Foto: Xueqi Pang
- Amazing Grace - 05.05.2017
- Å være tolk på overtid - 30.11.2016
- Den evig unge kunstneren - 24.10.2016
Jenteprosjektet Sisterhood i Oslo har hovedkvarter på Frogner. Det en mørk og kald desemberkveld, men inne i leiligheten hvor Sisterhood holder sine ukentlige jentekvelder er det lyst, varmt og koselig.
13-åringene Celina, Linda, Sonia og Selin sitter trygt og godt i to sofaer i tredje etasje og venter spent på at jentekvelden skal begynne. Med dem sitter “storesøsterne” Celine T. Stærnes (26) og Rukaia Khairy (27).
Sammen med bydel Frogner har Sisterhood bidratt til å bygge opp unge jenters selvbilder, kunnskap og tillit siden 2005.
Sisterhood er et sted for alle fjortiser.
Sisterhood-prosjektet
Rukaia Khairy og Cecilie T. Stærnes jobber aktivt med jenteprosjektet i Oslo. Khairy er utdannet velferdsviter fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og har jobbet frivillig ved MiRA-senteret. Stærnes begynte som frivillig i Sisterhood. I dag har hun en 60 prosents stilling.
Jenteprosjektet er inspirert av det svenske prosjektet United Sisters. Hovedkvarteret ligger i bydel Frogner, men de har også grupper på Sagene, Bjerke, Grünerløkka, Alna, Bøler og Søndre Nordstrand.
trygt sted å møtes og ha noe å gjøre i
fritiden.
Prosjektet er gratis for alle jenter mellom 13-21 år. Målet er å gi jentene et trygt sted å møtes og ha noe å gjøre i fritiden.
Sisterhood tilbyr også jentene en såkalt “jentecoach”, en slags storesøster. De er sammen én gang i uka. Da snakker de sammen, går på kino, henger sammen som vanlige store- og lillesøstre.
Gir jenter bedre selvbilde
– Vi lager også fysiske ting. For eksempel en bok som vi kaller for «Jeg er bra»-boka, sier Selin.
Jeg er bra-boka er i utgangspunktet en blank notatbok som alle jentene får. Den fyller de med tegninger og gode tips om bedre selvtillit.
– Jentene har veldig ulik personlighet og kommer tydelig til uttrykk i bøkene, sier Rukaia.
– Rukaia og Cecilie ga oss et hefte der det sto mange tips om hvordan man kan få bedre selvtillit. Blant annet fikk vi en liste med ti ting du burde si til deg selv hver dag, forteller Selin.
– Vi har noe som heter jenteloven, og det er det motsatte av janteloven, forklarer Rukaia.
Jenteloven handler om at jentene skal tenke positive og snille ting om selv selv. De har blant annet fått tildelt en liste over ti ting de skal fortelle seg selv hver dag. For eksempel: “Jeg er sterk”.
– Statistikk viser at mange jenter er ensomme eller sliter med dårlig psykisk helse. Det er mye skolepress og ensomhet. Derfor er det et behov for jentegrupper, mener Khairy.
I en NOVA-rapport fra 2013 kommer det fram at de fleste unge er fornøyd med egen helse og trives både hjemme og på skolen. Men rapporten viser også at mange unge sliter psykisk i hverdagen, særlig jenter.
“I størst grad gjelder dette typiske symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt fra de siste årene. For gutter har utviklingen vært nokså stabil”, heter det i rapporten.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ti prosent av jenter i Norge i alderen 16-24 år har bare to eller færre personer de kan regne med hvis de har personlige problemer. To prosent av jenter mellom 16-24 år har lite vennekontakt. Én prosent av dem har ingen fortrolige. Tallene stammer fra 2012.
Leder for helseavdelingen ved Student-samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Kari Jussie Lønning, fortalte i mars til NRK at 75 prosent som søker hjelp for psykiske problemer, er jenter.
Tilbyr kunnskap og tillit
– Jeg føler meg ikke redd når jeg skal snakke med dem. De er forståelsesfulle og snakker på en måte vi forstår. Noen voksne bruker vanskelige ord, det gjør ikke de, forteller Celina om Rukaia og Cecilie.
Forrige jentekveld snakket vi om kjønn og seksualitet, forteller Linda.
– I forkant av den temakvelden fikk jentene skrive anonyme spørsmål og ut fra spørsmålene lagde vi en historie som besvarte alle spørsmålene deres slik at ingen kunne gjenkjenne hvem som hadde stilt hva, forklarer Rukaia og Cecilie.
På veggen henger det noen tegninger. Disse har jentene tegnet og på hver tegning står det noen regler.
– Disse tegningene er kontrakter som vi har skrevet. Det betyr at jentene skal ikke fortelle det de får høre her til noen andre utenfor gruppen. Vi har alle taushetsplikt. Det som blir sagt her, blir her, sier Khairy.
Drømmer om fast tiltak
Rukaia Khairy sier at hun gjerne skulle arrangert flere jentegrupper over hele Oslo, men midlene strekker ikke til.
Siden Sisterhood bare er et prosjekt og ikke et fast finansiert tilbud, krever det at de to damene må søke om midler fra år til år, og det er ingen garanti for at prosjektet vil vare i neste år.
– Neste mål blir en fast greie som er der hvert år, sier Khairy.
– Vi kunne også tenkt oss å starte Brotherhood, for gutta.
Begrenset antall
Alle som ønsker å bli i jentegrupper, må skrive søknader. Lederne velger ut dem som til slutt får bli med.
Khairy forklarer at det er viktig for de klarer å se hver enkelt i øynene og følge opp alle. Derfor tar de inn maks tolv.
Selv om bare tolv jenter får lov å delta på jentekvelder og ulike aktiviteter, holder Sisterhood åpent hver mandag kveld, og da kan alle som vil delta.
– Sisterhood er ikke bare for jenter som trenger noe ekstra, Sisterhood er et sted for alle fjortiser, konkluderer Khairy.
