Foto: Henrik Beckheim
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
23. mars vil alltid være en merkedag i 29-åringens liv, for da fikk han og kona Stine sitt første barn.
– Når man blir forelder for første gang, går det et slags skille i livet. Fra da av er ikke dine egne, men et annet menneskes behov som går foran, sier han med lysende øyne.
Singh er småtrøtt. Siden sønnen ble født har det blitt lite søvn på ham og kona, slik det pleier å være når en smårolling melder sin ankomst. I tillegg kombinerer han tilværelsen som nybakt far med vikariat som musikkfaglig ansvarlig i Dagbladet og dommer i det populære showet på TV2, Idol.
Norsk Idol gjenspeiler det norske: gemyttlig og høflig. Vi lager ikke noe stort drama.
For det har vært en lang, men givende prosess for Oslo-fødte Singh å bli en av norsk underholdnings-tvs mest fremstående personligheter.
– Da jeg var veldig liten bestemte foreldrene mine at familien skulle flytte til Gamlebyen. Og etter hvert som faren min fikk bedre økonomi kunne vi flytte inn til en villa på Brenna ved Klemetsrud.
Formative år
Barndommen og ungdommen helt sør i Oslo formet ham på mange måter.
– Klemetsrud skole, og miljøet rundt har i stor grad gjort meg til den personen jeg er i dag, sier han.
Her ble Singh redaktør for en skoleavis og rappet i 3.- og 4.-klasse South Park-figuren Chefs berømte Chocolate Salty Balls på skolens talentkonkurranse. Så kom kultursjokket på Ullern, på Oslos ytre vestkant.
– Siden jeg var lite keen på å ta videregående på Sogn eller andre yrkesfaglige skoler, valgte jeg medier og kommunikasjon på Ullern, som på den tiden hadde et heller labert rykte. En skole med dårlige lærere og mye skulking.
I årene Singh gikk på skolen ansatte ledelsen på Ullern Pål Riis som rektor. En mann som Singh holder i høy anseelse den dag i dag.
– Han gjorde underverker med Ullern. I løpet av de tre årene jeg gikk der, gikk Ullern fra å være en av de minst valgte til en av de mest ettertraktede i Oslo. Han var en sånn type som kunne se deg “eye-to-eye”, og du visste hva du skulle gjøre.
Musikk gjennom far
Singh spøker med at han lærte å si BAD (tittelen på albumet til Michael Jackson i 1987) før han lærte seg å si mor eller far.
– Som liten husker jeg at faren min hadde mange kassetter, som han lot meg høre på. Alt fra indisk til vestlig popmusikk. Jeg tenker at det var gjennom ham at jeg utviklet musikkinteressen, som nå er mitt levebrød.
I barndommen så Singh nesten aldri på barne-tv. Istedet var det MTV for full guffe.
– Jeg husker Slegdehammer, Sleeping Satelite og rap-videoene til Public Enemy fremfor en eller annen rar tegnefilm på NRK klokken seks.
Ble aldri ALI-inderen
Singh-navnet indikerer at han kommer fra en indisk sikh-familie. Selv har han et avslappet forhold til religion og tradisjon.
– Fra mine foreldre og andre familiemedlemmer har jeg lært mye og fått et godt fundament for resten av livet. Når religion og tradisjon ikke blir en vane eller noe som dominerer livet totalt, men heller en inspirasjon, så er det det mest ideelle. I sikhismen finnes det mye positivt, som blant annet et progressivt syn på kjønnslikestilling og seksuelle minoriteter.
Forskjellen mellom ham og de andre søsknene var likevel ganske merkbar.
– Siden de er seks-åtte år eldre, var komformitetspresset langt større på dem. Jeg fikk mye større frihet til å gjøre livsvalg og styre karrieren selv. Jeg fikk muligheten til å velge bort stereotypien som følger med det å være A4 ALI-innvandreren, som blir foreldrenes og svigermors drøm. Jeg fikk lov til å utfolde meg i en kunstnerisk verden, og større frihet til å velge livsledsager.
– Var du trassig som guttunge og i tenårene?
– Ja, egentlig ganske kontrær. Siden jeg hang rundt med både etnisk norske og utlendinger, og så mest på MTV, og hørte mer på vestlig musikk enn på bhangra, så ble jeg kanskje en slags mutert norsk-inder, sier han spøkefullt.
– Ser du på deg som flerkulturell eller “mangfoldig”?
