Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Nærings-, eierskaps- og mangfoldsbyråd, svarer Lippestad presiserende på spørsmål om sitt ansvarsområde.
– I år skal du offisielt åpne Abloom-filmfestivalen (festival med fokus på funksjonsnedsatte med minoritetsbakgrunn, journ. anm.). Kan du si litt mer om ditt engasjement for funksjonsnedsatte?
– Jeg har jobbet med feltet i nesten 30 år, både for interesseorganisasjoner og som frivillig. Så har jeg vært så heldig at jeg har to barn med nedsatt funksjonsevne. Å være byråd for næring, eierskap og mangfold betyr at jeg også får lov å til å jobbe for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal komme inn i samfunnet.
Vi kan ikke ha en arbeidsledighet i enkelte Oslo-bydeler som er like høy som på kriserammede steder på Vestlandet.
Se på mulighetene
– I mange minoritetsmiljøer er temaet funksjonsnedsettelse tabu. Hvordan kan man fra det offentlige bidra, om ikke til holdningsendringer, så til et mer inkluderende fokus?
– Når det gjelder flyktninger med nedsatt funksjonsevne, er det dessverre slik at enkelte kommuner synes det er vanskelig å ta imot disse, noe som har med tjenestetilbudet å gjøre. Vi i Oslo kommune ønsker å ta et ansvar. Vi vet at mange sitter lenge i mottak, og ikke blir bosatt ute i kommunene. Akkurat nå har vi ute på høring en melding om flyktninger som også tar for seg funksjonsnedsettelse. Vi ønsker å ta ansvar for de med slike ekstrabehov blant asylsøkerne og flyktningene som kommer til Norge. Som by har vi alle muligheter for å få til dette: vi har store sykehus, gode insitusjoner og skoler. Vi er en by som kan gjøre en god jobb.
Lippestad mener det må jobbes generelt med holdninger til funksjonsnedsatte i Norge.
– Å få flere funksjonsnedsatte i jobb har vi f. eks ikke kommet langt nok med. Det skyldes mange ting, men da spesielt holdninger om at funksjonsnedsatte ikke kan gjøre en god nok jobb. Som kommune må vi gå foran og vise at dette ikke stemmer. Erfaringen min er at funksjonsnedsatte kan gjøre en like god jobb som alle andre, hvis de får den samme muligheten til skolegang, jobbopplæring, hjelpemidler og jobbtilgang.
Guider nyankomne
– For tiden jobber du også med en integreringsmelding. Hva ser du på som viktig her?
– For det første at Oslo tar imot de flyktningene og asylsøkerne som staten har sagt vi skal ta. Integreringsmeldingen ser på hvordan vi kan sørge for at de nyeste gruppene, spesielt syrere, skal inkluderes i samfunnet. Hvordan de skal få kompetanse, bolig og nettverk, hvordan de skal bli en del av frivilligheten vår.
Han nevner det nye Oslo-mottaket som eksempel:
– Vi vet jo tidligere man starter integreringen, desto større sjanse er det for å lykkes. I dag er slik dessverre at mange sitter på mottak rundt omkring i landet og venter i opptil to-tre år før de får en kommune å bosette seg i. Oslo mottak (på Ila, opprettet høsten 2016) er en løsning på denne utfordringen. Hit kommer personer som med høy sannsynlighet får opphold, og de vil kunne delta i lokalsamfunnet med én gang. Folk som har fått opphold i Oslo, skal omgående ut i bydelene, få helse- og arbeidsavklaring og begynne i jobb så raskt som mulig. Barn begynner raskt i barnehage og på skole. Det innebærer også at vi har avtale med frivilligsektoren og idrettslagene.
“Riktig fordeling” ser han på som viktig for å lykkes optimalt med bydelsintegreringen.
– Slik vil man på sikt bli en del av nærmiljøet. Vi vet også at særlig asylsøkere fra Syria har behov for skolering og kompetanseheving.
– Feil å snakke om segregering
– I integreringsdebatten er det flere stemmer som hevder at Oslo er en segregert by. Hva tenker du om temaer som voksende boligpriser, hvit flukt og gruppekonsentrasjon?
– Å bruke ordet segregering er feil. Når jeg hører ordet segregering, får det meg til å tenke på en “villet politikk”, at noen har bestemt at mennesker fra det og det landet skal bo på et bestemt sted. Tvert imot har Oslo gjennom ordningen med kommunalboliger bevisst gått inn for å kjøpe boliger vest i byen for å få til en bedre fordeling av mennesker med ulik bakgrunn.
Det er imidlertid vanskeligere å endre på hvor folk vil kjøpe boligen sin, mener han.
– Enkelte områder av byen har høye boligpriser. Det vi kan bidra til, er at folk kommer i jobb som er i tråd med deres kvalifikasjoner. Når folk med innvandrerbakgrunn klatrer på lønnsstigen, velger de naturlig andre boområder. Voksende boligpriser er noe vi ser på med bekymring, men det har noe med at Oslo vokser med opptil 10 til 15.000 mennesker i året. I tillegg er bolig et investeringsobjekt for mange. Samtidig er jeg personlig for valgfriheten, at folk skal kunne bosette seg der de trives.
Fremme mangfoldskompetansen
– I Norge er det fremdeles slik at folk med annen bakgrunn sjeldent får lederjobber i privat- og offentlig sektor. Har du en plan med tanke på denne utfordringen?
– I ledelsen i Oslo kommune og store bedrifter er det helt klart for få. I et møte med MAK-nettverket (i regi av organisasjonen Mangfold, Ambisjon og Kompetanse, red. anm) har jeg møtt flere mennesker med høy utdanning og språklig og kunnskap som man går glipp av fordi man ikke ser annet enn et uvant navn. Vi må helt klart løfte denne mangfoldige kompetansen, og generelt bli flinkere på å løfte frem folk i lederposisjoner, i styrer, og i våre foretak. I samtaler med næringslivet vil jeg som næringsbyråd fremme denne kompetansen, som jeg tenker næringslivet trenger.
Øremerker midler til integrering
– Se for deg tre år frem i tid, når første valgperiode er over. Hva vil du da være mest stolt av å ha oppnådd som næringsbyråd?
– At vi har blitt flinkere til å verdsette og se tilleggskompetansen som finnes blant osloboerne, som får oss til å forstå verden rundt oss. At vi har lært oss å bruke denne kompetansen bedre, og at den har fått mer innpass i næringslivet.
For første gang i kommunens historie, såvidt Lippestad selv vet, har man øremerket egne midler, og ikke NAV-tillegg for å få tiltak for de som står utenfor arbeidslivet.
– Jeg ser dette som en av de fremste integreringstiltakene man kan gjøre, å tilrettelegge for at folk kan komme inn i arbeidslivet. Vi må få dem som står utenfor, uansett grunn, tilbake i samfunnsmaskineriet. Vi kan ikke ha en arbeidsledighet i enkelte Oslo-bydeler som er like høy som på kriserammede steder på Vestlandet, når man samtidig vet at det finnes flere bransjer der ute som har behov for folk.
Fakta:
Geir Lippestad (f. 1964), advokat og politiker
Ble kjent som forsvarer for Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen. 23. juli 2011 ble Lippestad oppnevnt som forsvarer for Anders Behring Breivik.
Tidligere nestleder i Nordstrand Arbeiderparti, medlem i Pasientskadenemnda og generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.
Fra 2015 byråd for næring, eierskap og mangfold.
Gift og har fire egne barn og fire stebarn.
