ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).
Det tror hun styrket kandidaturet hennes til jobben.
– Jeg tror det er en fordel å ha flere “briller” når man jobber med formidling.
Lesere for fremtiden
Koca mener litteraturen er en ypperlig døråpner til refleksjon. Hvordan voksne kan skape rom for en litterær samtale i barns øyehøyde, er en av oppgavene hennes. På agendaen står kursing av lærere og samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken.
– Bærekraftsbiblioteket oppgave er å bevisstgjøre både barn og voksne. Lesesirkel, skriveøvelser og rollekort kan være nyttig verktøy og nøkler for å skape dialog og undring.
Mange forbinder FNs bærekraftsmål med klima, men Bærekraftsbibliotekets ansikt utad bedyrer at det er mye mer.
– Rasisme, barnefattigdom og psykisk helse er for eksempel andre dagsaktuelle temaer som dukker opp i bærekraftsmålene.
Flerspråklig litteratur
Da Bærekraftsbiblioteket skal nå ut til alle skolebarn, ser ikke prosjektlederen det som utenkelig at det kan favne minoriteter i større grad.
– Det er en interessant problemstilling og noe vi ikke kommer utenom. Vi ønsker mange flere bøker på samisk for eksempel.
Samtidig presiserer hun at det ikke er et uttalt formål, men et perspektiv hun har med seg. Arenaer hvor barn og ungdom kan oppleve og bli kjent med litteraturen er vel så essensielt.
– Å la barn snuse rundt i bokhyller på bibliotek kan være en spire til økt leselyst. Jeg tror at å lytte til en god historie også kan fungere som døråpner til den litterære verden.
Prosjektlederen slår derfor ikke bare et slag for Bærekraftsbiblioteket, men alle bibliotek rundt vårt landstrakte land.
– Det viktigste er at barn leser. Lesning kan være noe annet enn bøker. Tegneserier for eksempel, som jeg selv elsker.
Barnebokforfatter
Da Ayse var barn betød bøkene til Astrid Lindgren og Vigdis Hjort mye for henne. Tross lesegleden følte hun ikke at hun så seg selv i bøkene hun slukte.
– Litteraturen var for norske barn. Det var en helt fjerne tanke at jeg selv skulle bli forfatter.
Men da Ayse Koca fikk mulighet til å ta skjeen i annen hånd, gjorde hun det uten å blunke. Da Norsk Barnebokinstitutt utlyste plass for to studenter med “multikulturell” bakgrunn på Forfatterutdanningen, følte hun seg kallet.
– Da jeg så annonsen var jeg lærer i barneskolen og hadde ingen planer om å bli forfatter. Men jeg opplevde det som en beskjed om at jeg muligens kunne bidra med noe. I beste fall ville jeg utvikle meg innen skrivekunsten tenkte jeg og søkte.
I ettertid ser hun at det var noe av det beste hun har gjort, og i 2013 ble hun uteksaminert på bachelornivå.
– Det var fabelaktig å være student!
Resultatet av studiet ble boka Yoko Onur – Et balleliv, utgitt i 2015. Debutromanen ble en suksess og nominert til Brageprisen, Bokslukerprisen og Kulturdepartementets debutantpris.
– Det var helt uvirkelig å bli nominert til Brageprisen. Under prisutdelingen var favorittforfatteren min, Lars Saabye Christensen, tilstede og jeg ble helt starstruck, ler hun.
Debutanten trosset sjenansen og kom i samtale med idolet. Det viste seg at de begge deler en begeistring for Orhan Pamuks bøker.
– For meg som har et rikt følelsesliv på tyrkisk, er det fantastisk å få komme så tett på et så rikt og spennende persongalleri. Jeg tror det er billedgjøringen som fascinerer meg. Selv om jeg ikke har vært stedene han skriver om, så oppleves det kjent.
Koca anbefaler Snø som perfekt lektyre for den triste måneden november for den som lengter etter fjernere himmelstrøk. Selv har hun opparbeidet et herlig kjærlighetsforhold til hovedstaden vår takket være romanene til Lars Saabye Christensen.
– Men det er Drammen som er “hjembygda” mi, forsikrer hun.
Full av lovord
Direktør Kristin Ørjasæter i Norsk barnebokinstitutt mener Ayse Koca er riktig person til oppdraget.
– Hun er dedikert til barn og litteratur, hun kan skole og har en konstruktiv entusiasme som Bærekraftsbiblioteket vil nyte godt av. Vi er heldige som får henne som kollega i Norsk barnebokinstitutt, og Bærekraftsbiblioteket vil få utnyttet sitt potensial til glede for barn over hele landet, skriver hun i en pressemelding.
