Foto: Claudio Castello
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Starten på prosjektet var at en av de unge kvinnene ble kjent med en eldre irakisk dame som var helt alene i Norge etter ektemannens bortgang.
– Her snakker vi om en eldre dame som hadde svært nedsatt bevegelsesevne. Hun var helt avhengig av andre mennesker i de siste leveårene sine. Hun hadde kommunal hjemmehjelp, men verken hygienen i hjemmet eller det sosiale var tilfredsstillende. Og her kom vi på banen, forteller Hayat.
Startet på Facebook
Kvinnen gikk nylig bort. Men jentenes frivillige innsats ble viden kjent gjennom jungeltelegrafen og på sosiale medier. For to måneder siden bestemte de tre unge kvinnene for å bli hjemmehjelper og samtalepartnere via Facebook, hvor de har en egen gruppe som de kaller Hjemmehjelp for eldre. Den har allerede mer enn 1000 medlemmer.
Vi ser at det er mange som får en ensom alderdom.
– Nå tar vi imot ymse forespørsler om hjemmehjelp og sosial kontakt. Vi ser at det er mange eldre, både etnisk norske og med minoritetsbakgrunn, som får en ensom alderdom. Vi har et sterkt ønske om å ta tak i dette, sier Hibo.
Ser dere på dere selv som et supplement til offentlig hjemmetjeneste?
– Vi føler i hvert fall vi har noe å bidra med, både på kultur- og kommunikasjonsbiten.
Åpne for alle religioner
Alle de tre unge kvinnene har muslimsk bakgrunn, og er sterkt troende. De ønsker for eksempel ikke å bli avbildet i avisen. Men de understreker at de selvsagt er opptatt av å hjelpe eldre med alle slags bakgrunner.
– Vi kan ikke la være å hjelpe folk bare fordi de har en annen tro eller en annen etnisitet, og ønsker selvfølgelig å nå frem til etnisk norske og folk med annen trosbakgrunn i innvandrermiljøene.
Siden alle de tre er troende, så hjelper de så langt kun eldre kvinner, ikke menn. For å hjelpe eldre menn har de tre jentene fått mannlige venner og bekjente til å stille opp.
– Nå som vi såvidt har kommet oss i gang, er det kjekt å fått litt hjelp fra unge karer.
Planen fremover er å få nettverket til å bli et mer langsiktig prosjekt.
– En bekjent som skal starte en lignende organisasjon, med eldrehjelp, har sagt seg interessert i å kontakte oss for å høre om våre erfaringer. Kanskje er det mulig med at vi samarbeider. Vi gjør jo tross alt dette på eget initiativ og på fritiden vår, så det er viktig å ha med input fra andre, konkluderer venninnegjengen.
Umettelig behov
Christin Engelstad, informasjonssjef i Seniorsaken, sier man fra organisasjonens side i utgangspunktet er positivt til denne type intiativ.
– Behovet for sosial stimuli og praktisk hjelp til eldre i Norge er umettelig, spesielt hos de flere tusen eldre ensomme, som er uten nær familie. Vi tenker også at dette er særdeles positivt fordi det er unge mennesker som tar initiativ til å hjelpe eldre.
Hvilke dilemmaer ser dere kan oppstå?
– Eldre kan være bekymret for å slippe inn fremmede hjemme hos seg. En kan ikke alltid vite om folks hensikt, og vi har jo hatt saker om hjemmehjelper og andre som misbruker sin offentlige stilling til å stjele eller begå vold. Et annnet moment er at frivillige skal være et supplement, og ikke en erstatning for offentlige profesjonelle helsetilbud. Vi i Seniorsaken er helt klare på dette.
– Verdifull innsats
Når Utrop kontakter Toril Berge Flatabø, Venstres gruppeleder og nestleder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret, kommenterer hun venninegjengens eldrehjelpsinitiativ på følgende vis:
– Jeg tenker det står enorm respekt av det de gjør, og at de bruker sin fritid til å hjelpe andre.
Bør staten i større grad stole på familie og frivillige i eldreomsorgen fremover, særlig ettersom vi vil få stadig flere eldre?
– Familie, venner og frivillige har alltid vært en ressurs, og vil garantert bli viktigere i tiden fremover.
Bør staten også i større grad kompensere dem som driver slikt arbeid?
– Frivillige tiltak er viktige i mange tilfeller, men de kan ikke de erstatte profesjonelle tjenester. Vi trenger fortsatt det offentlige og det utdannete helsepersonellet som kan ta seg av de mest krevende oppgavene som krever formell fagutdanning.
