Midlertidige ansettelser er bra for minoriteter

Nestleder i Fagforbundet Vestfold, Eddie Whyte, er uenig med meg i at minoriteter kan tjene på at det blir flere midlertidige ansettelser. Han mener at minoriteter vil tape på lettere adgang til midlertidige ansettelser. Ifølge Whyte vil en med minoritetsbakgrunn altså tape på å gå fra å være helt arbeidsledig til å gå inn i en midlertidig stilling. Whytes uttalelse er et meget godt eksempel på mitt poeng om at ledelsen i fagbevegelsen sitter langt unna hverdagen til personer med minoritetsbakgrunn som ikke er i arbeid. Disse menneskene har ikke den luksusen at de kan velge mellom fast eller midlertidig jobb. For mange handler det om å i det hele tatt ha en jobb. Man skal sitte ganske høyt ved bordet for å ikke skjønne dette.

Springbrett
For både kvinner og menn med minoritetsbakgrunn er det ofte helt avgjørende å få vist hva de er gode for. Det handler om å få en fot innenfor arbeidslivet. Dessuten vet vi at akkurat som skole er den beste arena for integrering av barn har arbeidsplassen den samme effekten for voksne. Whyte viser til forskning og erfaring fra andre land. La oss heller snakke om Norge. Forskning på norske forhold viser helt tydelig at midlertidige ansettelser er et springbrett til faste ansettelser. Jeg anbefaler «Økonomiske analyser, 5/2012» fra Statistisk Sentralbyrå.

Flere i arbeid
Fagbevegelsen representerer folk som har en jobb. Men vi skal også føre en politikk for dem som står uten jobb. En av de største samfunnsutfordringene vi har i Norge i dag, er at flere hundre tusen mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange av disse både kan og vil jobbe, og midlertidige ansettelser kan være et viktig springbrett. Med klare begrensninger i form av kvote på maksimal andel midlertidige, karantenetid for virksomheten etter endt oppdrag og begrensning på maksimal arbeidstid for midlertidige ansatte sikres det at faste ansettelser fortsatt vil være hovedregelen i norsk arbeidsliv.