Skribent og miljøverner: – Alle land er verdifulle på sin måte

I løpet av sine 50 år har han vært i 54 land, og har inntil helt nylig regnet seg som buddhist, men har gjennom langvarig bønn og meditasjon den siste uken snudd og gått helt tilbake til røttene.

– Selv har jeg gått mange år på søndagsskole, både i Norge og England og jeg søkte meg tilbake.

Selv har han norsk mor og tyrkisk-kypriotisk far. Backe er født i London, og delvis vokst opp i London, Northampton og Holmestrand.

– Etter hvert som mors foreldre ble eldre og trengte hennes hjelp og nærvær, så vi mulighetene til å flytte til Norge. Ofte har vi likevel vært på besøk i Storbritannia, fordi det er her flesteparten av fars familie holder til.

For Backe var det største kultursjokket nordmenns reserverte holdning.

– Selv om det kun er hundre mil som skiller de to landene, og man har hatt lange historiske forbindelser, er nordmenn og briter nokså kulturelt forskjellige. For meg virket nordmenn langt mer innadvendte. Briter kan fort finne på å snakke med fremmede enten det er på puben eller på bussholdeplassen.

Frigjorte tyrkiske kvinner

Han har vært to ganger i farens opprinnelsesland, og besøkt Kypros` hovedstad Nicosia, som er Europas eneste gjenværende delte hovedstad.

– Går man rundt så minner det mye om Berlin før murens fall. Skal man krysse fra den ene til den andre siden, så er det som å komme til et nytt land.

Sist gang Anthoni var der, var rett før pandemien for å besøke familie på farssiden.

– For meg var det en spesiell opplevelse. Tyrkisk-kypriotene virker langt mer liberale, vestlige og frigjorte enn man skulle tro. Jeg merket at folk var ofte på café eller bar, var mer reserverte i forhold til religiøs praksis, og kvinner kunne gå på byen med venninner.

For Backe er det samtidig mye som skal til før ting endrer seg i den etnisk delte nasjonen.

– Kypros-konflikten er en glemt konflikt, selv om det er visse likhetstrekk i forhold til Israel og Palestina. Enorm mistillit og mye hat mellom de to etniske gruppene eksisterer. Jeg ser ingen løsning på lang sikt, fordi verken tyrkiske eller greske politikere vil finne frem til en løsning. Tyrkisk-kypriotene har ingen anerkjennelse, og er også isolert av det internasjonale samfunnet.

Miljøverner

Backe er svært opptatt av miljøvern, og at forbruket må ned.

– Vi i Norge kunne uten problemer minst halvert forbruket uten at det går utover levestandarden. Hvis man for eksempel tar for seg verdens tekstilindustri så er den anslått til å stå for ikke mindre enn 10 prosent av det totale årlige globale karbonutslippet.

I hans øyne er den eneste muligheten for å redde livet på jorden å begynne å fase ut olje, kull og gassindustrien øyeblikkelig.

– Løsningen for å dekke det enorme energivakuumet som oppstår er å straks bygge ut kjernekraft i massiv skala, inntil verden på sikt fullstendig kan dekke energibehovet gjennom å gå over til mer grønn energi.

Kjemper for Langøya

En annen sak som opptar Backe i stor grad, er det giftige avfallsdeponiet på Langøya i Holmestrand kommune.

– Grunnen til at jeg er spesielt opptatt av dette er blant annet fordi jeg bodde i Holmestrand fra jeg var ni til jeg var cirka 30 år. Som barn besøkte jeg også ved flere anledninger øya når vi var ute på fjorden.

Han mener bestemt at det finnes bedre løsninger enn det Gjelsten og NOAH bruker ved å resirkulere deler av avfallsmassene.

– Jeg ser heller ingen grunn til at Norge skal påta seg store deler av Europas avfallsproblemer når vi attpåtil gjør en slett jobb. Her har jakten på størst mulig profitt gått foran miljøhensyn i altfor, altfor mange år, og det er nå på høy tid å snu.

Går sine egne veier

Skribenten har brukt livet til å gå sine egne veier, og reise jorden rundt, før han en periode ble sammen med en katolsk peruansk kvinne, og stiftet familie.

– Egentlig har jeg ingen formell høyere utdanning annet enn videregående, et år på skrivekunstlinja på Nansenskolen og kurs innenfor blant annet juss og saksbehandling. Jeg har levd, reist og jobbet som alt fra maler, konsulent, saksbehandler, frilansjournalist, forfatter og som assistent i helsevesenet.

Å “lære litt her og der” er en levemåte som flere burde prøve ut, mener han.

– Å kunne stadig holde meg på et slikt stadium har vært viktig. Jeg tenker det ikke finnes et A4-format, og at alle burde følge sitt hjerte og gå sine egne veier, enten det handler om utdanning eller jobb.

– Vi har ting å lære av andre kulturer 

Gjennom sin peruanske eks-partner ble også Backe kjent med den latinamerikanske kulturen, og har også bodd i Lima.

– I Latin-Amerika så jeg mye godt og vondt. Familiekulturen på den ene siden, men også volden og korrupsjonen på den andre. Inntrykket jeg satt med var at folk var mest opptatt av sin familie og vennekrets, og at man dermed ikke vier nok oppmerksomhet til samfunnsproblemene som finnes.

Ellers ser han det som viktig å være åpen og ikke-generaliserende i møte med nye land og skikker.

– Alle land og kulturer er verdifulle på sin måte, samtidig som det finnes både positive og ikke fullt så positive sider. Selv om man har ulik bakgrunn er det mer som forener enn det som skiller oss. Er det en ting jeg har lært av mange års reise og selvutvikling er at Norge, selv om vi hevder oss i livskvalitet, og sosial og økonomisk utvikling, så har vi ting å lære av andre kulturer, og at vi ikke er best på alle områder, avrunder han.