Foto: Claudio Castello
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Statsråden tar oss i mot i sitt kontor i Akersgata, og med klingende bergensk mål går hun løs på Utrops spørsmål.
På spørsmål om hvor hun kommer fra, svarer hun at det er ikke finnes bare ett enkelt svar.
– Selv regner jeg meg som en jente fra Sandviken i Bergen, men er født på Lørenskog. Mor jobbet som tannpleier og far studerte i Oslo, men vi reiste raskt tilbake til Bergen. Så bodde vi en periode på Stord, fra da jeg var tre til jeg var elleve, før vi igjen flyttet tilbake til Bergen.
– Hvordan kom du deg inn i politikken?
– Egentlig har jeg alltid vært politisk engasjert. Da jeg var ung var jeg veldig opptatt av ungdommers kulturuttrykk, opptatt av at ungdom skulle ha et sted å være, hvor de kunne være seg selv, kunne ha øvingslokaler og fotoverksted.
– Jeg ønsker det samme for naboens barn som for mine egne
Hun forteller at hun fikk barn samtidig som hun studerte, men at dette ikke stoppet henne fra å være engasjert politisk.
– Så kom jeg inn i studentpolitikken, og ble spurt om jeg kunne stå på listen til valg, og takket ja. Første gang stilte jeg for Rød Valgallianse (nåværende Rødt), og etter hvert skiftet jeg over til Arbeiderpartiet.
– Så vi kan si at du var “rødere” som ung?
– Kanskje på et vis, og kanskje ikke på et annet. Grunnlaget for mitt politiske engasjement har alltid handler om likestilling og solidaritet. At jeg ønsker det samme for naboens barn som for mine egne, både i praktisk politikk og ellers. Å kunne ha mulighetene til å være seg selv, og til å bruke sine evner til det beste for sine egne liv, og for samfunnet.
Et år med inkludering
Høsten 2021, etter regjeringsskiftet, ble Mjøs Persen først olje- og energiminister, før hun gikk over til å få ansvaret for arbeid og inkludering. Fra før har hun også vært ordfører i Bergen.
– Sistnevnte innebar også ansvaret for en stor internasjonal by. For meg var det viktig å være ordfører for alle i byen.
Grunnlaget for integreringspolitikken forklarer hun videre.
– Vi ønsker å få flere i jobb og bygge et samfunn som er tuftet på at alle skal ha like muligheter, både til utdanning og arbeid, og at vi skal fremme likestilling. I tillegg skal vi bekjempe rasisme og diskriminering. Arbeidet vi gjør i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, også gjennom etatene våre, skal bidra til både kompetanseheving og få folk ut i jobb.
Flerkultur i Stord
Stord og oljearbeidersamfunnet var ministerens første møte med det flerkulturelle.
– Her er det veldig mange som jobber i oljeindustrien. I tiden på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet var det mange plattformer som ble bygget, og det kom mange fra ulike steder i verden. Vi så på oss selv som et internasjonalt samfunn. Og både Stord og Bergen er store kosmopolitiske byer, hvor mange har ulik bakgrunn. både i oppvekst- og studiemiljøene.
I hennes familie er det også flerkulturelle forbindelser, med en morfar som var gift med en vietnamesisk kvinne.
– Da jeg var barn spiste vi ofte vietnamesisk mat, og husker at det var litt annerledes, noe nytt. Nå er vietnamesisk mat noe man kan få servert på restaurant eller kjøpt i lokalbutikken.
Fredsopplæring
Som ungjente var også Persen med i organisasjonen CSV, som holder internasjonale sommerleirer.
– Jeg reiste sammen med en annen jente og to gutter, hvor vi var fire uker sammen under ferien. For meg var det en annerledes sommerferie, som var med på å prege meg som menneske. Når du skal leve ganske tett med veldig mange mennesker med ulik bakgrunn og språk, så må du også lære deg å kommunisere.
Ifølge henne klarer barn ofte dette, gjerne ved hjelp av “kommuniseringsspråk”.
– Kanskje kan man litt engelsk, og litt andre språk, men også gjennom lek. For meg var dette et stort internasjonalt nettverk, som jeg har hatt stor glede av.
Viktig å ha kontakt med grasroten
Inkluderingsministeren har også overtatt en langvarig satsing for likeverd.
