Lærer norsk i rekordfart

Å komme til et land der språket er totalt forskjellig fra morsmålet ditt, kan by på utfordringer. Den utfordringen har et titalls asylsøkere tatt på strak arm.

– Jeg vil bare lære norsk sånn at jeg kan snakke med folk, forteller Ali fra Irak.

Han har bodd i Norge i to måneder og holder en samtale gående uten å bruke engelske ord. Til Utrop forteller han om kompisens bursdagsfeiring og hvor langt unna butikken er.

Jeg har bodd i Norge to måneder. Jeg kommer fra Syria. I Syria var det krig og det var bomber. Jeg måtte komme hit.

– Vi feiret bursdagen til min venn. Det var veldig gøy, han ser spørrende på oss og vi nikker bekreftende om at det han har sagt er riktig.

Han har med seg et lite ark i lommen som han tar frem for å notere nye gloser. Nå skriver han ned ordet “forskjellig”.

– Tospråklighet er vår fordel
Gjennom ulike norskkurs som tilbys opptil flere ganger i uken på mottaket, har asylsøkerne mulighet til å sette i gang med å lære norsk i løpet av sine første dager i landet. Ett av disse kursene heter “Gi en hånd” og er opprettet av 23 år gamle Munib Mushtaq fra Halden. “Gi en hånd” drives av frivillige studenter som lærer bort norsk til asylsøkere i løpet av 30 dager. Nå har det gått så bra for kurset at de har fått forespørsler om å holde kurs i andre byer enn Oslo og Halden. 

– Jeg ville bare bidra med noe, så derfor bestemte jeg meg for å tilby norskkurs. Vi startet i Halden i høst, og det gikk så bra at vi startet i Oslo også, forteller Munib til Utrop.

– Vi har studenter som fungerer som lærere og kursledere. De aller fleste av oss er tospråklige, derfor er det lettere for oss å lære bort til andre med lignende bakgrunn. Dette er vår største fordel.

Mushtaq nevner også at deres frivillige blant annet kan arabisk, persisk, pashto og kurdisk. Det vil derfor si at oversettelse blir enklere.

– I begynnelsen av kurset måtte vi stadig oversette, men etter hvert er det ikke bruk for oversettelse, og nå holdes hele kurset på norsk.

Hverdagsnorsk
Utrop er tilstede på slutten av et slikt 30 dagerskurs i et klasserom på Teisen akuttmottak. Deltakerne er fra Syria, Eritrea, Irak of Afghanistan.

Nå skal det oppsummeres og gis tilbakemelding til Munib. I en uformell setting blir kursdeltakerne bedt om å komme opp foran tavlen for å fortelle noe eller presentere seg. De aller ivrigste kommer raskt opp og starter å prate – på norsk.

– Jeg har bodd i Norge to måneder. Jeg kommer fra Syria. I Syria var det krig og det var bomber. Jeg måtte komme hit, forteller en.

Når han er ferdig, får han samlet applaus fra hele klassen.

– Målet med kurset er å kunne lære såpass mye norsk at man ikke trenger å bruke engelsk i hverdagen, forteller Mushtaq. 

– I butikken prøver jeg å bare prate norsk. Ikke engelsk, forteller en vi prater med i klasserommet.

Motiverte deltakere
En annen av deltakerne kommer opp og vil gjerne lese et dikt på norsk. Når han er ferdig med diktopplesningen på feilfri norsk, er applausen på topp. 

– Skrev du diktet selv? spør vi.

– Nei, jeg fant det på Google, svarer 23-åringen fra Syria. Hele klasserommet bryter nå ut i latter. Selv om diktet bare var funnet på internett, er uttalelsen og deklameringen svært imponerende for en som har bodd i Norge i underkant av tre måneder.

På Teisen akuttmottak er det rundt 250 asylsøkere, på norskkurset til “Gi en hånd” er det derimot kun 25 til 30 deltakere.

– Grunnen til at de som dere har snakket med, er så flinke, de er de som virkelig vil lære. De er de mest motiverte, forteller Mushtaq.

Mot slutten av seansen i klasserommet spør Munib hva deltakerne har lyst til å lære mer av. Deltakerne ser på hverandre, Munib gjentar spørsmålet. En av deltakerne rekker opp hånden og sier:

– Setninger, vi vil lære å sette sammen setninger.