Foto: Anna A. Oftedal
Utrop møter Erlend Elias Bragstad på den libanesiske restauranten Beirut Feniqia, på Grønland. Knyttneven han strekker ut for å gi “fist bump” er dekket av sølv- og gullringer. Et kritthvit smil pryder det friske, solbrune ansiktet. Det er ikke mye som tyder på at denne mannen skal fylle 40 i sommer.
Kjendisstylisten Erlend Elias ble kjent for det norske folk i 2012 med Dagbladet- serien Erlend Elias vs. Roskilde, men TV-debuten hans var 16 år før dette. I 1996 var 12-år gamle Erlend Elias en av to frontfigurer i TV-serien I Maria og Josefs fotspor på rulleskøyter.
– Jeg var med i en kristen organisasjon, og da ble jeg invitert med til å lage TV-serien I Maria og Josefs fotspor på rulleskøyter. Da gikk vi på rulleskøyter fra Nazareth til Betlehem, altså den veien Maria og Josef gikk da se skulle innskrives i manntall.
Louis Vuitton og kofte
I dag går han med et Louis Vuitton skjerf i svart og gull. Om to uker skal han gå med kofte. Den 6. februar er Samenes Nasjonaldag. For Erlend Elias, er den samiske nasjonaldagen ofte en arbeidsdag, hvor han blir booket inn til arrangementer på forskjellige skoler.
– I veldig mange år har jeg reist rundt til barneskoler, ungdomsskoler eller videregående skoler. Er jeg hjemme i Oslo uten et arrangement, er jeg vel på lunsj i Rådhuset, eller på Samisk Hus. Det er bestandig forskjellig, men det som alltid er det samme, er at man har på seg kofte, og spiser deilig mat med samisk familie og venner.
Erlend Elias har ledet flere egne programmer, som f.eks. Dagbladet-serien Erlend Elias søker lykken. Han har også vært deltaker i en rekke realityprogrammer på norsk TV. I 2014 så vi han teste ut en dag som kjæresten til Leo Ajkic, i NRK-programmet Typen til. Etter dette har han satt sitt preg på 71 grader nord – Norges tøffeste kjendis, 4 stjerners middag, Skal vi danse, Farmen Kjendis og Camp Kulinaris.
I 2020-sesongen av Camp Kulinaris, gjorde Erlend Elias en storslagen entré som florerte på sosiale medier. Da han steg ut av et helikopter med store solbriller, blå silkeskjorte og kastet på håret som bare en ekte diva kan gjøre, er det få som ville gjettet at han er fra den lille bygda Tysfjord i Nord-Norge.
– Tysfjord er den sørligste samisk-språklige kommunen, men jeg fikk ikke vite at vi er samer før etter bestefar døde. Da fant vi et par med kommager nede i potetkjelleren. Først da fikk jeg vite hele min historie.
Kommager er tradisjonelle samiske sko laget av reinsdyrskinn. Dette funnet, var første skritt familien til Erlend Elias tok i retning av å utforske sin samiske identitet. Ikke engang moren og faren hans visste at de var samer.
– De samiske barna i bygda ble mobba
Jeg meldte meg inn i sameantallet dette året. Da var jeg 18. Kofte, fikk jeg ikke før jeg var 30.
– Hvorfor fikk du ikke vite det?
– Det var en hemmelighet. Det er fortsatt en god del av slekta som sier at de ikke er samer.
Erlend Elias forteller at en lang historie med alvorlig trakassering mot samer, er grunnen til at hans besteforeldre valgte å skjule familiens samiske identitet.
– De samiske barna i bygda ble mobba. De ble kalt for “lapp-jævler”, trakassert og sett ned på. Jeg tror vi ble litt skjerma.
– De trodde oldemor var en samisk heks
Erlend Elias visste ikke at bestemoren Alsine, kunne samisk før hennes siste leveår. Da snakket hun samisk til ham. Senere fikk han vite hva som hadde skjedde med oldemoren.
