Foto: Claudio Castello
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Golombek er 21 år og jødisk veiviser hos Det mosaiske trossamfund. Jobben hans består i å reise rundt på norske skoler og vise seg frem som jødisk nordmann.
– Som veiviser forteller jeg hvordan det er å vokse opp som jøde i Norge og være del av en nasjonal minoritet. Temaene som tas opp er mangfold, jødisk historie, identitet og antisemittisme. Men vi er ikke i klassene for å holde et foredrag, men for å skape en dialog og en forståelse for det som mange ser på som “ukjent”. Her i Norge er det fortsatt mange som ikke har møtt en jøde før, og det at en skoleelev møter en norsk jøde anser jeg som en suksess, sier han til Utrop.
I Det mosaiske trossamfund er det opptil 750 medlemmer, mens den jødiske befolkningen i Norge antas å være på 1500.
– Vi antar at det ligger et sted mellom 1500 og 2000, så vi er ikke helt sikre.
Farfar fra Polen
Golombeks farfar kom til Norge fra Polen etter krigen, mens familien på morssiden har vært i Norge i flere generasjoner.
– Farfar var en såkalt “minusflyktning”, da Norge hadde en policy om å ta imot like mange jøder som de mistet under andre verdenskrig. Farmoren min er født i Norge og overlevde krigen ved å rømme til Sverige. Hennes familie er fra Litauen og Polen.
Golombek fikk vite om anti-semittismen i Øst-Europa gjennom farfaren.
– Jeg fikk vite om at jødefiendtlige holdninger var vanlige før andre verdenskrig og Holocaust før han gikk bort. Dette er et viktig poeng, fordi jødehat har eksistert lenge før Hitler og Holocaust, og begge mine besteforeldre opplevde urettferdighet på bakgrunn av sin jødiske identitet.
Stolthet over egen identitet
– Er situasjonen i Norge bedre nå, når det gjelder jødehat? Eller er den forverret?
– Først må jeg si at jeg er stolt over å være jøde, over å være del av en menighet hvor jeg har venner for livet, hvor det finnes et fellesskap som er ekstra trygt. Samtidig finnes det utfordringer med å være minoritet i dagens Norge, og det gjelder ikke bare jøder, men også andre minoriteter som også møter på utfordringer i hverdagen. Og det er ingen hemmelighet at det fortsatt finnes hat og konspirasjonsteorier mot jøder. Vi har nasjonale undersøkelser fra blant annet Holocaustsenteret som beviser at det fortsatt finnes hat og fordommer mot jøder. I tillegg er «jøde» et av de mest brukte skjellsordene på skolen.
Som veiviser er han veldig takknemlig for at det finnes en handlingsplan mot antisemittisme.
– Her viser staten og regjeringen ansvar ved å bekjempe fordommer og rasisme. Vi jobber hver dag for å spre kunnskap og motbevise et slikt tankegods.
Samarbeider med andre veivisere
Golombek jobber også sammen med andre religioner og minoriteter i Norge.
– Vi har hatt et veldig tett og godt samarbeid med de samiske veiviserne, for det var de som startet opp veiviser-konseptet. Vi var i Kautokeino på besøk og delte erfaringer, og fikk lært mye om samisk kultur. I tillegg har vi vært på Rabita-moskéen, hvor det var en panelsamtale om antisemittisme og islamofobi. Vi møtte de muslimske veiviserne, som er et pilotprosjekt, og skal snart ha ny møte med dem.
Skillet mellom jøde og Israels politikk
Golombek ser det som like viktig å bygge broer mellom ulike minoriteter, som med majoriteten. Samtidig er han klar på at konflikten i Midt-Østen mellom israelere og palestinere ofte preger forholdet mellom jøder og muslimer, også i Norge.
– Veldig mange, også andre enn muslimer, har problemer med å skille mellom “jøde” og “israeler”. Når en del av befolkninger har fordommer mot jøder er betydningen av dialog enda større, og vi jobber spesielt mye for å til dialog med norske muslimer.
Skolebesøkene han har mest nytte av har vært i de innvandrertette bydelene i Oslo, hvor det bor flest med bakgrunn fra majoritetsmuslimske land.
– Her føler jeg at jeg har fått mest kontakt og de beste opplevelsene. Ofte har elevene slitt med et inntrykk om at jøder og israelere er slemme folk, og når de møter en norsk jøde som heller velger å se på likhetene man har, virker det mer brobyggende.
Læringsprosess
For Golombek har jobben som veiviser så langt vært lærerikt.
– Spesielt viktig har det vært for meg å få motbevist mine egne fordommer. Vi har alle fordommer. Å få møte så mange oppegående mennesker som er interessert i å prate med oss fører til gjensidig nysgjerrighet. Og det er ikke bare elevene som drar nytte av et slikt konsept, men også vi som veivisere.
