– Jeg har klienter fra hele verden, inkludert etniske nordmenn. En del kommer til meg fordi jeg er muslim og har utenlandsk bakgrunn. Men det viktigste er alltid kjemien og tilliten mellom terapeut og klient, sier Zaeem og smiler.

Coachen er hjemme med en forkjølelse og har derfor god tid til å snakke med Utrop. Livsverket sitt har hun valgt å kalle Alhyia, det arabiske ordet for livet. Logoen er formet som en dervisj. Det åndelige aspektet er viktig for Sammia som er dypt inspirert av sufismen og jobber bevisst med pust og meditasjon i behandlingene sine.

– Jeg sitter ikke med fasiten. Det er det klientene mine som gjør. Min oppgave er å skape rammer for nok ro til å finne svarene. Ofte handler det om å bryte negative tankemønstre.

– Det er lettere å snakke om følelser på morsmålet

Å sette ord på følelser er en vanlig utfordring for folk flest. Ekstra ille er det hvis man ikke kan ordene og begrepene for emosjonene.

– Det er lettere å snakke om følelser på morsmålet sitt. Det merker jeg på klientene mine som er 60 pluss. Med eldre, pakistanske damer snakker jeg for eksempel punjabi. Jeg tilpasser meg klientene mine i den forstand at jeg legger meg på deres språklige nivå. Det kan være at jeg ikke snakker i fulle setninger.

Trygghet er nøkkelordet mellom terapeut og klient, hevder Zaeem.

– Jeg gjentar til de er helt sikre på at jeg har forstått dem.

Ensomhet blant eldre med innvandrerbakgrunn

En norsk studie som ble gjennomført under pandemien fant at personer med innvandrerbakgrunn var mer sårbare for å oppleve psykiske plager. Dette skrev FHI i oktober. Eldre mennesker over 75 år av begge kjønn rapporterte en liten økning i ensomhet.

– Mennesker som sliter med det norske språket og har lite nettverk, kan ofte være ensomme. Selv om de har en familie rundt seg. Dette påvirker den psykiske helsa deres. En del bærer på mye frustrasjon, men på grunn av språklige utfordringer klarer de ikke å formidle dette.

Terapeuten mener det hjelper at klienten opplever at de blir forstått.

– Er ensomhet et like stort tabu i innvandrermiljøer som i majoritetssamfunnet? 

– Jeg vet ikke. Det kan være at mange ikke forstår begrepet ensomhet. Spesielt når de er omringet av familien sin. Vi kan i utgangspunkt tenke at alle i samfunnet ikke forstår hva ensomhet er. Det er et nytt og moderne begrep.

Zaeem mener noen tror at ensomhet betyr å være alene. Det kan føre til at man leter etter en fortrolig venn eller en person å dele problemene sine med, men det i seg selv er ikke nok med å fjerne følelsen av ensomhet.

– Derfor er det vanskelig å svare på om ensomhet er tabu i innvandrermiljøer. Å innrømme ovenfor seg selv at man er ensom når man har folk rundt seg, kan være tøft. Spesielt når man begynner å sammenligne seg med andre. Det kan føre til utakknemlighet.

Følelsen av å mangle noe, er en tankegang terapeuten ser hos klientene sine.

– Å tenke veldig negativt på alt vi omringer oss med, kan være tegn på depresjon. I verste fall kan en slik tankegang dominere livet vårt. Hvilket også kan føre til ensomhet. Lavt selvbilde og manglende selvtillit er ødeleggende for et menneske.

Å snu et destruktivt tankemønster er noe coachen hjelper klientene sine med.

– Vi kan ikke alltid forandre det vi lever i, men vi kan endre måten vi lever med det som skjer rundt oss. Det er tankene som styrer oss, men de gangene vi klarer å styre tankene våre, så er livet helt topp, sier Zaeem og ler.

Meditasjon som metode

Etter en kartleggingssamtale pleier terapeuten å stille åpne spørsmål.

– Min jobb er å hjelpe klientene med å sortere tankene sine. Svaret sitter klienten på selv. Men løsningen kan ha forsvunnet i stresset klienten opplever.

Meditasjon hører med i behandlingstilbudet hennes. Terapeuten mener at meditasjon er helsefrembringende.

– Det negative tankekjøret kan bidra til at folk glemmer å ta vare på helsa si. De klarer ikke å slappe av i kroppen. Man kan ofte se at klienter er stive og triste i kroppen. Men med en gang de legger seg på behandlingsbenken og får slappet av i kroppen fra topp til tå med en guidet meditasjon, blir kroppsspråket positivt endret. Senere uttrykker klientene mine at de synes det er en deilig opplevelse.

De positive tilbakemeldingene fra klientene gir behandleren mer energi.

– Jeg blir så glad når klientene mine sier at de føler seg lettere.

– Vi skal ikke bruke brystet til å puste, men magen

For terapeuten er det nødvendig å utelukke medisinske årsaker til nedstemthet og manglende energi. Derfor spør hun alltid om klientene har sjekket seg hos legen først. Om både lege og medisinske prøver avviser at det er noe fysisk galt, begynner hun prosessen.