– De trodde oldemor var en samisk heks, så de bandt henne fast på en slipestein og skulle sette henne ut på vannet. Hvis hun sank, var hun ikke heks, hvis hun fløt var hun en heks.
Oldemoren klarte heldigvis å rømme før hun druknet.
– Man fikk ikke lov til å snakke samisk, man fikk ikke lov til å ha samisk etternavn, man ble tvangsflyttet. Hvis man ser på hva staten gjorde under fornorskningspolitikken så er det helt grusomt.
Erlend Elias forteller at det er flere fra hans hjembygd som også har holdt sin samiske identitet hemmelig i frykt for å bli diskriminert.
– Hva synes du om den norske staten sin unnskyldning for ugjerningene som samene ble utsatt for? Har det blitt gjort godt igjen?
– Nei, jeg synes jo ikke det. Jeg blir veldig lei meg når FrP har lyst til å legge ned Sametinget. Hele den blå siden er ikke så veldig samevennlige, spesielt FrP.
– Hun er mitt absolutt største ikon
Erlend Elias synes det er en god trøst at Dronning Sonja er så flink til å gå med samisk design.
– I tillegg går Kronprinsen og Mette Marit ofte med samiske armbånd.
Kjendisstylisten viser frem håndleddet sitt hvor han har et flettet armbånd:
– Et sånt et.
Erlend Elias har møtt Mette Marit på flere mote-arrangementer, men de første han møtte fra kongefamilien, var selveste Kongen og Dronningen.
– Jeg møtte Dronningen og Kongen da jeg var ti. De var i Tysfjord for å åpne en vei, og jeg fikk æren av å overrekke dem blomster. Etter det brevveksla jeg med Dronningen en stund.
– Jeg har jo veldig lyst til til å spørre om en audiens hos henne, fordi hun er mitt absolutt største ikon. Hun kler seg så fint og snakker så bra. Hver gang jeg ser henne på TV- begynner tårene å trille. Det hadde vært kult om Sonja og Mette-Marit og Ingrid Aleksandra gikk i same-kofte på samenes nasjonaldag.
– Tror du at de tør det nå som kulturell appropriasjon blir så mye kritisert?
– Ja, men de er jo Kongen og Dronningen for oss alle i hele Norge. Uansett, føler jeg at alle kan gå i samiske klær.
Erlend Elias forteller at han har laget re-design med samiske plagg, og mikset det med jeans og andre moderne plagg.
– Samisk-inspirerte klær må alle kunne gå med, og hvis noen klager da, kan de ta seg en bolle.
Sami Fashion Week
I 2012 ble Erlend Elias spurt om å være med å arrangere verdens første Sami Fashion Week i Alta. Erlend Elias ble også leid inn som programleder i samisk Melodi Grand Prix året etter.
– Det var helt magisk. Fordi jeg fikk vite om min samiske identitet som voksen, var jeg mye mer sulten på å oppleve samisk kultur. Jeg har tatt imot alle muligheter jeg har fått. Jeg har fått oppleve reinsanking og lært å kaste lasso.
Erlend Elias var også med å lede toget på verdens første samiske Pride i Karasjok: Sami Gay Pride.
– Og så har vi jo den fantastiske festivalen; Riddu Riddu. Der fikk jeg jobbe med NRK, og intervjuet urbefolkning fra hele verden.
Glad-same
– Jeg er en glad-same, for jeg har jo ikke med meg de tunge opplevelsene knyttet til samisk historie. Jeg har bare med meg de positive opplevelsene fra samisk kultur. Jeg er så takknemlig for det.
Erlend Elias forteller at han først ble en ordentlig del av det samiske felleskapet da han som 30-åring fikk sin første kofte.
– Det har jo vært en stor lengsel og et stort hull inni meg. Plutselig ble hullet fylt, og jeg ble inkludert. Det er det vakreste man kan bli som menneske.
– Hva er din favorittdel av den samiske kulturen?
– At noen som er langt ute i slekt, blir så nærme. Det er ikke så klar linje mellom søster, fetter, tremenning eller firmenning. Her er vi alle søsken.
