Norsk-indisk gründer: – Vær oppsøkende

I barnehagen var norsk-indiske Karishma Kaul utadvendt og sprudlende. Fra barneskolen begynte hun å føle at hun ikke passet inn.

Så langt har hun bodd i tre land, fått tre millioner visninger på TikTok og startet et selskap.

– For meg blir 2022 blir et hektisk og spennende år, sier Kaul.

Norsk-indiske Karishma er med-gründer og CMO (Chief Marketing Officer) i SASU. SASU
gjør det mulig å bestille skjønnhet-, hår-, fitness- og helsetjenester hjem til seg selv eller der man er.

Karishma har utdanning i internasjonal markedsføring fra Handelshøyskolen BI i Oslo og Kingston University i London, som hun nevner var en variert opplevelse.

Fikk være Lucia

Kaul er født i India, og var ett år gammel da hun og familien ankom Oslo fordi faren fikk en
IT-jobb i Telenor.

– Foreldrene mine kom fra en økonomisk solid bakgrunn, men opplevde å måtte starte litt fra scratch i Norge. I familien min var det fra første dag fokus på at jeg måtte skaffe god
utdannelse, god jobb, bli en del av samfunnet, og få en god oppvekst.

Kaul gikk på barneskole på Tonsenhagen og ungdomsskole på Årvoll, på et tidspunkt hvor
det var få med flerkulturell bakgrunn i disse områdene.

– I barnehagen var jeg den populære og fikk være Lucia hvert år. Jeg hadde mange venner
og trivdes godt. Men på barneskolen endret dette seg, og jeg ble utsatt for mobbing på
bakgrunn av utseendet, og jeg fikk ofte høre at matpakken min luktet vondt. Jeg ble mer
innesluttet, og utviklet en form for sosial angst, noe som preget meg langt inn i ungdomstiden.

Identitetskrise

Da hun begynte på Nydalen videregående skole, var miljøet langt mer mangfoldig og nytt
miljø med nye folk gjorde at hun fikk en ny, fin start.

– Vi hadde en helt annen blanding i klassen, men jeg trengte fortsatt å jobbe med den
sosiale angsten, og identitetskrisen som jeg opplevde som barn og ung. Jeg føler at jeg
fortsatt må jobbe med den, og tipper at alle som er nordmenn med flerkulturell bakgrunn
opplever dette. Her i Norge er det fortsatt folk som ikke ser meg som “norsk nok”, mens i
India er jeg “den norske”.

Viljen til å skape noe eget

For Karishma er gründerskapet en slags selvutviklingsprosess, hvor hun skaper noe eget,
samtidig som hun blir mer fortrolig med seg selv. Det handler også om å gi noe til samfunnet og gjøre hverdagen for andre enklere.

– Jeg måtte bli mer ekstrovert, snakke med folk og ikke bare komme med mine ideer men
også implementere dem. Ting har ikke vært lett, men det er det som gjør reisen spennende og lærerik. Dette er noe som driver meg til å nå mine mål. Før hørte jeg alltid suksessfulle folk si “det er når du feiler, at du lærer”, og da tenkte jeg at dette var noe de sa for å trøste deg. Men de siste årene har jeg virkelig skjønt at dersom man velger å takle utfordringene man møter på, så vokser man ekstremt mye som en person. Det er bare når man feiler og ikke tar med seg noe gunstig fra hendelsen, at man faktisk har feilet.

Som mange unge med sør-asiatisk bakgrunn, merket hun foreldrenes forventninger om at
hun helst skulle bli ingeniør, advokat eller lege. Selv ville hun noe helt annet.

– Tall og matematikk var aldri min sterke side, og lege kunne jeg aldri bli. Jeg kan besvime
om jeg ser blod. Så jeg valgte å studere markedsføring og business.

Engelsk pedagogikk

Kaul gikk på BI, men var ikke stor fan av det sosiale eller læringsmetodene.

– Jeg opplevde at dersom man skulle bli godt kjent med folk i klassen så måtte man feste
omtrent hver helg. Å ha litt sosialt fokus er greit, men ikke for mye på bekostning av det
faglige. Når det gjelder læringsmetoder, så foretrekker jeg å lære teori sammen med en del
praktiske og muntlige oppgaver. Dette savnet jeg på BI, men tenkte på den tiden at høyere
utdanning kanskje bare er slikt.

Siste året av utdanningen på BI tok hun et utvekslingsår ved Kingston University i London,
som ble en annen opplevelse.

– Læringsmetodene var lagt opp på en mer praktisk måte enn i Norge. Jeg fikk jobbe med
tre selskap under utdanningen og fikk hjelpe de med reelle utfordringer de møtte på. Vi satt sammen med lederne i selskapene og presenterte løsninger. Klasserommene der bestod av to professorer og 25 studenter noe som gjorde at vi ble godt kjent med hverandre. Det var aldri flaut å rekke opp hånden og komme med feil svar. Der fikk vi faktisk poeng i boken som påvirket våre karakterer dersom vi var flinke til å være aktive i klasserommet. Å komme til London var også noe som var et pluss for meg som flerkulturell. Jeg følte jeg fikk komme med med et norsk og et indisk perspektiv, noe jeg har brukt aktivt i min karriere.