– Vi er også i full gang med den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisk bakgrunn og religion. Her hadde jeg første innspillsmøter allerede to uker etter at jeg trådte inn som minister. Så har vi hatt innspillsmøter i Tromsø, Bergen, Oslo, og skal flere møter i resten av landet. I tillegg har vi laget er egen nettside hvor alle komme med innspill (motrasisme/regjeringen.no).
Videre har statsråden hatt kontakt med mange minoritetsorganisasjoner, noe hun mener er viktig.
– En god del av disse er unike for de stedene de er. Det er viktig når vi skal lage en handlingsplan, at vi lytter til de reelle innspillene som finnes der ute.
Ifølge henne skal planen ha to ulike fokus, hvor det ene handler om rasisme og diskriminering i arbeidslivet.
– Flere opplever å utsettes for rasisme og diskriminering når man er på vei inn eller opp i arbeidslivet. Det handler om rasisme og diskriminering som barn og unge utsettes for, blant annet i skolemiljøene og på sosiale medier.
Ut mot negativ sosial kontroll
For inkluderingsministeren er det også viktig å ta opp kampen mot negativ sosial kontroll.
– Vi jobber med kompetanseheving, skjerpelse av straffeloven, og ikke minst mot at barn og unge etterlattes i utlandet mot sin vilje.
– Skal innsatsen spesielt rettes mot sistnevnte?
– Jeg tenker det handler mye om kompetanseheving. Gjennom IMDi og minoritetsrådgiverne har vi kompetanse til å bistå unge som er i et dilemma eller en vanskelig situasjon. Vi kan bidra til at lærere, og andre som er kontaktpersoner får kunnskap og muligheten til å skille mellom det som er ulovlig, og det som kan være vanskelig for et ungt menneske å stå i. I de tilfellene hvor man har kommet til beslutningen om at unge og barn har blitt etterlatt mot sin vilje, så er jo det alvorlig, og vi må hindre at det skjer. Forebygging er veien videre.
Tiltak mot samfunnssplittelse
– Verden er i en vanskelig situasjon, med sterk polarisering, økende skillelinjer, energikrise og krig. Hvordan skal vi fokusere innsatsen mot hatytringer og splittende retorikk?
– Her pekes det på noe som er svært sentralt. Vi står overfor flere kriser, blant annet krig i våre nærområder. Russlands president Putin har invadert Ukraina folkerettsstridig. En del av strategien handler om å splitte motstanden som andre europeiske land står sammen om. Så har vi også klimakrisen, med tørke i Kina og flom i Pakistan. Alt dette påvirker verdensøkonomien, samt migrasjon og menneskeforflytninger.
Noe av de viktigste vi gjør er å stå sammen for å bekjempe krisene, mener hun.
– Vi må stoppe klimagassene, gjøre det som er nødvendig for å unngå krig, og spesielt ta imot de flyktningene som kommer hit på en god måte. Da må vi sørge for å ha et godt og inkluderende arbeidsliv, og som gir mennesker mulighetene til å være aktive i samfunnet, forsørge seg og delta i jobbfellesskapet, uansett bakgrunn.
– Så er vi også nødt til å jobbe mot rasisme og diskriminering fordi dette eksisterer. I tillegg har regjeringen satt ned en ekstremismekommisjon, fordi vi ser at mengden med hatefulle ytringer og ekstreme posisjoner står sterkt.
Vi må finne ut mer om årsakene til hvorfor mennesker blir radikalisert, mener hun.
Samtidig må vi også bidra til at vi får mer kunnskap om hva som best kan forebygge. Slik kan vi bidra til avradikalisering, og til et mer demokratisk samfunn. Hatytringer, særlig de som fører til vold, er sterkt begrensende for enkeltmenneskers liv. Vi er nødt til å vite hvilke tiltak vi skal sette inn, og hvordan vi skal møte den type ytringer.
Navn: Marte Mjøs Persen.
Stilling: Arbeids- og inkluderingsminister.
Andre verv: Tidligere ordfører i Bergen.
Alder: 47.
Nevn tre positive sider ved deg selv: Snill, blid og engasjert.
Nevn tre negative sider ved deg selv: Litt utålmodig, kan bli litt for lei meg når noen tråkker over grensene mine, og lite praktisk.
Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy? Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter.
Og hvilke tre personer ville du invitert til middag? Hvis jeg kunne velge uavhengig av tid og rom, ville jeg tatt med Nelson Mandela, Kristin Halvorsen og en klimaforsker, for å lære om hvordan vi kan stoppe klimaendringene.
