Foto: Are Vogt Moum
- Lærer å bli leder - 31.07.2016
- På jobb da det smalt - 22.07.2016
- Et liv som uføretrygdet: kampen for tilværelsen - 29.02.2016
– Jeg var i Marokko da vi røk ut av VM i 1998 fordi Norge slo Brasil. Det er jo sånt som ikke skal skje. Men faren min hadde en annen holdning. Han møtte opp for å se kampen mellom Norge og Brasil med norsk flagg på brystet. Han hadde til og med en sånn liten hatt med norske farger og klappende hender i panna. Hvor han hadde fått tak i den, skjønner jeg ikke.
Historien forteller noe viktig om familien til Yousef Mourad Hadaoui, mener han selv.
– Vi fikk aldri høre hjemme at vi var annerledes. Det var meg, Morten og Kristoffer. Vi var fra Bøler, det var det som bandt oss sammen. Dem vi var ute etter å “ta”, var ikke folk med annen etnisitet, det var gutta fra Rustad når vi spilte fotball mot dem. Og så likte vi ikke særlig godt dem fra Bogerud heller, ler han.
Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
Utrop har avtalt å møte komiker Yousef Mourad Hadaoui på stamstedet hans i Oslo sentrum. Før bodde han i området, men nå har han flyttet tilbake til hjemtraktene på Bøler. Hit kom han med resten av sin marokkanske familie tidlig på 80-tallet.
– Det er så fint og rolig der, jeg pleier å gå lange turer for å rense hodet og tenke ut nye idéer, sier han og tar opp røykpakka, bestiller en kafé latte og tenner opp.
Stuntreporter
Hadaoui fikk sitt gjennombrudd i humorbransjen da han møtte Harald Eia og Bård Tufte Johansen. De to erfarne komikerne var på utkikk etter noen som kunne lage innslag i showet Storbynatt og Hadaoui fikk jobben som stuntreporter.
– Jeg fikk prøve ut ting for dem, blant annet gjorde jeg og teamet et stunt med feministene Brita Møystad Engseth og Martine Aurdal. De fikk vite at de skulle bli intervjuet av den arabiske tv-kanalen Al Jazeera og måtte til slutt sitte bak burkaer og snakke om at de syntes hijab var kvinnediskriminerende. Innslaget ble et høydepunkt i programmet, og vi fortsette å treffe med det vi gjorde.
I tillegg til Storbynatt har Hadaoui også vært med i programmet til Anne Kat. Herland. For noen måneder siden begynte han å legge ut videoer på YouTube under vignetten “Svart Humor” og på sitt eget nettsted svarthumor.no. Til tidsskriftet Minerva sa han tidligere i år at det å ha en egen plattform gir ham mer frihet som komiker.
34-åringen tror såpass mange tar til seg humoren hans fordi han har en avvæpnende stil.
– Etter seks år i bransjen har jeg skjønt at det også handler om energien man stråler ut når man går ut og gjør noe. Jeg gjør jo ting med positivitet og humor. Humor ufarliggjør. Jeg sier ting med et smil, og er imøtekommende, det åpner dører til ellers mørke og alvorlige temaer.
Selv om noe av det vanskelige er selvopplevd, forteller han om oppvekst preget av samhold og lite diskriminering.
– Jeg har egentlig vært skåna mot mye drit. Vi var den eneste marokkanske familien på Bøler på 90-tallet, et sted der nazist-miljøet og Boot Boys hadde fotfeste. Men dette var folk jeg kjente fra barnehagen og de fleste var bare forvirra ungdommer.
Han forteller at familien var opptatt av å ta del i norske aktiviteter, og at det ikke var et skille mellom ”innvandrere” og ”norske”.
– Jeg har alltid følt meg norsk, men noe skjedde etter 2001, plutselig var det ”dere innvandrere”. Før var vi likestilt og nasjoner hadde også betydning. En del folk ser ikke lenger mangfoldet og at det kan være forskjellige skikker og tradisjoner i hvert land. Jeg savner den tiden da marokkanere var forbundet med god couscous.
– Er dette med fordommer noe du bevisst bruker i dine sketsjer?
– Ja, akkurat nå utarbeider jeg en sketsj nå som skal finne sted i en typisk ”barbershop”. Det er et slags uorganisert talkshow hvor jeg skal sette sammen en gruppe mennesker med ulik kulturell og religiøs bakgrunn. Så kan seeren være ”flue på veggen”. Jeg tror det å se en samtale mellom folk med ulik bakgrunn utspille seg, vil gi publikum mer innsikt. Skape et annet bilde og få folk fra ulike kulturer til å le sammen. Jeg tror det er brobyggende.
Tøyer strikken lengre
– Hvor henter du inspirasjon fra?