– Jeg kan for eksempel spørre hvordan de har det hjemme eller på jobben. Om hvordan hverdagen deres forløper seg.

Hun opplever at ikke alle klienter har like mye bevissthet rundt eget stressnivå. Terapeuten utelukker heller ikke at det kan ligge i underbevisstheten eller være hendelser fra barndommen som plager klienten.

– Bruker du samme metode for mennesker som har opplevd store traumer også?  

– De som kommer til meg har ikke opplevd store traumer, men forteller at de har vondt i kroppen. Kroppen og kroppsspråket forteller mye. Dagen man klarer å bli kjent med kroppen sin, klarer man også å bearbeide mange av problemene.

Terapeuten trekker frem pusten som et virkemiddel for å dempe indre stress og uro.

– Pust er lys fra Gud. Vi kan lindre mange smerter i kroppen ved å puste riktig. Vi skal ikke bruke brystet til å puste, men magen. Se på babyer, pleier jeg å si, se hvordan de puster. Jeg lærer klientene å puste gjennom nesa, ned i magen og ut.

Sinnemestring

Flere personer som tar kontakt med Sammia, sliter med å ta kontroll på sinnet og raseriet. Også på dette området mener terapeuten at pust kan virke lindrende.

– Ved å ta kontroll på pusten i situasjoner hvor sinnet blir trigget, roer personen seg ned og åpner opp for at vedkommende kan tenke seg om situasjonen kan løses på andre måter enn å bli sint.

– Hvor kommer sinnet fra? Er det fra en følelse av å miste kontroll?

– Det kan være mange grunner til at kvinner og menn er sinte som voksne. Mye kan ligge i barndommen. Ett eksempel er når barn vil ha sin vilje i barndommen så får de dyttet på sin vilje på andre ved å vise sinne eller skrike. Det kan ligge i det ubevisste at dette er en metode som virker.  Derfor må vi “omprogrammeres” som voksne. Lære oss å sette ord på følelsene og se om vi kan løse det på en annen måte.

– Vi må skille mellom grensesetting og negativ sosial kontroll

Som coach møter Zaeem ingen klienter som strever med negativ sosial kontroll. Likevel er hun kjent med tematikken fra tidligere arbeidsforhold. Hun fremholder dialog som essensielt mellom generasjonene.

– Jeg påstår ikke at negativ sosial kontroll ikke finnes, for det gjør det. Men ikke alt er negativ sosial kontroll. Vi må skille mellom grensesetting og negativ sosial kontroll. Det er ikke alltid at ungdom forstår selv hva som er best. Så lenge foreldre og ungdom ikke kommuniserer, blir det umulig å forstå hverandre.

Fremfor handlingsplaner bør fokuset rettes mot hvordan man kan hjelpe familier til å kommunisere bedre med hverandre.

– En del ungdommer misbruker begrepet negativ sosial kontroll når de ikke får viljen sin. Foreldre gir seg fordi de frykter barnevernet.

Familieterapeuten mener at samfunnet bør være forsiktig og varsom med et ensidig fokus på negativ sosial kontroll. Hun ser en fare for at foreldre kan kvie seg for utøve foreldrerollen med tydelig grensesetting.

– Alle foreldre vil det beste for sine barn. Men det betyr ikke at det er det beste for barnet. Foreldre har ikke fasiten på hvordan livet skal leves. Derfor er det så viktig å ha dialog og god kommunikasjonen med hverandre. Har man det, klarer man å komme til enighet slik at begge parter blir fornøyde. Følelsen av å bli styrt eller kontrollert blir dermed minimert, hevder terapeuten.

Roller gitt av media og underholdningsbransjen

– Barn og ungdom elsker å leve i roller. Når barn og ungdom ser og leser mye om negativ sosial kontroll, vil de oppleve at det er rollen for dem, påstår Zaeem.

– Media og myndighetene må støtte foreldrene også. Det er også viktig å utvide hva ungdom, minoritetsungdom, står ovenfor av utfordringer og ikke ha ensidig fokus på negativ sosial kontroll.

– Det skrives ganske lite om seksuelt misbruk i innvandrermiljøer i media. Det forekommer sikkert like ofte der som i den øvrige befolkningen. Hva kan grunnen være?

– Jeg vet ikke. Jeg møter ingen som snakker om det i jobben min. Det kan være at hjelpeapparatet ikke klarer å fange opp de sakene. Eller at det er for stort fokus på negativ sosial kontroll slik at andre problemer “forsvinner”.

Terapeuten er opptatt av å bryte ned barrierer og unngå å sette hverandre i bås.

– Det viktigste er å oppheve ideen om at minoriteter har en type utfordringer, og det er negativ sosial kontroll. Majoritetsungdom har utfordringer med festvoldtekt og incest, men aldri negativ sosial kontroll. En slik svart-hvit tankegang er ingen tjent med.