Foto: Claudio Castello
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Nei, du får begynne i pølsebua og bli pølsemaker, fikk Munir høre av karriereveilederen på videregående skole.
Han ler og smiler lurt:
– Kanskje kunne det vært lurt, tross alt? For det fantes jo ikke noen som solgte halalpølser på den tiden.
For meg handler advokatyrket om å vise folk veien tilbake til det lovlydige livet og å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon.
Eks-skoletaper
Norsk-pakistanske Munir, som kom til Norge fra Punjab-provinsen sammen med familien sin som toåring, var ikke verdens beste elev.
– Jeg var nok rastløs og slet med å finne meg selv og min plass i et samfunn som var veldig forskjellig fra den daglige familievirkeligheten. Jeg kan humre litt av denne episoden nå i dag, selv om det var en lite motiverende opplevelse der og da.
– Ofte snakkes man om gutter som “skoletapere”. Er skolehverdagen for dårlig tilrettelagt for gutter, uansett etnisitet?
– Jeg kjenner meg igjen i historiene til mange av de guttene som dropper ut av skolen og tenker det har mye å gjøre med at skolesystemet har hatt tilretteleggingsproblemer. At jenter og unge kvinner slår oss ned i støvlene når det gjelder karakterer, har flere årsaker. Vi menn modnes senere enn jenter og kvinner, noe som gjør at vi har fokus- og konsentrasjonsproblemer. Annen etnisk bakgrunn kan også spille inn, da særlig ved manglende tilpasning. Samtidig har vi også innvandrerjentene, som er blant de som gjør det skarpest.
Holdningsskaping
Etter hvert som årene gikk ble det folk også av Zulfiqar. Han åpnet eget bilverksted da han 18 år. Likevel var det noe som manglet i livet hans.
– Tidlig i 20-årene modnet jeg tilstrekkelig til at jeg begynte å utvikle et akademisk interesse. Gjennom mine erfaringer i det private næringsliv utviklet jeg en interesse for lover, forskrifter og regler.
Han bestemte seg for å klare det som mange så på som det “umulige”. Nemlig å ta en jussutdanning. Uten en eneste i familien med den type akademikerbakgrunn den gangen, sto Zulifqar på. Det han manglet av interesse i ungdommen, tok han igjen i voksen alder. Lange studienetter, beståtte eksamener. På midten av 90-tallet ble han historisk som en av de første med en offisiell advokattittel med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
– Jeg tenker det handler i stor grad om selvoppholdelse og det å utvikle de riktige holdningene. Støtten fra de nærmeste hjalp også vanvittig mye.
Ble mentor for andre
Som en av de første advokatene med innvandrerbakgrunn sees han på som en døråpner.
– Andre ungdommer med innvandrerbakgrunn kom til meg for å få råd. Jeg ble en slags mentor og studieveilder for andre, og så mye av meg selv i dem. Særlig evnen til å tenke langsiktig og til å holde ut hele veien.
– Pessimistisk utlendingskort
– Hva tenker du selv om at mange med flerkulturell bakgrunn ikke får jobben de har utdannet seg til, særlig høyt kvalifiserte jobber?
– Jeg er fullt klar over dette, og var kanskje heldig ettersom arbeidsmarkedet ikke var så stappfullt da jeg gikk ferdigutdannet ut av jussen. Samtid hjalp det med gode karakterer. Jeg søkte og kom raskt i jobb som advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Furuholmen AS. Nå er arbeidsmarkedet langt tøffere, og det er ikke bare harde bud for unge nyutdannede med flerkulturell bakgrunn, men også for etnisk norske. Og det gjelder ikke bare i juss, men i de fleste bransjene. Jeg har full forståelse for at mange blir frustrert, men tenker det ofte er veldig lett og fristende å være pessimistisk anlagt og bruke “utlendingskortet”.
– Et yrke for alle
Zulfiqar har blant annet spesialkompetanse i utlendingsrett, og er også medlem i Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Han har vært med på å forsvare klienter som sitter på Politiets utlendingsinternat på Trandum.
– Selv vil jeg ikke se på meg selv som en erketypisk “innvandrer- eller utlendingsadvokat”. I vårt yrke skal vi være til for alle.
Samtidig er ikke bransjen selv fritatt for negative holdninger. Flere profilerte saker det siste året er dessverre med på å på å skape et negativt narrativ om advokater med annen bakgrunn.
– En får ofte høre stereotyper om skepsis til det å ha en kollega med en viss landbakgrunn av frykt for at de kan være “sleipere”. Jeg har merket selv at jeg er blitt ekstra var, og at det er viktig å vise seg fra sin beste side, nettopp for å motvirke disse negative forestillinger.
Bygge samfunnstillit
Advokatyrket handler for Munir i aller største grad om felles samfunnstillit.
– En kan finne på å lyve og ikke innrømme skyld, selv i opplagte saker, noe som kanskje kan forklares med intern æreskodeks. Man vil heller ta en hardere straff enn å la seg “kjøpe av et system” som blir sett på som “utenforstående og rasistisk overfor flerkulturelle”.
Videre utdyper han:
– Vi har mye jobb igjen i dette samfunnet, særlig overfor dem som stiller nederst og svakest, og som føler seg mest fremmedgjort. For meg handler advokatyrket om samfunnstillit og rettssikkerhet, om å vise folk veien tilbake til det lovlydige livet og å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Dette er min fremste yrkesmotivasjon.
