- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For fire år siden kom han til Norge fra Sudan. For Adam var det naturlig å melde seg som frivillig.
– Du kan jo ikke sitte hjemme og gifte deg med sofaen din hele tiden, sier han til frivillig.no.
Han forklarer sin egenopplevde situasjon som nyankommet i Norge som fremste motivasjonsfaktor.
– Jeg kommer fra et land hvor alle hjelper alle og når jeg kom til Norge hadde jeg ingen. Ingen venner, ingen familie, ingen kusiner, ingen fettere, onkler eller tanter. Jeg var helt alene.
Hjelper unge å treffe nye folk
Nå hjelper Adam ungdommer med å treffe nye mennesker.
– Dette betyr veldig mye for meg, sier Adam. Jeg har vært i samme situasjon som ungdommene er i nå. Jeg har kjent på å være alene og ikke kjenne noen. Da trenger man noen som kan arrangere aktiviteter og gi dem muligheten til å bli kjent med andre.
Adam er frivillig i organisasjonene Voksne for barn i Asker. Der bidrar han to ganger i måneden sammen en gjeng med andre frivillige. De tilrettelegger arrangementer for unge innvandrere som ønsker å bli kjent med andre. De danser, spiser, går turer, spiller og leker sammen, og det er mye latter og glede når gruppen møtes.
– Disse har blitt som familien min, sier Adam. Hvis jeg hadde mistet dem, ville hverdagen min blitt veldig trist. Det er godt for meg å få hjelpe til.
Aktivitetsfokus
Voksne for barn i Asker og Bærum er en organisasjon som arbeider for at barn og ungdom i to kommuner skal ha en trygg oppvekst med mulighet for å utvikle en god psykisk helse.
– Vi har aktiviteter på kveldstid og i helger. Vi tar med barn og ungdom på turer i naturen, til svømmebasseng, bowling, cafe, skiturer, til museum, på hjemmebesøk, skøyteturer, kino og andre aktiviteter. To torsdager i måneden låner vi Radar som er ungdomsklubben i Asker. Der har vi dans, spill, leker, quiz og andre aktiviteter, sier leder i organisasjonen Hilde Elise Eikenes.