Norsk-pakistanske Sanam Bokhari har i de siste fem årene gjort det skarpt som "voksen fashionmodell". Nylig ble hun Tone Lise Akademiets fjes for 2017 og brand ambassadør for akademiets design. , skjøønhets- og velværeprodukter.
Latest posts by Claudio Castello (see all)
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Bokhari har de siste årene vært med i både Oslo Fashion Week og internasjonalt i London, Pakistan og India Fashion Week. Tilbudene har strømmet på. Nylig inngikk hun kontrakt med Tone Lise Akademiet. Hun blir deres offisielle ansikt og brandambassador for 2017.
– Jeg synes det er stort at et anerkjent norsk skjønnhetsbrand vil fremme ei jente med “utenlandsk utseende” og er med på å skape forbilder og presedens. Jeg har alltid vært en banebryter og ønsket at andre jenter, ikke nødvendigvis de med indisk eller pakistansk utseende men jenter generelt, skal følge sine drømmer og tenke at “hvis hun fikk det til, så hvorfor ikke jeg?”
Bokhari er gift, og pikenavnet hennes er Siddique. Hun er søster til den norsk-pakistanske skuespilleren Assad Siddique. Hun føler seg heldig som har hatt en forståelsesfull og støttende familie, og en ektemann som har vært der til tider fungert som kontaktperson for kona i modellyrket.
– Våre foreldre har vært romslige i forhold til karrierevalgene som mine søsken og jeg tok. Responsen fra det norsk-pakistanske miljøet har vært blandet, men jeg har alltid vært en som går mine egne veier uavhengig av hva andre sier.
Alder i motebransjen
Sanam Bokhari sier alder bare er tall og at det er viktig å ha tro på seg selv fremfor å henge seg opp i hva andre mener.
– Om jeg hadde hørt på andre, eller ikke hatt troen på meg selv, hadde jeg ikke kommet noen vei.
Hun forteller at yrket er svært preget av fokus på alder og utseende.
– Du skal stikke deg ut på et vis og personlighet er også viktig da du jobber med mange type mennesker.
Å bli en del av det flerkulturelle Norge handler jo om å gi slipp på de mer firkantede sidene av opprinnelseskulturen.
I utlandet er det lettere å være eldre i bransjen enn den “normale” alderen hvis man ser ung ut og har et utseende som “passer” med kriteriene og som i Sanams tilfelle har skapt seg et navn. Hjemme i Norge har hun opplevd at enkelte henger seg mer opp i alder enn utseende. Modellen sier med et lurt smil at alderen har vært en “yrkeshemmelighet”.
Falske løfter
Som godt voksen i modellbransjen klarer Bokhari å stå på egne ben, og kunne hoppe bukk over “de som kommer med falske løfter” i langt større grad enn de yngre jentene som er mindre erfarne og selvsikre.
– Hva gjorde at du igjen satset på modell-livet?
– Etter lang pause gikk jeg og kjente på lidenskapen som fortsatt var der og tenkte jeg måtte satse før toget gikk fra meg, noe jeg er veldig fornøyd med i dag.
For Sanam har det handlet om å følge drømmene sine samtidig som det skal balanseres opp mot familielivet, som er veldig viktig for henne. Hun har sine grenser som hun ikke forhandler om og har flere ganger heller takket pent nei til visninger og photoshoots.
Første gang hun fikk et tilbud, var da hun var 15 år. En talentspeider stoppet henne på Karl Johans gate og ga henne et visittkort, men hun tok det ikke seriøst.
– Som ung hadde jeg allikevel noen få opptredener, og ville nok beskrevet det som hobby den gangen. Jeg så de mange fallgruvene som finnes, og som unge modell-jenter opplever i dag, og går gjennom, ikke bare fordi de er unge og uvitende, men fordi det finnes en jente og en familie bak som kanskje trenger penger eller har ambisjoner om noe mer, og er derfor mer villig til å strekke seg lenger.
– For meg var det nok enklere å gjøre et slags “comeback” for fem år siden da jeg kjente litt til bransjen og var målrettet og veldig bevisst på valgene mine. Mange frarådet meg det og sa jeg var “for gammel”, men man må som sagt følge sine veier, stole på seg selv og ha mot til å gå sine veier uansett hva andre mener og synes. Om man ikke tar sjansen har man mistet muligheten til å lyktes.
– Har du selv vurdert å gå vekk fra vanlig fashion-modellering og over til mer riské ting?
– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har aldri følt behov for å eksponere meg selv på den måten. Hverken som ung, eller nå.
Betent problemstilling
Hun forklarer at modell-yrket i Pakistan og India kan sees på som “shady“.
– Vi har på den ene siden Bollywood, som er allment akseptert, men der litt mer lettkledde kvinnelige skuespillere fortsatt er et betent tema. For mange jenter er samtidig også en potensiell karriere innenfor skuespill og modellering en vei ut av fattigdom.
– Hvordan er innstillingen til kvinnelige modeller i Pakistan kontra Norge?
– Hos veldig mange norsk-pakistanere er det mer aksept, særlig de yngre, mens de eldre henger nok igjen i litt fastlåst tankegang men jeg føler at ting er på vei til å løsne. Generelt sett er det mye uvitenhet og negative stereotypier om modellyrket, noe som har mye å gjøre med at man kobler vanlig modellering med glamourmodellering og nakenhet. Men det gjelder ikke bare norsk-pakistanere. Man vil finne den samme feilkoblingen hos etnisk nordmenn.
Videre forklarer Bokhari:
– I Norge tyr en del til det å jobbe som glamourmodellering fordi vanlig fashionmodellering ikke er stort nok og både bransjen og markedet er lite. Selv har jeg hatt deltidsjobb ved siden av for å ha noe fast i bakhånd. I motsetning til utlandet er markedet veldig lite i Norge, og byråene har ikke nok å tilby.
– Følg drømmen
Selv ønsker hun etter hvert å trappe ned, og satse mer på familielivet og kanskje heller komme seg bak kamera. Bokhari føler at hun har fått utrettet veldig mye de siste årene.
– Blant annet har jeg fått anledningen til å jobbe hos den anerkjente indiske motedesigneren Manish Malhotra, som selv har jobbet med de største stjernene i Bollywood.
Bokhari har inspirert både gutter og jenter til å prøve seg på modellyrket.
– Jeg tenker vi har kommet oss på et stadium at vi som er norsk-pakistanere ikke skal stusse over den enkeltes yrkes- og livsvalg. Å bli en del av det flerkulturelle Norge handler jo om å bygge opp en kultur for tillit og om å gi slipp på de mer firkantede sidene av opprinnelseskulturen. Vi lever i et likestilt og fritt land, og føler vi bør komme oss lenger.
– Hva vil du si til unge gutter og jenter som vil prøve seg i bransjen?
– Følg drømmen og ha troen på deg selv. Og ikke minst våg å tåle motgang. Modellyrket er en tøff bransje, og man blir ofte utfordret til å ta tøffe valg hele veien. Har man begge bena godt plantet på jorda, og en iherdig innstilling om å lykkes, går det bra. Å lære seg selv og andre å kjenne er det det mest verdifulle du får ut av å velge dette yrket, sier hun.