Negar Bajoghli: – Jeg følte at jeg måtte gjøre noe

Moriabevegelsen – for barn på flukt (tidligere Evakuer barna fra Moria) arrangerte søndag 28.november en markering foran Stortinget. Denne gangen taler de for alle barna på flukt i et kaldt Europa.

En av ildsjelene i Moriabevegelsen er Negar Bajoghli. Da hun så det som skjedde i Moria flyktningleir ble hun aktivist.

– Jeg så det i min egen stue

– Da jeg så menneskene som bodde i iskalde telt og ikke hadde det bra i det hele tatt, ble jeg opprørt, sier Bajoghli.

Først tenkte hun at det sikkert er en midlertidlig situasjon og at noen hjelper dem. Da hun fant ut at de ikke får noe hjelp, tok hun grep.

– Først undersøkte jeg hva regjeringen vår gjør for å hjelpe til, og da jeg fant ut at de gjør lite, prøvde jeg å finne ut om det er noen som demonstrerer og viser sin motstand mot at mennesker behandles på den måten.

På den tiden hadde Bajoghli et fem måneder gammelt spedbarn selv. Hennes eldste datter var 1,5 år gammel.

Det gjorte inntrykk på småbarnsmoren da hun så levekårene til barna i flyktningleiren.

– Jeg klarte ikke å sitte å se på at folk ble behandlet på den måten. Jeg kan språket til disse menneskene. Når jeg ser innslag fra flyktningleirer på TV, hører hva de sier og det blir nært, sier menneskerettighetsaktivisten.

– Da jeg skiftet bleier lurte jeg på om de har bleier og rent vann, og mat.

Hun tok kontakt med organisasjonen Dråpen i Havet. Dermed var hun i gang.

– Jeg så konsekvenser av politikken på TV-skjermen i min egen stue. Jeg så hva barna nektes og hva barna utsettes for, sier Bajoghli.

– Før var det større fokus på barns rettigheter

Moria var den verste flyktningleiren da de startet demonstrasjonene. Nå er situasjonen ved den polske grensen også noe som engasjerer Bajoghli.

– Vi demonstrerer mot politikerne som ikke tar ansvar for brudd på barnekonvensjonen.  Politikerne er for opptatt å verne om grensene sine, men ikke like opptatt av barn som sulter og fryser, påpeker Bajoghli.

Bajoghli mener at det var større fokus på barns rettigheter og beskyttelse tidligere.

– Jeg synes at det er hårreisende at alle snakker om Polens rett til å forsvare grensen. Man må adressere situasjonen disse menneskene er i og vise at man tar avstand fra den måten menneskene behandles på. Overgrep skjer på både hviterussisk og polsk side.

Hun mener at man ser ikke sitt eget ansvar i en felles løsning.

– Det som skjer nå er konstante brudd på menneskerettigheter, sier hun.

Vokst opp med medmenneskelige verdier

Bajoghli bor i Hamar og barna hennes er nå to og fire år gamle. Hun er utdannet sosionom og jobber som sosialarbeider på et NAV jobbsenter for ungdom.

– Ungdommene og jeg prøver sammen å finne veien ut i den store verden. Jeg har et veldig rolig hverdagslig liv – akkurat som alle andre.

Bajoghli lærte hjemmefra at man skal sørge for at alle har det bra og stå opp for verdiene og prinsippene sine. Negar Bajoghli er født i Iran og kom til Norge i 1989 med foreldrene sine. De kom som kvoteflyktninger. Hun vokste opp i Nord-Norge.

– Det kommer ikke gratis, du må kjempe for det, det har jeg lært av mine foreldrene.