- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Shire sitter konsentrert foran symaskinen. På bordet ligger tøystykker som skal forvandles til luer, tubehals og pannebånd. Siden 2018 har hun drevet systua Kulmis som har til formål å skape arbeidsplasser og formell arbeidstrening til minoritetskvinner i bydel Gamle Oslo. Systua, hvor hun vanligvis arbeider, er under ombygging, men nød lærer som kjent naken kvinne å spinne. Et fellesrom i en av boligblokkene på Tøyen viser seg å fungere fint.
– Jeg gir meg ikke, sier Shire og smiler bredt til Utrop.
Et motto som kommer godt med etter to år med ulike restriksjoner og smitteverntiltak. Å drive opplæring uten å kunne sitte tett ble for vanskelig. Etterspørselen etter reparasjon på klær falt også betraktelig når alle måtte sitte hjemme. I tillegg dukket det opp globale faktorer.
– Det har tatt tid å få tak i stoff under pandemien, men nå er vi i gang igjen for fullt.
Snart er klesplaggene hun syr å finne hos Northern Playground, et norsk klesfirma som har spesialisert seg på økologiske og bærekraftige fritidsklær. Nylig mottok de en miljøpris.
Selskapets gründer, Jo Tobiassen, og Shire møtte hverandre gjennom ideutveksling i Tøyen Unlimited.
– Jeg driver et lite klesmerke, og jeg brenner for lokalproduksjon. Hver eneste dag jobber jeg for å flytte klesproduksjon tilbake til her jeg bor – i Oslo, skriver Tobiassen i en post på Facebook.
En grønn hverdag
Shire er selv opptatt av bærekraft og gjenbruk.
– Når klær går i stykker, for eksempel en glidelås, har vi valget mellom å reparere eller kjøpe et nytt klesplagg. Det koster ofte like mye å få noe reparert som å kjøpe helt nytt. Da blir det fort lett å velge nytt klesplagg. Mange vet heller ikke hvordan de reparerer klær eller mangler utstyret til å fikse det som er ødelagt.
Derfor tilbyr systua reparasjon av klær. Shire forteller engasjert hvordan hun fikser glidelåser og hvordan hull kan tettes med hjelp av lapper.
– Mange familier har dårlig økonomi. Å få hjelp til å reparere ting er bra for miljøet og lommeboka. Vii kan sy ting av klær som ikke passer lenger. En genser kan bli lue.
Fra praksisplass til forbilde
Shires kreative løpebane startet da hun lette etter praksisplass. Et møte i systua Kulmis med foregangskvinnen Shamsa Abbas Moalin gjorde at Shire ble nysgjerrig på håndverket.
– Jeg har alltid vært praktisk anlagt og kreativ. Hjemme har jeg alltid fikset ting som er ødelagt, likevel hadde jeg ikke tenkt på å leve av å sy klær, forteller hun.
Å mestre håndverket har tatt tid, medgir hun.
– Jeg har fortsatt mye å lære, men jeg vet at jeg er flinkere enn før. Jeg tror det er viktig å være åpen for å prøve noe nytt.
Shire mener flere kvinner sitter på gode ressurser i håndarbeid som kan benyttes i arbeidslivet, men ser dessverre en uheldig tendens.
– Det er vanskelig for minoritetskvinner å få jobb. Mange går fra praksisplass til praksisplass. Til slutt mister man håpet. Det er synd.
