Foto: Intisar Mohammed
Arshad Jamil møter hver dag elever som ønsker å forbedre seg og gjøre litt ekstra for å få bedre resultater på skolen gjennom sin bedrift Ungdomsakademiet. Han råder lærerskolene i Norge til å se på hvordan Politihøgskolen velger ut studenter.
Politihøgskolen har personlig egnethet som et kriterium og har et omfattende opplegg for å teste kanidatene. Politihøgskolen har, i tillegg til karakterkrav, gruppeoppgaver og intervju som blir gjort av en opptaksnemnd som blant annet består av psykologer. Alt dette til sammen avgjør om du er egnet kandidat og kommer inn på skolen.
– Jeg mener lærerutdanningen har mye å lære av hvordan Politihøgskolen gjør det. Et viktig kriterium for opptak til lærerutdanningen bør være evnen til formidling. Formidling er en egenskap og ikke en faglig kvalifikasjon. En opptaksprøve til lærerutdanningen må derfor legge vekt på personlig egnethet, mener Jamil.
Engasjement viktig
Jamil er sivilingeniør og har jobbet som lærer. Dessuten har han over ti års erfaring som IT-konsulent. I 2011 startet han bedriften Ungdomsakademiet, som blant tilbyr leksehjelp.
– Gode formidlingsevner hos lærerne er alfa og omega. Formidlingsevne og engasjement er avgjørende for elevenes læring, men er noe som bare i begrenset grad kan læres på skolebenken. Det handler i stor grad om personlighet. Det holder ikke å være god i fag for å bli en god lærer.
Jamil mener jobben lærere gjør, er så viktig for samfunnet at vi må være villige til å tenke nytt rundt hvordan vi rekrutterer lærere.
Høyre: – Videreutdanning er svaret
Henrik Asheim er medlem i Kirke-, utdannings og forskningskomiteen på Stortinget for partiet Høyre. Han gir ikke direkte støtte til forslaget om opptaksprøver.
– Høyres mål er å løfte statusen for læreryrket og å sørge for at enda flere har lyst til å bli lærere. Det er viktig fordi det aller beste verktøyet for at flere elever skal lære mer er at de møter en faglig oppdatert lærer som også kan lære bort på en god måte, skriver han i e-post til Utrop.
Han mener et av Høyres viktigste tiltak i regjering er å prioritere videreutdanning for lærerne, i det han beskriver som “tidenes videreutdanningsløft”.
– I tillegg skal vi gjøre om lærerutdanningen til en femårig, praksisnær masterutdanning. På den måten håper vi å kunne øke rekrutteringen og sørge for at lærerne får en enda bedre utdanning før de skal ut i klasserommet, skriver han.
Frp: – Ressurskrevende
Frp gir heller ikke entydig støtte til forslaget fra Jamil, men mener opptaksprøver i prinsippet er en god ide.
– Jeg skulle gjerne gått for både intervju og tester før en ble tatt opp på lærerskolen. Dette er imidlertid ressurskrevende, og vanskelig å få til i praksis i dag, skriver Bente Thorsen i en epost til Utrop. Hun er medlem av Kirke- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Frp.
– Opptaksprøver er i stor grad den måten Finland plukker ut hvem som skal få ta lærerutdanning. De har langt flere søkere til utdanningen, og søkerne har mye høyere karakterer enn det de har i Norge.
Selv om Finland har intervjuer, tester og høye karakterkrav, oppnår ikke alle lærerstudentene å få bli lærer, påpeker Thorsen.
– Hvem som egner seg til å bli lærer, avgjøres i løpet av det siste året av utdannelsen. Da har studentene underveis i utdanningen vært utplassert i praksis i skolen, og i tillegg blitt grundig evaluert underveis. De som ikke blir kvalifisert som lærere får arbeide som assistenter i skolen.
Frp vil at lærerstudenter skal få hyppig tilbakemelding og bli evaluert i hele utdanningsløpet.
– Også i dag blir en mengde lærerstudenter anbefalt til å slutte i studiet på grunn av uegnethet. Selv om disse ikke anses til å være pedagogisk egnet til å undervise en klasse så er Frp positive til at de kan få prøve seg som assistenter i en klasse.
