Foto: Skjermdump/Facebook
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Jeg har følt at jeg er for norsk til å passe inn hos de med flere kulturer, men samtidig at jeg har vært for flerkulturell til å passe inn hos norske, sier hun til Utrop.
Familien hennes har norsk-pakistansk bakgrunn.
– Moren min er opprinnelig fra Pakistan, men ble født i Abu Dhabi, og i en alder av 14
flyttet hun til Norge med resten av familien sin. Faren min er født og oppvokst i
Pakistan. Han kom seg ikke til Norge før etter at han giftet seg med mamma.
– Hvordan har du opplevd oppveksten som jente med tokulturell opprinnelse?
– Da jeg vokste opp følte jeg aldri at jeg passet inn, spesielt med tanke på at
jeg vokste opp i et mer norsk-kulturelt nabolag. Heldigvis har ikke bakgrunn påvirket meg på idrettsfronten. I norsk sjakk har det alltid vært en god blanding av mange kulturer, noe som jeg synes er flott.
Familieinspirasjon og svart belte i taekwondo
– Hvordan kom sjakkinteressen?
– Jeg startet først på sjakk etter at broren min hadde begynt å spille, og mamma tenkte
sjakk kunne vært noe jeg kunne like. Den første tiden jeg spilte hadde jeg ingen interesse, men etter hvert parti som jeg vant, vokste motivasjonen. I tillegg til det var også klubben min, og broren min (Afras Mansoor) kjempestor motivasjon. Sjakk hadde ikke vært noe fremmed for meg , med tanken på at både faren og onkelen min har spilt selv. Fetteren
min, Shazil Shehzad , og kusinen min, Alina Shezhad er også aktive og lovende sjakkspillere.
– Hvilke andre interesser har du?
– Sett bort fra sjakk, er jeg også et aktivt medlem i Fana taekwondo klubb, hvor jeg har
svart belte. På siden går jeg også på treningssenteret og jeg liker å tegne eller male når jeg trenger å komme meg litt vekk fra verden. Men i bunn å grunn så bruker jeg nok mest tid med familie, på skole og idrett.
Kommentarer om kjønn
Å være jente har vært den største utfordringen hennes i sjakken.
– Noe jeg har opplevd som kan være utfordrende med sjakk er at jeg har følt på at jeg
ikke hører hjemme i sjakk verden, på grunn av kjønnet mitt. Fra en ung alder av har
jeg hørt mange negative kommentarer, som på et tidspunkt begynte å påvirke både spill og interesse på en negativ måte. Heldigvis har dette blitt bedre utover årene.
– Utfra andre nyhetsoppslag har du sagt at du har både opplevd kjønnsekskludering, men også inkludering. Kan du si litt nærmere om disse opplevelsene?
– Å få høre negative kommentarer om hvordan jeg ikke hører hjemme i sjakken, og hvordan en jente aldri kan bli god i sjakk er en av måtene jeg har opplevd kjønnsekskludering på. Et eksempel som skjedde i ganske tidlig alder, var da vi hadde en sjakktrening hjemme hos en av dem i klubben, og jeg var eneste jente blant ti gutter. Vi satt og spilte en miniturnering, da en av guttene utbrøt «om du vil ha walkover og gratispoeng, spill mot Ariza». Dette var verken den første eller eneste kommentaren jeg fikk høre. Det ble også en rutine å få blikk og nedlatende kommentarer før partier skulle starte i mange turneringer.
Godt passet på
Heldigvis har mye av dette stoppet, og jeg har også opplevd mye fin, forteller hun.
– Det var en spiller i klubben vår, han var et par år eldre, men han passet alltid på meg. Om det var så lite som at jeg hadde noen å spille med på en leir, eller om det var å passe på at det gikk fint på turneringer. Jeg har også hatt mange gode trenere som har sørget for å øke interessen min, og passet på at jeg alltid har følt meg inkludert. Blant disse er Joakim B Nilsen, Kjetil Stokke og Ole Valaker. Om det har vært bevisst fra deres side eller ikke kan jeg ikke si noe om, men jeg kan takke dem for at jeg aldri har følt at jeg ikke passet inn, eller at jeg ikke var kompetent nok for denne sporten.
Svart belte i kampsport
– Hva gjør norsk sjakk spesielt for å være inkluderende?
– Norske sjakk-klubber er flinke på å skape et godt miljø ved å arrangere både store turneringer, som NM, men også mindre turneringer som klubb mesterskap og bgp-er. Det er også en del mindre konkurransebaserte og mer sosiale arrangementer som leirer, spillfestivaler, hytteturer, osv. Sjakkforbund mener jeg burde tilby både mer økonomisk støtte, men også sosialt.
– Hva slags utdanning vil du ta i fremtiden? Eller har du planer om sjakk på proffnivå?
– Selv om jeg liker sjakk, er det ikke noe jeg har lyst å satse på. Nå er drømmen å
komme seg inn på medisinstudiet, og deretter forhåpentligvis bli hjertekirurg eller psykiater.
