Foto: Det norske Wergelandsenteret
– Jeg skal voldta deg i morgen klokka ni. Skal vi møtes hjemme hos deg??? – Vi vil ikke ha deg her, hold deg i ditt eget land og ødelegg det, ikke landet vårt!!!» – Du er en dum ****. Mora di er en hore og faren din en voldtektsmann.
Slik kan hatefull tale, såkalt hatprat, se ut på Internett. Eksemplene er hentet fra “Bookmarks – håndbok for forebygging av hatprat på nettet gjennom menneskerettighetslæring”, som er utgitt av Europarådet. Den ble nylig oversatt til norsk av Det europeiske Werglandsenteret. Håndboken retter seg særlig mot lærere og andre som ønsker å forebygge mobbing og hatprat på nettet.
– Vi er veldig glade for at vi har fått oversatt Bookmarks til norsk. Vi ser på håndboken som et viktig verktøy som kan brukes i klasserommet for å forebygge hatprat på nettet, sier Zakia Akkouh, som er prosjektkoordinator i Wergelandssenteret.
Akkouh er en av dem som har arbeidet med å få oversatt og gitt ut Bookmarks i Norge, og nå holder hun kurs for skoler som ønsker å ta den i bruk i undervisningen. Den foreligger på mange europeiske språk og er en del av Europarådets kampanje No Hate Speech Movement.
– Må inn på læreplanen
Både Akkouh og sjefen hennes ved Wergelandsenteret, Claudia Lenz, mener rasisme i bred forstand bør inn i læreplanen.
– Skolen er den viktigste arenaen for å bekjempe dette. Men den enkelte skole bør selv få kartlegge hvilke utfordringer de sliter med. Noen steder er det fordommer mot muslimer, andre steder jøder eller romfolk, sier de til avisen Vårt Land.
Den norske versjonen av Bookmarks ble ferdigstilt i februar i år.
– Hittil har vi holdt fire kurs for lærerstaben og ledelsen på ulike skoler. I tillegg til det har vi arrangert et heldagskurs i samarbeid med Utdanningsforbundet, der vi gikk mer i dybden på både tematikk og menneskerettighetslæring som tilnærming.
Gir råd til skoler
På kursene går Akkouh gjennom hva hatprat er, hvorfor hatprat er en utfordring sett fra et menneskerettighetsperspektiv og hvordan skolen kan jobbe med problematikken.
– Vår rolle er å gi skoler som ønsker å jobbe med denne utfordringer konkrete verktøy og råd om hvordan de kan gjøre det. Bookmarks har fokus på å styrke ungdom som aktive aktører heller enn å beskytte dem mot hatprat, og de fleste lærere ser fort nytten i denne tilnærmingen, sier hun.
Alvorlig problem
Den som leser Bookmarks, vil i tillegg til mange konkrete øvelser, oppgaver og råd finne forskning og statistikk som gir en innføring i hva hatprat er og omfanget av det. Man kan blant annet lære om Simon Wiesenthal-senterets årlige Digital Terror & Hate Report fra 2011, som registrerte 14 000 «problematiske sosiale nettsteder, nettfora, blogger osv, bygget på hat som subkultur» (opp fra 11 500 året før).
Man kan også lese om firmaet Websense, som hevder å ha oversikt over rundt 15 000 nettsteder for «hat og militant aktivitet». Ifølge Websense tredoblet forekomsten av rasisme, hat og militante nettsider seg i løpet av 2009.
Europarådets nettundersøkelse i forbindelse med No Hate Speech-kampanjen i 2012 viste at 78 prosent av de spurte jevnlig støter på hatprat på nettet. De tre vanligste målgruppene for hatprat var lesbiske og homofile (70 prosent), muslimer (60 prosent) og kvinner.
Farlig normalisering
Akkouh sier til avisen Vårt Land at hun tror den harde nettdebatten bidrar til at vi blir vant til en annen omgangsform.
– Nettet bidrar til å normalisere ting vi aldri ville sagt ansikt til ansikt, sier hun til avisen.
Hun mener det er på tide å avmytifisere internett.
– Det er jo bare en del av den samme offentligheten. Forskjellen er at hatprat kan ha et nærmest ubegrenset publikum på nettet.
