– Et flerkulturelt arbeidsliv med norsk preg

Av
Claudio Castello
-
– Hver dag er en kamp for arbeidsplasser, for å bevare faglige rettigheter, for å motvirke outsourcing, utflagging, eller i verste fall bekjempe overtramp og utnyttelse, sier leder i NITO Sør, Malini Sarah Espeland. Selv har hun både indisk, britisk og malaysisk bakgrunn.
Foto: Kristin Jona
Leder for NITO Sør, Malini Sarah Espeland, er ikke som andre fagforeningssjefer.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Espeland ble født i Storbritannia av indiske og malaysiske foreldre, og bodde frem til niårsalderen i Surrey i Sør-England, før hun og resten av familien flyttet flere tusen mil unna – til New Zealand.

– Vi har alltid vært en veldig kulturblandet familie, og tatt oss vaner fra de ulike stedene vi har bodd i, sier NITO-lederen.

I New Zealand vokste hun opp sammen med foreldrene og to brødre, og ble som ungjente interessert i realfag. Etterhvert tok hun en bachelorgrad som mekanisk ingeniør ved universitetet i Auckland, men slet med å finne jobb som var relevant. I mellomtiden traff hun sin nåværende norske ektemann.

Å lære om rettigheter på arbeidsplassen og få med meg sosialiseringsbiten hjalp meg veldig å bli en del av samfunnet.

– Han ble tipset om at det var behov for mekaniske ingeniører i sørlandsfylkene. Selv om jeg hadde forlengst slått rot i New Zealand, så var det ikke når det gjaldt jobb og økonomi. Heller ikke i Storbritannia, som var min back-up-plan, var det noen særlige jobber til nyutdannete mekaniske ingeniører.

Lett integrert
I 2010 havnet Malini i Kristiansand og Norge, hvor hun og ektemannen har stiftet familie og slått seg til ro.

– I og med at jeg har britisk pass og kom til Norge på “kompetansevisum”, så kunne jeg nærmest spasere inn i jobb- og boligmarkedet uten nevneverdige problemer. Min integreringsprosess i Norge er nok ganske unik i forhold til det de fleste opplever som nyankomne.

– Hva mener du utgjør vellykket integrering?

– Cluet ligger i å tilpasse seg landet og samfunnet som man har kommet til. Storbritannia, New Zealand, India og Norge vil det være forskjeller på, så det er viktig å sette seg inn i kulturen, og ikke minst lære språk og kodekser.

Gir tilbake
At Malini ble engasjert i fagorganisering har mye med sin egen integreringsprosess å gjøre.

– Å lære om rettigheter på arbeidsplassen og få med meg sosialiseringsbiten hjalp meg veldig å bli en del av samfunnet. Så nå som jeg er godt etablert, gir jeg tilbake ved å stå opp for en arbeidstakergruppes faglige rettigheter. For meg er alle ingeniører, uansett bakgrunn, og uansett hvor de jobber, folk som jeg skal hjelpe. Samhold på arbeidsplassen ser jeg på som en viktig verdi.

Fjellturer og 20-tallsmusikk
For Malini består hverdagen i å komme tidlig på kontoret, holde møtevirksomhet, jobbe med oppgaver innen spesifikasjon og modellering, samt jobbe med planlegging for avdelingen i NITO.

– Jobbdagene går fort, det er mye å gjøre og høyt tempo. Så fritiden setter jeg pris på.

Og når NITO-lederen ikke sitter dypt konsentert foran tastaturet, liker hun å gå turer eller synge.

– Foreldrene mine har alltid vært veldig musikalske av seg. Et av barndoms- og ungdomsminnene som jeg husker best, var at platespilleren var alltid på hjemme hos oss, eller så spilte vi piano og sang. Jeg synger selv i kor og ved spesielle anledninger, og liker også å høre mye på musikk. Favorittene er jazz, swing og blues, særlig fra det glade 20-tallet. Når været er fint, så går jeg sammen med barn og ektemann på fjellturer. Når det er kaldt, liker vi hjemmekos og å lage syltetøy.

Kampen om arbeidsplassene
At Malini setter pris på fritid bør ikke overraske. For det er en krevende lederjobb som hun påtok seg for tre år siden.
 
– Hver dag er en kamp for arbeidsplasser, for å bevare faglige rettigheter, for å motvirke outsourcing, utflagging, eller i verste fall bekjempe overtramp og utnyttelse. Selv om oljebransjen har en helt annen kultur enn andre bransjer, så må man være på tå hev også her. Tillater vi midlertidige arbeidsplasser i stor nok grad, også i vår bransje, så vil dette gå utover hardt tilkjempede rettigheter.
 
– Hvordan stiller du deg til oljekrisen de siste årene?
 
– Jeg har på en måte en todelt innstilling. På en side er det forferdelig at så mange arbeidsplasser går tapt grunnet en ekstrem lavkonjunksjon som man ikke kan gjøre noe med. På den andre siden så fører det til at jeg som fagforeningsleder må stå enda hardere på for de som ennå har en jobb å gå til.
 
Spesiell gruppe
For ingeniører som havnet utenfor arbeidslivet, kan det ofte være en mye tøffere omstilling enn for mange andre, fremhever NITO-lederen.
 
– En av de fremste utfordringene er at NAV-systemet blir veldig lavterskelpreget og ikke klarer å håndtere denne gruppen arbeidstakere, slik det er tilfelle for andre høykvalifiserte arbeidsledige. Vi har å gjøre med en gruppe som har spesielle behov, i og med at de er langt mer ressurssterke enn andre arbeidsledige.
 
– Skap nye jobber
Innovasjon mener Espeland er veien å gå for Norge de kommende årene.
 
– Oljekrisen har vært tøff, men har etter min personlige mening fremvist svakheten som innebærer å være for avhengige av en enkelt næring. I Norge har oljen vært viktig, gitt oss sterk økonomisk vekst og skapt velstandssamfunnet vi har i dag. Problemet er at dette har ført til en blindvei, og hvor vi har satset ikke tilstrekkelig på andre energikilder. Krisen i oljesektoren har tvunget oss til å måtte ta tøffe veivalg, og det kan også være noe positivt.
 
Se til de nye energikildene og mulighetene til å skape nye jobber der, er Espelands råd til politikerne.
 
– Nå som det “grønne skiftet” vil begynne å gjøre seg mer gjeldende, så er dette et viktig satsingsområde. Og heldigvis står vi i Norge også godt rustet, i og med at vi nettopp har sterkt arbeidstakervern og høyt kunnskapsnivå.
 
Internasjonalisering på jobben
For Espeland er det ikke nødvendigvis noe årsakssammenheng med en økende internasjonalisering av norsk arbeidsliv og svekkede faglige rettigheter.
 
– Fremtiden viser jo at internasjonalisering vil være hovedtrenden. Så det viktige, og som jeg håper på, er å skape en god balanse. Norsk arbeidsliv har i årtier utviklet et system som er verdensledende når det gjelder rettigheter, deltakelse og medbestemmelsesrett. Vi har gjennom lang tids samhandling klart å skape gjensidig tillit. Jeg mener det er mulig å kunne kombinere, og ha et fremtidig arbeidsliv som er rettet mot det globale og det multikulturelle, men som også bevarer et norsk preg.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER