Foto: Sibel Thorsen Kocabas
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Joof vant prisen Beste scenetekst for «De må føde oss eller pule oss for å elske oss» under årets Heddaprisen.
Om prisen sier juryen:
«Den siste tiden er det nyskrevne norske tekster som særlig har trukket folk til teatrene. I det som av mange karakteriseres som et hardt ytringsklima i dagens samfunnsdebatt, skaper disse scenetekstene andre innganger til forståelse av dagsaktuelle temaer, og en mer nyansert oppfatning av både virkelighet og mennesker. Slik er det også med årets vinner i kategorien Beste scenetekst: Gjennom drømmelogikk, medrivende fortellinger og slående allegorier synliggjør den hvordan vi ser på og forholder oss til hverandre. På overflaten kan teksten virke skarp, satirisk og sarkastisk. Ser man nærmere etter er den også sår og kjærlighetsfylt. Denne kontrasten oppleves dypt skjerpende og engasjerende. Teksten er skrevet ut og framført som et kor. Det som berettes om utsatthet kan slik ikke leses som noe individuelt eller privat. Dermed blir det også vanskelig å avfeie. Årets beste scenetekst er et medrivende, viltert, rasende, energisk og hypersmart kampskrift.»
Følelser gjennom dans
Mariblanca, som er opprinnelig spansk, og er transperson, vant prisen Beste danseforestilling for «In First Person – The Dance!»
Juryens begrunnelse var formulert:
«Heddajuryens første pris for Beste danseforestilling går til et prosjekt som har sprengt grenser for hva dansens bærende dramaturgiske elementer kan være. Med fokus på andre former for intimitet i en tid da sosial avstand dominerte både samfunnet og scenekunstfeltet, har denne forestillingen skapt et imponerende sosialt rom som oppleves omsluttende og ivaretakende for det sårbare ved å være i endring. Som i en Edens hage, en mytisk og eventyrlignende verden, blottlegges følelser og kropper, og alt og alle i rommet er likestilt. Koreografen bergtar oss gjennom sine kloke etableringer av båndene som forener snarere enn deler. Med vakre og naturlige virkemidler viser ensemblet, bestående av både profesjonelle og amatører, at kjønn og identitet ikke lar seg definere av kropp, men av personligheten til den enkelte. Opplevelsen setter spor, som en mangfoldig manifestering av hva det vil si å være transperson.»
