Innvandringens kostnader har vært et omdiskutert tema i flere år, særlig etter at Brochmann-utvalget la fram sin rapport i 2012. Noe av grunnen til at enkelte bekymrer seg for at innvandringen kan bli dyr på sikt, er at innvandrere og flyktninger jevnt over har lavere sysselsetting enn den øvrige befolkningen. Nå som det kommer flere flyktninger til Norge, ser mange på introduksjonsprogrammet som en viktig del av svaret på hvordan vi skal få flere flyktninger ut i jobb.
– Mer praksis
– Vi må gjøre mer av det vi vet virker. Og det vi vet, det er at arbeidspraksis er en glimrende arena for språk, nettverk og yrkeskompetanse. En SSB-rapport som kom i høst, viser at av dem som var i introduksjonsprogrammet i perioden 2007-2011, var det én av fire som fikk arbeidspraksis i løpet av de to årene i programmet. Det tallet mener jeg burde vært fire av fire.
Det sa Alf Åge Lønne, som er avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, på et innspillsmøte i regi av Barne-, likestillings- og integreringsdepartmentet 11. desember. Statsråd Solveig Horne hadde kalt inn sentrale aktører på integreringsfeltet til å komme med ideer og forslag i forkant av den nye integreringsmeldingen fra Stortinget som legges fram til neste år.
LO og NHO enige
Flere av talerne tok til orde for mer fleksibilitet både i integreringspolitikken generelt og i introduksjonprogrammet spesielt. Også Alf Åge Lønne i NHO sa at vi må differensiere løpene i introduksjonsprogrammet mer enn vi gjør i dag.
– Det er en del som kan formidles rett inn i ledige jobber. De må bosettes der hvor det er ledige jobber. De som ikke har tilstrekkelige forutsetninger og trenger mer grunnleggende tiltak, må sluses inn i utdanningssystemet. Så er det en ganske stor gruppe i midten, og dem tror jeg det er ganske mange av. Disse mener vi vil ha god nytte av å gå rett inn i arbeidspraksis. Vi har sammen med LO foreslått at denne gruppen skal få ett et ettårig arbeidspraksisprogram med lønnstilskudd fra staten opp til 75 kroner timen. Lønnstilskuddet er nødvendig for å stimulere etterspørselen hos arbeidsgiverne etter denne arbeidstakergruppen, fortsatte han.
– Vi skal klare dette
NHO foreslo at arbeidsgivere som velger å ansette flyktninger skal få tett oppfølging og at NAV må spille en koordinerende rolle i arbeidet med å få flyktningene ut i jobb og kvalifiserende tiltak. NHO konkluderte med at organisasjonen er optimistisk med tanke på mulighetene norsk arbeidsliv har til å møte den økte tilstrømningen av flyktninger.
– Vi ser at flere bedrifter nå er klare til å bidra. Reitan Convenience som bla har Narvesen og 7-eleven-kiosker rundt om i hele landet, er et eksempel på en aktør som er villig til å stille opp med fadderordninger for personer som trenger aktivitet. Så her tror jeg vi er klare, klare til å bidra. Og jeg tror faktisk vi kan få dette til, sa han.
Til innspillsmøtet var også arbeidsgiverorganisasjonen Virke invitert, i tillegg til representanter fra Likestilling, Integrering og Mangfold (LIM), Norsk Folkehjelp og LO, samt flyktningtjenesten i Rælingen kommune.
Les også: Hvordan få flyktningene i jobb? Forskere og regjeringen svarer.