Erlend Elias forteller om et fint og nært felleskap i det samiske miljøet.
– Vi stiller opp for hverandre og hjelper hverandre uansett hvilken tid det er på døgnet. Det er ingenting som er for vanskelig eller for dumt å spørre om.
Likheter mellom samer og andre minoriteter i Norge
Erlend Elias har podcasten Erlend Elias og Eirik Anders, sammen med broren Eirik Anders Sæter.
– Jeg hørte på podcasten deres, den episoden hvor dere har besøk av Yousef og Hussein; det virket som om det var flere likheter mellom samisk og marokkansk kultur?
– Jeg føler at det er veldig stor “connection” mellom samer og nordmenn med utenlandsk opprinnelse. For eksempel så vil vi jo ta vare på familien vår. Vi setter dem ikke på sykehjem. Vi er der og passer på dem. Jeg har aldri “ditcha” mamma om hun har vært syk. Det skjer ikke.
– Jeg er veldig glad for min nord-norske oppvekst
Familien betyr mye for Erlend Elias. Han er glad for at han ikke fortsatte med TV som ungdom etter TV-debuten i 1996. Om han hadde fortsatt med TV som tolvåring, og flyttet til Oslo i en tidligere alder, tror han at han hadde blitt mer overfladisk.
– Jeg er veldig glad for min nord-norske oppvekst. Familien min har bestandig holdt meg fast i beina, og sørget for at jeg har bakkekontakt. Jeg kan ikke spille noe skuespill foran dem.
Erlend Elias begynner å le når han tenker på en episode da søsteren hans satt han på plass.
– Jeg satt der og sa “vi” og ikke “jeg”, som om jeg var et selskap. Da satte søsteren min meg raskt på plass: “Hvem faen er vi? Nå må du for faen skjerpe deg”.
Norges mest innflytelsesrike homofile i 2015
Grunnene til å sveve har vært mange. Erlend Elias ble kåret til Norges mest innflytelsesrike homofile i 2015. Pengepremien donerte han til et samisk utvalg som skulle drive informasjonsarbeid om homofili i Finnmark. Erlend Elias forteller at enkelte i det samiske miljøet har snakket om homofili som om det skulle vært smittsomt.
– Jeg gikk ved siden av en eldre dame, som var bestemor til en av de andre Pride-deltakerene under Pride i Karasjok. Da var det to eldre damer som sa: “Se på han Erlend Elias, nå har han gjort ho homo også”
– I hvilken grad kunne du være deg selv da du var barn?
– Jeg var meg selv, men ble jo litt mobba og erta for det. Samtidig så var vi en så liten bygd at vi måtte være venner. Vi var 4 stykker i klassen på barneskolen.
Erlend Elias understreker at han hadde veldig gode foreldre som alltid støttet han.
Flyttet til Oslo for å bli skuespiller
Det var skuespiller Erlend Elias ønsket å bli, da han som 19-åring flyttet til Oslo. Han kom ikke videre etter andre opptaket på Teaterhøgskolen, og startet derfor å jobbe i baren og garderoben på Chat Noir.
– Der ble jeg kjent med noen makeup-artister som synes at jeg var flink, og oppfordret meg til å ta make-up utdannelse.
Han var moteredaktør i mote- og utelivsmagasinet Where to go i flere år, før han tok skrittet videre ut mot TV-bransjen.
Ønsker alle velkommen til å feire samenes dag
TV-karrieren til Erlend Elias har nå vart i ti år.
– Det har vært så gøy og jeg er så takknemlig. Men under pausen som oppstod med korona, har det vært godt å kjenne på hvem jeg er og hva jeg har lyst til.
Erlend Elias forteller at han har flere prosjekter som han gleder seg til, men det han gleder seg aller mest til, er samenes nasjonaldag.
– Jeg ønsker alle velkommen til å feire samenes dag. Det er en dag som er for oss alle sammen som har følt seg undertrykt, borte og alene. Det er en dag som alle fortjener å feire.