– Jeg har i alle disse årene bevisst valgt å profilere meg på en annerledes måte, som “musikknerden” Singh, fremfor “norsk-inderen” Singh.
Ung på tv
Singh kunne man se på skjermen for første gang med Waschera på TV2 (2007-08). Tilbake i 2004, mens han begynte å anmelde musikk på frilansbasis, var han på auidition for en programlederjobb i nyopprettede The Voice TV. En audition som ikke gikk veien.
Men den gang jobbet en viss Petter Testmann-Koch som produsent. Testmann-Koch fikk opp øynene for den norsk-indiske tenåringen fra Drammen. Ti år senere satt han i sjefsstolen, som adm. dir. i den norske avdelingen av Freemantle Media, som blant annet står bak produksjonen av Idol Norge.
– Han kontaktet meg i ny og ne, og pushet meg til å gi tv en sjanse. Han mente jeg ville passe inn i dommerrollen.
Etter hvert ble det mer kontakt mellom Singh og Freemantles norske sjef. Flere møter, og flere mellommenn. Sommeren 2015 takket han ja til en kontrakt som gjør at han har blitt et fast innslag på norske tv-skjermer, som Idol-dommer.
– Opplevelsen er veldig hyggelig, men det er også et viss stress med kjendisrollen.
Kunsten å knuse hjerter
Som Idol-dommer får han blant annet jobben med å knuse hjertene og drømmene til unge håpefulle musikkspirer. Noe Singh kan leve med.
– Idol føles nesten ikke som en jobb, til tross for at du har å gjøre med superproffe folk på alle ledd. I den norske varianten har vi et ganske edruelig fokus på programmet. Jeg tror norsk Idol gjenspeiler det norske: gemyttlig og høflig. Er man ikke god nok, så er man ikke god nok, og ferdig med saken. Vi lager ikke noe stort drama, som man f eks har sett i den amerikanske og britiske versjonen av showet.
– Jeg kunne aldri ha valgt en jobb jeg hadde mistrivdes i, eller hvor jeg ikke kunne vært meg selv. For det får jeg til i Idol, legger han til.
Gullalder for norsk musikk
Musikknerdøynene lyser opp når jeg spør Singh om synet på norsk musikk anno 2016.
– Vi har aldri vært bedre enn nå.
– Hva vil du si er grunnen?
– Norske artister tør mye mer enn før. Før handlet det om å være innadvendt. Norsk popmusikk var nesten en stigmatisert sjanger. Nå er det helt annerledes: man tør å stå for den man er, og for å satse kommersielt, og satse på norsk språk og særegen norsk kreativitet. En type kreativitet som egentlig var iboende en god stund, men som først nå har modnet og klart å finne en nisje i den store musikkverdenen. I norsk hip-hop har f eks et fokus på bedre låtstruktur ført til kvalitetsheving. Og engelskbruken er kraftig forbedret. Samtidig fortsetter norske produsenter å lage god kvalitet.
Nybakt familetype
Hadde jeg spurt Singh for noen år tilbake om hva som driver ham, ville han svart “venner og whisky”. Nå har livet imidlertid gitt nye prioriteringer.
– Jeg hadde flaks som møtte drømmedama i 2014. Hun som jeg har skapt et hjem sammen med, og ikke minst, en familie.
Å få en sønn har også gitt Singh ny innsikt.
– Jeg har mer forståelse nå for det foreldrene mine har gjennomgått, og for ansvaret det faktisk innebærer å oppdra en annen person.
– Er dette nye livet, med hus, mindre festing, dame og guttunge, noe som du kommer til å like?
– En blir i hvert fall mer bevisst på seg selv som person, samtidig som man blir bevisst på andre ting enn bare seg selv. Livet blir ikke som før, det er i hvert fall sikkert.
Navn: Sandeep Singh
Alder: 29
Kjent som: Idol-dommer og musikkanmelder i Dagbladet
Karriereløp: 2004: (frilans musikkanmelder) 2007: Waschera (TV2), 2008: Nattguiden og Spirit, 2011-2015: frilansanmelder i VG. 2015-2016 musikkansvarlig i Dagbladet
Tre negative sider: IST/Indian Standard Time/sliter med å være punktlig, anelse lat når det gjelder husarbeid, har tendens til å snakke veldig høyt
Tre positive sider: Lettilpasselig, sykt god hukommelse når det kommer til årstall og god whiskysmak
Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy? Hitchiker`s Guide to The Galaxy
Tre personer som du ville invitert til middag: Quentin Tarantino, Tina Fey og Mayoo fra Paradise Hotel
