Foto: Are Vogt Moum
– Etter at Tøyen skole fikk gratis Aktivititetsskole (Aks, tilsvarer SFO, journ.anm), skjøt deltakelsen i været. Nå bruker over 90 prosent Aks på Tøyen. På Vahl skole, som ligger samme strøk og har elever fra samme samfunnsgrupper, er deltakelsen rundt 40 prosent.
Det sier Sivash Sangtarash, som selv har jobbet i barnehage i Groruddalen i åtte år. Nå stiller han til valg for SV i hovedstaden.
– Aks er viktig for integreringen
– Vil ikke gratis Aks bli fryktelig dyrt for kommunen?
– Det blir dyrt, men det er verdt det. Vi kommer til å få mye tilbake for dette i fremtiden. Vi er også åpne for å prioritere mellom bydeler i starten slik at ikke hele kostnaden kommer på én gang. Men etter hvert skal ordningen gjelde alle barn.
– Hvem vil dere prioritere først?
– En del bydeler på Oslos vestkant har allerede nesten full dekning hos Aks. Derimot har en del østkantskoler lav dekning. Det henger sammen med økonomien til familiene.
– Men det vil likevel bli dyrt. Hvordan vil dere finansiere denne satsningen?
– Oslo SV har lenge gått inn for eiendomsskatt. Derfor er vi glad for at vi etter hvert har fått de andre partiene på venstresiden, samt LO, med oss i denne saken nå. Med et bunnfradrag på tre millioner, slik SV foreslår, vil eiendomsskatten dessuten ikke ramme usosialt. Husk at de fleste høyrekommuner har eiendomsskatt. Oslo er en kommune med lite penger. Med høyere skatteinntekter vil det bli mulig å bygge ut velferdstilbudene.
– Ser du på Aks som et ledd i integreringen?
– Ja, et veldig viktig ledd også. Aks gir sosialisering og språklæring.
Til Norge via Ukraina
Og språk er noe Sangtarash kan. Han snakker syv av dem. På veien fra Iran til Norge hadde han et lengre opphold i Ukraina. Der lærte han seg russisk (som var universitetsspråket på den tiden), ukrainsk og svensk, i tillegg snakker han persisk, norsk, engelsk og arabisk.
– Målet da jeg bodde i Ukraina, var å komme til Norge, der foreldrene mine var. Men på universitetet kunne man bare studere svensk. Lenge etter at jeg hadde kommet til Norge, var det mange som stusset over at jeg brukte så mange svenske ord, men det «problemet» er nesten helt borte nå, smiler han.
Begge foreldrene er forfattere og kjempet for ytringsfriheten i Iran. De måtte til slutt flykte og moren, Soudabeh Alishahi, ble Oslos første fribyforfatter. For ti år siden, som 23-åring, kom han endelig til Norge. Han ble en av de første deltakerne på Introduksjonsprogrammet, der målet er at flyktninger skal lære seg norsk og gjøre seg klare for arbeid eller utdanning.
– Jeg var vant til å lære språk og klare meg i nye sammenhenger, så jeg ble «skrevet ut» etter bare seks måneder i programmet.
Han kom seg raskt inn i arbeidslivet , men han er ikke begeistret for regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig.
– SV vil kjempe for at disse endringene ikke implementeres av Oslo kommune. Det er viktig å beholde de trygge forholdene i norsk arbeidsliv, sier han.
Brenner for utdanning
Om han brukte kort tid på komme seg ut i arbeidslivet, brukte han enda kortere tid på å velge parti.
– Jeg meldte meg inn i SV etter tre måneder i Norge. Jeg hadde allerede lest en god del om skandinavisk politikk før jeg kom hit, så jeg visste hvilket parti som lå hjertet mitt nærmest.
Og det har ikke endret seg. Han har blitt i SV siden og har vært aktiv politiker i flere år med verv som leder for Etnisk likestillingsutvalg, leder for SV i Nordre Aker og medlem i fylkesstyret. Og i år er han altså en av dem som kan bli valgt inn i styre og stell i byens hovedstad.
– Hvilket politikkområde vil du helst jobbe med om du blir valgt inn i bystyret?
– Både helse- og sosialfeltet, som jeg jobbet med i bydel Grünerløkka, og utdanningsfeltet ligger hjertet mitt nært. Jeg er nesten ferdig utdannet førskolelærer fra Høgskolen i Oslo og har jobbet i barnehage i mange år, så jeg har mye engasjement for og mange meninger om utdanningssektoren.
Men han er opptatt av ikke å bli for snever som politiker.
– Det er viktig å bli fortrolig med mange sider av samfunnet, særlig hvis man vil stige i gradene i politikken. Selv har jeg jobbet mye med integreringspolitikk og brenner for det feltet, men jeg synes nok politikere med minoritetsbakgrunn litt for ofte ender opp med å spesialisere seg på integrering. En politiker må kunne se sammenheng mellom politikkområdene. I min jobb i barnehage er jeg mye utendørs. Det har gjort meg bevisst på luftforurensingen her i byen. Dette driver engasjementet mitt mot den nye E18 og for heller å satse mer på kollektivtrafikk.
Musikk og bøker
Å beskylde Sangtarash for å være ensporet ville uansett være feilslått. Persisk folkemusikk opptar mye av fritiden. Han spiller flere instrumenter, men særlig glad er han i det klassiske persiske strengeinstrumentet tar. Bøker er en annen lidenskap. Nylig var han ferdig med å oversette en av morens romaner til norsk.
– Det er krevende å oversette skjønnlitteratur. Dette prosjektet har tatt to år. Min mor og jeg har samarbeidet med forfatter Anne Oterholm om boka. Jeg har oversatt så godt jeg har kunnet fra persisk. Deretter har Oterholm gått gjennom tekstene, for så å sende dem tilbake til min mor. Slik har vi i fellesskap klart å komme fram til noe ordentlig bra, synes jeg.
Romanen har fått den norske tittelen «Smil». Den har et vidt spenn, ifølge Sangtarash. Boka tar blant annet for seg den iranske historien både før og etter revolusjonen i 1979.
– Jeg har med andre ord mye å se fram til de neste månedene: Bokutgivelse, eksamen på førskolelærerstudiet og ikke minst valgkampen! stråler han.
