Foto: Thomas Pedersen
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Forventningen er stor blant de frammøtte fansene på Trikkehallen på Kjelsås, hvor Norges Wrestlingforbund holder årets sommerstevne Heteslag. Ute er det ti varmegrader og knapt sommerlig, men inne i hallen koker det. Hip hop-musikk gjaller fra anlegget, mens en ung ringkriger iført det kurdiske flagget som heldekkende drakt gjør sin entre.
Fansen jubler og klapper. For Heresh Hamad-Khalid, kjent under kunstnernavnet Heresh Kurdi er en såkalt “good guy”. En som man liker og skal heie frem.
Kom som krigsflyktning
Utrop møter Heresh backstage noen timer før han skal ut i ringen. 21-åringen kom som krigsflyktning fra Kurdistan for sju år siden. For tiden går han siste året på dramalinja på videregående. De to siste årene har han vært profesjonell wrestler.
Når jeg ser de store gutta, får jeg bare enda større lyst til å ta en flyver med full kraft og slå lufta ut av dem.
– For meg er flagget og det å vise kurdisk kultur viktig. Jeg vil at verden skal vite at jeg kanskje er den første kurdiske wrestleren i historien, sier han selvsikkert.
– Hvordan var det for deg å finne en vei inn i det norske samfunnet?
– Egentlig var det ikke så lett. Nytt språk, nye vaner, ny kultur. Alt måtte læres på nytt. Jeg måtte blant annet gå tilbake til niende klasse, og ta et ekstra år med norskopplæring, i tillegg til at jeg måtte legge alt av utdanning på is i et år, siden familien min og jeg måtte vente på oppholdstillatelse.
Selv om Heresh tenker at drama og wrestling er to nokså forskjellige verdener, så har han lært mye hos begge.
– Når man tar dramalinje, lærer man å utfordre og å utlevere seg selv på en scene. Jeg tenker det har hjulpet meg som person å tørre mye mer i livet, og at det er karakterfremmende. Wrestling likner, her må man by på seg selv i en slags “rolle”, hvor scenen erstattes av en ring.
Far er wrestling-fan
Veien inn i proffbrytingen fant Heresh sammen med faren sin allerede som guttunge.
– Jeg husker vi pleide å se på amerikansk wrestling på satelitt-tv i Sør-Kurdistan. Jeg tenkte at dette var noe jeg ville ha som et fremtidig levebrød. Så kom flukten, og planene måtte skrinlegges til situasjonen vår i Norge ble mer stabil.
Heresh tok da kontakt med NWF og deres wrestling-skole.
– Jeg fikk starte opp og trente meg opp til et akseptabelt nivå.
– Kan hvem som helst bli wrestler?
– Ja, med rett trening, og ikke minst rett innstilling. Skal du bli wrestler så må du være i stand til å tåle mye smerte, både i trening og i kamp. Wrestling er faktisk en kampsport hvor du kan bli virkelig skadet, hvis du ikke utfører de enkelte bevegelsene presist nok.
Liten blant de store
162 cm høye Heresh er forbundets minste utøver. Men om du tror det setter en støkk i ham, så tro om igjen.
– Når jeg ser de store gutta, får jeg bare enda større lyst til å ta en flyver med full kraft og slå lufta ut av dem. Jo hardere og raskere kampen foregår i ringen, desto bedre. Jeg liker å wrestle med intensitet og kraft, for det er det fansen vår liker best.
Norsk-kurderen er svoren tilhenger av den høytflygende “lucha”-stilen, som er mer vanlig i Mexico og Japan enn i USA, hvor wrestlerne er fysisk større.
– Hvis jeg skulle noengang fått sjansen til å wrestle utenlands, ville jeg ha tatt turen dit. Spesielt til Japan. Stilen de kjører der borte, er crazy. Ellers er jeg inntil videre kjempefornøyd med å vise meg frem her i Norge, til norske wrestlingfans.
FAKTA
Norges Wrestlingforbund (NWF) er det eneste wrestlingforbundet i Norge. NWF har som mål å fremme interessen for wrestling i Norge og representere norsk wrestling internasjonalt. Forbundet har sin base i Oslo, hvor den norske wrestlingskolen også er lokalisert.
Norges Wrestlingforbund arrangerer show hovedsakelig i Oslo, men har også hatt arrangementer i Bergen, Trondheim og Nord-Norge siden første show i oktober 2001. NWF driver i tillegg den eneste wrestlingskolen i Norge, som ble startet opp i 1999. Forbundet teller i dag i overkant av 50 medlemmer med ca. 20 aktive kvinnelige og mannlige utøvere.
