Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
I går hadde den Oscarnominerte filmen Guled & Nasra festvisning på Film fra Sør-festivalen, etterfulgt av en samtale med regissør Khadar, SV-politiker Marian Hussein og komiker Jonis Josef.
Før festvisningen fikk Utrop møte regissøren, som kom til Finland som 16-åring:
– Familien min og jeg kom som krigsflyktninger, og oppveksten min var ikke problemfri, ofte preget av storsamfunnets fordommer. I Finland har vi kanskje den minste diasporaen av somaliere i de nordiske landene, sier Khadar som i dag bor både i Helsinki og Paris.
Filminteressert fra ung alder
I det lille somaliske miljøet Khardar vokste opp i var foreldrene tidlig oppmerksomme på å holde på somalisk språk og kultur.
– Jeg vokste opp med å høre de tradisjonelle fortellingene. Etterhvert som jeg ble eldre ble jeg mer interessert i fortellerkunst. Som ung begynte jeg også å bli filminteressert, og gikk på kino tre ganger i uken.
Khadar har aldri gått på filmskole, og kaller seg selv for “selvlært”.
– Jeg startet med å lære om historiefortelling. Så gikk jeg etterhvert over til å lage korte snutter, og så kortfilmer. Alt jeg vet om regissering har jeg lært selv.
Åpent blikk
Som somalier i diaspora har Khardar forsøkt både å holde på opprinnelsesidentiteten, og prøvd å ha et åpent blikk overfor andre kulturuttrykk.
– Siden jeg vokste i et mangfoldig samfunn er dette noe som kommer naturlig.
– Hvordan påvirker ulike identiteter deg som regissør?
– Å være åpen for et kulturmangfold har gitt meg mye. Jeg ser på film fra hele verden, fra finsk, nordisk og europeisk tradisjon, til indisk, øst-asiatisk og fra filmtradisjonen i de ulike afrikanske landene. Når man er vitne til så mange ulike kulturuttrykk gir det nye perspektiver, spesielt hvis man er på utsiden.
En film om hverdagskjærligheten
Guled og Nasra ble spilt inn i Djibouti og er den første spillefilmen til Khadar. Filmen er også historisk som Somalias første Oscar-kandidat.
I filmen møter vi Guled og Nasra, et lykkelig par som bor rett utenfor Djibouti med tenåringssønnen Mahad. Guled jobber med å gravlegge døde mennesker og får dårlig betalt. Når Nasra blir syk og får beskjed om at hun trenger en nyretransplantasjon, blir familiens situasjon desperat: Operasjonen koster like mye som Guled tjener i løpet av et år.
– Filmen har flere fortellinger i seg. Hovedpersonene er i likhet med mange somaliere krigsflyktninger. Så handler det også om vennskap, og familiekjærligheten i hverdagslivet.
En somalisk familiefar som gjør alt for familien
Filmen ble spilt under filmfestivalen i Cannes tidligere i år, noe som medførte stor medieoppmerksomhet for Khadar.
– For somaliere har filmen vist seg å være viktig, først og fremst grunnet handlingen og fremstillingen av karakterene. I vestlig film har somaliere som oftest blitt portrettert som krigsherrer eller pirater. Her ser vi en vanlig oppofrende familiefar, som ville gjort alt for familien sin.
Kandidaturen har gjort somaliere, både i og utenfor landet, ganske stolte. For Khadar var det likevel noe annet noe som gjorde stort inntrykk.
– Jeg fikk nyhetsreportasjer om at en av Mogadishus store kinoer åpnet igjen etter 30 år for å vise filmen. Flesteparten av de som gikk for å se filmen var folk under 30, folk som ble født i årene under og etter krigen, og som ikke husker landets kulturliv før krigen.
Et blikk innenfra
For somaliere er det viktig å ha en film gjort med somalisk blikk, hevder han.
– Jeg tenker det er viktig å bryte med de negative stereotypene man har i Vesten av somaliere, og som vi får servert i film og på TV. Jeg klarer ikke å relatere til disse gale fremstillingene. Så handler dette også om kjærlighet, og det er jo utrolig fint å se at en kjærlighetsfilm kan nå hele veien til Oscar.
Selv tenker regissøren at det å lage filmen er den fremste prisen.
– Å ha nådd så langt har vært stort, spesielt med tanke på at dette er mitt første spillefilm. Selvsagt er det å få en Oscar-kandidatur enormt, for det er spesielt at en ekte somalisk filmfortelling kan fange så stor interesse både i og utenfor de somaliske miljøene.
