Foto: Jan Kenneth Diesen
– Hvis jeg når målet mitt om å komme til verdensrommet, så vil arbeidsoppgavene mine hovedsakelig dreie seg om å gjøre forskning for ulike institusjoner, sier Shahinian til Utrop.
Han har nettopp kommet ut av en romskip-simulator i Moskva. Treningsopplegget er underlagt det russiske romsenteret Roscosmos.
– Det jeg har simulert i dag er en komplett romreise: Forberedelse, oppskytning, tilværelse i verdensrommet og docking til romstasjonen. Jeg satt i den kapselen i fire timer, sier han energisk.
Vil drive forskning på vegne av institusjoner
Shahini jobber som produktdesigner, men vil bli lært opp av institusjoner som vil leie han til å utføre forskningsprosjekter i verdensrommet.
– Det man i utgangspunktet gjør som astronaut, er å være en forskningsassistent, eller lab-tekniker. Institusjoner som ønsker å utføre forskning i verdensrommet, leier astronauter og lærer dem hvordan man for eksempel blander stoffer i de ulike reagensrørene og observerer i mikroskop. Resultatet skal tas med tilbake til jorda.
Shahinian forteller at å teste ut planteliv i verdensrommet også er et typisk oppdrag astronauter vil utføre.
– Etter man har testet ut stoffer i reagensrørene, må man kanskje sjekke om for eksempel chili gror i verdensrommet.
Designløsninger som ingeniører ikke ser
I tillegg til å være en forskningsassistent og lab-tekniker, håper Shahinian på å få utføre designoppdrag i verdensrommet.
– Jeg har en del ideer, og har lyst til å gjøre designoppdrag som handler om både design av romkapsler og et annet prosjekt som jeg ikke kan snakke om .
Et oppdrag kan for eksempel være hvordan man skal forme fremtidige romstasjoner:
– Selv om det er noen av verdens smarteste personer som har utformet den internasjonale romstasjonen, så kunne noen av løsningene vært gjort på en annen måte. Dette er noe ingeniører kanskje ikke ser, men som designere ser.
Planen for hvilke arbeidsoppgaver Shahinian vil få, er enda ikke ferdigutviklet. Shahinian sier at hans evne til å sette seg inn i nye situasjoner på kort tid, kan være en fordel.
– I verdensrommet er det plass til alle typer yrker, så lenge man kan vise at man evner å lære ulike type jobber og har struktur. Det man ser etter er problemløsere som også gjør forskningsoppdragene.
– Simulatortreningen er full alvor
I dag var Shahinian for første gang i en Soyuz romsskipssimulator med romdrakt. Før han kan dra ut i verdensrommet, må han tilbringe flere timer i simulator. En liten feil, kan bety døden.
– I dag glemte jeg å koble inn kommunikasjonskabel. Det var kjempeflaut. Jeg hadde heller ikke koblet på hansken korrekt. Det er en corny feil. Man tenker at det bare er en øvelse, men man øver som om det skulle være ekte.
Hvor mange ganger han må være i en slik simulator før han drar ut til verdensrommet, avhenger av flere faktorer, blant annet hvor bra han gjør det.
– Simulatortreningen er full alvor, sier han.
Romfart skal kommersialiseres
Han har fortsatt ett år igjen med forberedelser. Romfartøyet han mest sannsynlig skal reise opp med, skytes opp i 2023.
– For en del år siden så ble jeg oppmerksom på at det var en ledig plass på en SOYUZ-rakett som skal skytes opp i 2023. Jeg begynte å forhandle om den plassen. Mitt forhandlingskort er at jeg, i kraft av å være designer, kan utvikle det som kanskje kan bli en romøkonomi og en industri der en del kommersielle aktører en gang i fremtiden kan ta over de jobbene som gjøres i verdensrommet.
Shahinian forklarer at romfart fram til nå har vært drevet av statlige aktører. Nå skal romfarten kommersialiseres.
– De store romsentrene ser at det begynner å bli ganske dyrt å drifte den internasjonale romstasjonen, hvor det skjer mye forskning. Nå ønsker man å kommersialisere det man kaller Low Earth Orbit, altså den banen rundt jorda hvor den internasjonale romstasjonen ligger.
