Foto: Bjørn Lecomte
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Utgivelsen skal være en annerledes eventyrbok, ifølge forlaget som ønsker å skape en bevisstgjøring om jenters situasjon.
– Fortellingene vi vokser opp med, er med på å forme oss. Og språket vi omgir oss
med, påvirker valgene vi tar. Derfor kan jenter hamle opp med djevelen, prinsesser redde prinsesser, og det er prinseføtter som passer i gullskoen. Det er ingen som blir målbundet, og ingen som blir giftet bort, ifølge en pressemelding.
Ulven, Rapunsel, Keiserens nye klær og Piken med svovelstikkene er blant eventyrene som er valgt.
Kvinnefokuset i de omskrevne versjonene er motivert av at jenter blir møtt med ord og holdninger som holder dem tilbake.
– I Norge betyr det kanskje at du ikke velger realfag på skolen, mens i et annet land kan det bety at du må gifte deg og slutte på skolen. For der barn ikke har det bra, har jenter det verst.
Hentet inspirasjon fra Malala
Norsk-pakistanske Mahmona Khan var en de 12 forfatterne som var med på å lage eventyr med ny vri.
– Jeg tenker boken ble fin, og for meg var dette en givende og morsom opplevelse. Redaktør Helene Uri og forlaget synes det var aktuelt å få gjort. I eventyrene er konger blitt til dronninger, og prinser blitt til prinsesser, sier Khan til Utrop.
Khan lagde en egen versjon av Rapunsel, hvor hun hentet inspirasjonen fra den pakistanske menneskerettighetsforkjemperen Malala Yousafzai.
– Jeg lot meg inspirere av Malala for å vende på historien og bryte opp med den tradisjonelle normen. For meg ble hun en metaforisk skikkelse. Heksa er også blitt gjort om til troll. I tillegg endret jeg fokuset i Rapunsels historie til å handle mer om skole og utdanning. I min versjon har Rapunsel lyst til å lese bøker, noe hun ikke får lov av trollene.
Kamp mot kunnskapshindre
Khan viser til at Rapunsels situasjon finnes i det virkelige liv, for jenter og barn i store deler av verden.
– Spesielt gjelder dette jenter. Trollene som plasserte Rapunsel i tårnet, og ikke ville at hun skulle lese bøker kan sammenliknes med de konservative mennene som ikke ville at Malala og andre jenter skulle ta utdanning.
I Khans eventyr blir Rapunsel reddet av en prinsesse. Etter hvert setter de ut på ferd for å bygge flere skoler, og ta opp kampen for utdanning.
– Trollene representerer på en måte frykten for at jenter og kvinner skal få utdanning og skaffe seg makt. Enkelte steder er det ingen selvfølge at jenter skal gå på skolen, eller lese pensum som enkelte mener er feil for kvinner. Og det gjelder ikke bare land i Sør. Vi ser blant annet nylig i USA, at flere steder har forbudt bøker om rasisme. Ved å kutte ned på litteratur og kunnskap fratar man muligheten til å bli opplyst.
Ikke kun et jenteproblem
Tenker man helhetlig handler dette om sensur, og ikke bare om kjønn, sier forfatteren.
– Vi ser det i ulike deler av verden, hvor enkelte radikale krefter prøver å få gutter og jenter til å gå på religiøse istedenfor akademiske skoler.
– Hvor viktig har det vært for dere som forfattere å ta tak i stereotyper?
– Oppdraget fra Plan var jo å snu på stereotyper knyttet til kjønn, og ikke minst se på mulighetene hvordan man kunne modernisere eventyrene. Vi har blant annet gjort noen morsomme vri, og brukt referanser til moderne teknologi
Unge, barn og voksen er tiltenkt som målgrupper for eventyrene i ny format.
– Jeg tror disse er relevante for alle, selv om det er viktig for jenter og barn å kunne se seg selv i en ny rolle, som de sterke.
Uenighet om representasjon
Khan ser også at mange samtidig kan si seg sterkt uenige i å endre tradisjonelle eventyr med et tradisjonelt kjønnsrollemønster.
– Jeg har sett debattråd i anledning presentasjonen hvor enkelte har sagt at eventyrene bør beholdes som de er, og at de ikke skal endres for å være mer politisk korrekte og “i samsvar med samtiden”. Vi lager jo egentlig bare nye versjoner av de samme historiene.
Khan trekker her paralleller til den nye Hollywood-versjonen av “Askepott”, med cubansk-amerikaneren Camilla Cabello i hovedrollen, og en svært mangfoldig besetning.
– Selv har jeg merket at filmen har fått mye slakt fra ulike anmeldere. Kanskje har det å gjøre med at man har snudd alt så kraftig, slik at hvite var underrepresentert, og det muligvis har provosert mange. I filmen har også Askepott sine egne karriereplaner, slik Rapunsel har i min eventyradaptasjon.
Representasjon som politisk korrekt?
– I filmer som den nyeste James Bond, blir 007 til en svart kvinne. Hvorfor tror du ulik representasjon knyttes til politisk korrekthet?
– For et publikum som er vant til å se en viss form for representasjon er det å se et skifte noe som er uvant, noe som vil for enkelte skape en negativ reaksjon. Samtidig er samfunnet og verden i endring.
Khan forteller at hun synes det er tøft og modig at man begynner å ta disse valgene, selv om det kan virke provoserende.
– I virkeligheten er det ikke usannsynlig at en etterretningsagent er en kvinne med afro-britisk bakgrunn. Kun fordi man tar det vekk fra TV, film eller litteratur så betyr det ikke at dette ikke finnes, og ikke skal kunne gjenspeiles. Endringer er vanskelige, men vi må dit, forteller hun.
Khan sier at vi nesten bare må tåle at noen synes det er for “politisk korrekt” at man har større representasjon i film, TV og litteratur på etnisitet og kjønn, legning og funksjonsgrad.
– Gjenspeiling av ulike samfunnsgrupper, særlig underrepresenterte grupper, og blant annet jentenarrativ i eventyrfortellinger, handler om gjenspeiling av virkeligheten.
