Foto: Claudio Castello
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
I fjor sommer skrev Mariam Cissé leserinnlegget Jeg er for brun for mine, for hvit for dem i Dagbladets nett- og papirutgave. Der brukte hun mulatt-ordet, noe som skapte temperatur i kommentarfeltet.
– Egentlig har jeg et positivt forhold til begrepet, og for meg er det et forklarende begrep på hvorfor jeg er brun, sier Cissé, som har norsk mor, og malisk far.
I det hele tatt er 22-åringen ganske dreven. For tiden tar hun et bachelorstudium i journalistikk på Høyskolen Kristiania, en utdanning hun kombinerer med å være aktiv utøver i styrkeløft.
Vi i Norge har blitt utrolig hårsåre og lettkrenkede.
– Jeg har vært aktivt innenfor diverse idretter og har trent hele livet. Selv syntes jeg at styrkeløft så litt skummelt ut, men tenkte, hvorfor ikke gi det en sjans?
Norgesrekord i markløft
Cissé konkurrerte for første gang i desember 2015. Da kvalifiserte hun seg til NM i Fredrikstad året etter. Som nykommer vant hun og slo like godt også Norgesrekorden.
– Jeg stilte i +84 kg klassen for junior kvinner. Øvelsene vi gjennomfører under et stevne, er knebøy, benkpress og markløft.
I år er planene annerledes.
– Jeg skal delta i NM i benkpress, hvor jeg er favoritt til å vinne.
– Hvordan klarer du å kombinere journalistutdanning med styrkeløftingen?
– Ved å være strukturert og planlegge alt ned til minste detalj, for det er ikke lett. Ved siden av trening, idrett og studier har jeg jo også flere verv, og er aktiv i ulike studentutvalg. Så fritid er egentlig et fremmedbegrep for meg.
Ferie ga fremtidsplaner
Som liten jente var Cissé alltid glad i å skrive, og hadde fra veldig ung alder fremtidsplanene klare, nemlig bli forfatter. Så dro hun på ferie i Uganda.
– Turen ga meg en ordentlig reality-check. Jeg fikk se fattigdom og truffet folk som var blitt rammet på en eller annen måte av flukt, krig og konflikt. Særlig etter å ha besøkt et historisk museum, hvor man snakket om folkemord under kolonitiden, fikk jeg en aha-opplevelse. Skulle jeg livnære meg som skribent, så vil jeg være den type skribent, eller journalist, som skal gi “de stemmeløse” en stemme.
Eltervåg Cissé drømmer om å bli krigs- og konfliktreporter.
– Så snart bachelorgraden er ferdig, skal jeg satse på denne sjangeren. Jeg vil være der det skjer, akkurat som mitt store forbilde Odd Karsten Tveit i NRK.
– Samtidig er det jo mye annet som skjer i Afrika som er positivt. Ville du også dekke slike saker?
– Helt klart. For journalistikk handler om å dekke virkeligheten. I Uganda var det også ganske trygt enkelte steder, akkurat som i Norge.
– Norsk, enkelt og greit
22-åringen beskriver sin oppvekst som typisk norsk.
– Jeg er vokst opp med en norsk mor og norsk familie. Jeg er oppdratt med norske tradisjoner og verdier. Familien har et åpent sinn overfor verden og andre kulturer etter flere år i utlandet. Det har gitt dem en videre forståelse av forskjellige kulturer, og da spesielt i Afrika og Midtøsten.
– I leserinnlegget ditt bruker du et ord som er ganske kontroversielt. Hvor ser du deg selv i debatten om “det å være norsk”?
– Siden jeg er født på Ganddal i Sandnes, snakker norsk og har levd et norsk liv, så vil jeg betegne meg som norsk, enkelt og greit.
Likevel insisterer hun på mulatt-betegnelsen.
– At folk skal bli provoserte på vegne av min egen person, synes jeg ikke noe om. Vi i Norge har blitt utrolig hårsåre og lettkrenkede. Jeg skjønner at folk synes det kan være problematisk av historiske hensyn, men som jeg nevnte tidligere så er dette et ord som for meg har en positiv konnotasjon, som setter ord på den jeg er, og ikke kan forandre.