– Det er så mye å ta av, jeg prøver hele tiden å finne noe i ”integreringbøtta”. Mine etnisk norske kollegaer er misunnelige, men de tør ikke alltid begi seg ut på det samme, eller tøye den strikken. Som for eksempel når Ylvis-brødrene gikk og sparka nordmenn i ræva, men ikke turte å gjøre det samme med innvandrere. Da tenkte jeg at ”her tar vi over”.
Men Svart Humor stikker dypere enn som så. I tillegg til at humoren har en politisk brodd, forteller Hadaoui at det ligger en del frustrasjon bak prosjektet.
– Kanalene har ikke hatt tiltro til mine prosjekter, de turte rett og slett ikke satse og mente innvandrere ikke likte å bli kødda med. Jeg forsøkte å overbevise dem om at vi har en ny målgruppe, våre nye landsmenn og den yngre garden med minoritetsbakgrunn som ikke synes norsk humor er så morsomt.
I stedet for å vente på at noen av de store selskapene skulle plukke opp idéene hans begynte han like godt å legge ting ut på nettet selv under nettsiden svarthumor.no. Det fikk fart på sakene.
Hadaoui forteller at Svart Humor nesten utelukkende har fått positiv respons, selv om det også har kommet noen rare forslag.
– Det er folk som vil vi skal kødde med Mullah Krekar, eller så kan det være en fra distriktene som ber oss få utlendinger til å snakke norsk fordi det er så morsomt å høre dem prate, liksom.
Ufarliggjøre
Selv om humoren er rettet mot innvandrere, forsøker Hadaoui å nå bredt og bruker bevisst elementer fra tradisjonell norsk underholdning i sine sketsjer. ”Muslimjævel”-sangen bruker for eksempel melodien til den kjente norske låta ”Hva var vel livet uten deg?”. Utarbeiding av idéer har likevel ikke bare vært enkelt, og Hadaoui forteller at han har vært litt engstelig for at humoren skulle bli misoppfattet.
– Da vi gjorde “Vil du bli tusionær”, gateversjonen av ”vil du bli millionær”, var jeg bekymret for å bli oppfattet som at jeg sparket nedover og at det bare var norske som skulle synes det var morsomt, men det har hatt helt motsatt effekt. I stedet var det nordmenn som mente at det er litt drøyt, mens utlendingene kjente seg igjen og lo. Jeg har nok latt meg lure av det medieskapte bildet av at innvandrere er så nærtagende. Det stemmer ikke i det hele tatt. De har masse selvironi.
Hadaoui mener det er viktig å kunne se humoren i seriøse temaer og at det kan være med på å knuse fordommer og usikkerhet. Han tror oppveksten og støtten fra en liberal familie har påvirket humoren hans.
– Jeg sparker i alle retninger og tuller med alle grupperinger. Jeg vil vise at det er mulig, som da vi stilte oss opp som jøder utenfor en moské på Grønland. Jeg var jo nervøs, men ingenting skjedde. Media skaper nok en del paranoia med sin skumle overskrifter.
Hadaoui prøver å se humor i alt. Ufarliggjøre. Han forteller at han ble kalt inn til debatten på NRK for å snakke om radikalisering. Det gjør han ikke igjen.
– Alt var så alvorlig og folk var redde for terrorangrep. Jeg hadde bare lyst å dra vitser.
– Når det blir så seriøst er det kanskje vanskeligere å snakke om ting?
– Det er akkurat det. Og media blåser det opp. Jeg har hatt santaler med de verste av de verste på begge sider. Nynazister og jihadister er akkurat den samme ulla, pr-kåte mennesker som gis tre kvarter på VGTV, mens vi knapt får tre minutter.
Suksess med ansvar
Selv om Hadaoui tenker på sin målgruppe som litt eldre ungdom, er det stadig flere barn og unge tenåringer som oppsøker han. Det har også gjort han mer bevisst på hvordan han utvikler idéer.
– Kids kommer og skal ha selfies eller ber meg om å komme bort i skolegården for å fortelle vitser. Nå er jeg et slags forbilde, og det er en rar følelse. Jeg trår kanskje litt mer varsomt nå, prøver å ikke banne så mye, kanskje. Hva vil de 12-åringene tenke, vil det påvirke dem negativt?
Men noen mainstream komiker er det nok lenge til Hadaoui blir.
– Jeg trives veldig godt i den rolle jeg har nå. Jeg leverer to innslag i måneden til NRKs nettsider og da har jeg veldig frie tøyler. Så fort du får ditt eget program eller blir en del av et konsept, er det veldig mange som har meninger som ideene dine og forsøker å forandre dem. Som humorist setter jeg veldig stor pris på å være fri, slår han fast.