Nettverk ga muligheter

Først og fremst var det en rekke avslag på jobbsøknader i Norge som fikk Kaul til å søke
jobb i både London og Bangalore, også omtalt som Asias Silicon Valley. Hun fikk jobb i
begge byene og bestemte seg for å jobbe i en startup kalt My Plush Toy (i dag heter de
Bespoke Plush) i India.

– Selvsagt var det utfordrende å søke jobb gang på gang i Oslo, og vite at kanskje navnet
mitt og bildet mitt gjorde at jeg ikke ble innkalt til intervju. Jeg fikk til og med høre over e-post etter å ha sendt inn søknader at “vi vil helst ha noen som snakker norsk”.

Da Kaul kom tilbake til Oslo fra Bangalore i India tok hun kontakt med flere gründere over
LinkedIn og kom i kontakt med startups. Hun jobbet som markedsføringskonsulent for fem
ulike startups i Oslo og bygget sitt nettverk på den måten.

I august 2020 ble hun kontaktet av Sundus Osman, som hadde fått navnet til Karishma
anbefalt av en felles bekjent i startupmiljøet. Osman ville ha med Kaul i SASU som
med-gründer og markedsansvarlig. På den tiden var SASU en del av Charge Norge, et akseleratorprogram med fokus på å fremme flerkulturelle gründere.

– Før jeg sa ja til å satse fulltid på SASU var det en stor avgjørelse å ta, spesielt på grunn av økonomi. Vi har “bootstrapped” i over ett år nå. Heldigvis hadde jeg litt sparepenger og bor hjemme hos foreldrene mine. Sundus og jeg jobber veldig godt sammen. Dette er ikke noen selvfølge. Vi snakker ofte om at vi skal bygge flere selskap sammen – vi har en del ideer som vi har brainstormet allerede.

Gründerskap og utfordringer

Ofte er det mangel på egenkapital som gjør at det ikke finnes flere flerkulturelle gründere,
hevder hun.

– Vi har gode hjerner og folk med talent, men de har ofte ikke nok egenkapital til å starte
opp, spesielt med tanke på at det ofte tar tid før man kan ta ut lønn. Gründerskap gir som
regel ikke resultater med en gang. Folk har ofte ikke tid og penger til å feile.

Kaul legger til at ikke bare flerkulturelle, men kvinner generelt, har noen av de samme
problemene når de skal starte opp for seg selv.

– Tidsmangel, og spesielt hvordan man skal kombinere jobb og familieliv er de store
utfordringene. Vi kvinner har en biologisk klokke, noe menn ikke trenger å tenke på. Så hvis en kvinne ønsker å få barn, så bør hun være relativt økonomisk stabil først, noe som kan være krevende som en fersk gründer. Kvinnelige gründere etterstreber i større grad også at ting skal være perfekte. Mange av oss er perfeksjonister og ønsker ikke å lansere våre ideer før de har gått igjennom mange utkast. Ut i fra min observasjon er menn litt mer villige til å lansere noe som ikke er helt perfekt.

Ofte er dette en god kvalitet i startups fordi da man kan få testet produktet med kunder tidlig, og noe Kaul selv jobber med å bli bedre på.

– Mitt tips er å få produktet ut så fort som mulig og la en relativt liten gruppe med brukere gi deg tilbakemeldinger underveis. Vi gründere tror ofte at vi vet hva vi driver med og hva våre kunder vil ha, men jeg kan garantere at det som regel ikke er tilfellet. Til og med den første iPhonen og Teslaen hadde mange feil.

– Søk etter folk

Hennes råd til andre som går med en gründerdrøm er enkel.

– Vær oppsøkende, selv om jeg vet at det kan være litt utfordrende å komme ut av komfortsonen. Ta gjerne kontakt med meg på LinkedIn. I Norge er vi opplært til å være forsiktige. Jeg måtte pushe meg selv til å være mer ekstrovert. Dette mener jeg er veldig
viktig for å kunne lykkes i startups. Jeg gikk på arrangementer og sendte flere norske
gründere jeg mener er dyktige meldinger på LinkedIn og epost. Folk er faktisk greie, og er
villige til å bruke tiden sin på å lære bort.

Kaul er 24, og har et mål om å ha nok økonomisk frihet til å kunne bruke tiden sin på akkurat det hun vil når hun er 40.

– Frem til da vil jeg bygge opp flere selskap. Jeg er typen som Googler med en gang jeg
eller andre møter på en problemstilling. Finnes det ikke en god og tilgjengelig nok løsning på problemet skriver jeg det ned i ideboken min.

Hun har også planer om å gi noe tilbake til hjemlandet sitt.

– Jeg vil bygge opp skoler i India, som kan inspirere flere til å starte opp for seg selv.