- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
– Jeg fryder meg når mitt navn blir lest opp og alle ser seg rundt og tenker, hvem er denne personen med det rare navnet? I slike situasjoner forventer folk som oftest å se en skjeggete mann, og så kommer det jo en blond kvinne på 1.50, sier hun lattermildt.
Hun fortsetter:
– Når folk ikke klarer å uttale navnet mitt eller tror jeg er en mann, ser jeg heller humoren i det, sier hun til Utrop.
Jeg har en veldig spennende jobb hvor ingen dag er lik en annen.
Aktiv ungdom
Norskfødte Husejin kom til verden fire år etter at hennes foreldre ankom Norge fra Makedonia i 1972. Gjennom hele ungdommen var hun svært aktiv og var med i alt fra elevrådet og juleballkomiteen – til ulike organisasjoner for innvandrerungdom. Husejin krediterer i stor grad dette engasjementet til sin flerkulturelle bakgrunn og forteller at hun jobbet i flere år med både en tyrkisk-makedonsk forening i sitt miljø, samt den tyrkisk-norske organisasjonen nåværende statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, Dilek Ayhan, var med på å starte.
– Jeg har alltid hatt et brennende engasjement, og så blir man blir jo mer bevisst og nysgjerrig på sin identitet jo eldre man blir, forteller hun.
For Husejin handlet mye av organisasjonsarbeidet i ungdomsårene nettopp om å finne sin plass.
– Det var en slags jakt på identitet og for å finne folk som var likesinnede og som kanskje hadde de samme utfordringene og tankene rundt det å stå mellom to kulturer og det å være tospråklig. Disse felles opplevelsene bandt oss tettere sammen.
For Husejin kom ambisjonene tidlig. Hun minnes at det enten var flyvertinne eller journalist hun ville bli i barndommen.
– Jeg ble jo ingen av delene, men jeg ble jo kommunikasjonsrådgiver og det ligger jo litt til journalistikken, bortsett fra at man ofte sitter i andre enden da, spøker hun.
Husejin har valgt å gå egne veier, og forteller at hennes syn på den fremtidige karrieren ikke helt samsvarte med foreldrenes forestillinger om hva hun skulle foreta seg.
– Moren min var veldig på at jeg skulle bli lege eller bibliotekar, men det var over hodet ikke min interesse og det tror jeg foreldrene mine skjønte ganske raskt. De støttet meg allikevel fullt ut når det gjaldt mine egne ambisjoner, forteller hun.
Rikholdig erfaring
Det ble riktig nok ikke en karriere i 36.000 fots høyde for Husejin, men derimot en karriere innen kommunikasjonsrådgivning med innslag fra markedsføring og journalistikk. Grunnlaget for veien fremover ble en utdanning innen grafisk design og webdesign, som også inkluderte fag i markedsføring. Senere ble det også litt journalistikk på Høgskolen i Oslo.
Etter endt utdanning var det i første omgang innen feltene journalistikk og markedsføring hun skulle få testet seg. Husejin jobbet som frilans journalist, og opparbeidet seg videre verdifull erfaring i både fra eventbyrå og som markedsansvarlig for et større firma i byggebransjen. Etter fire år som markedsansvarlig fant Husejin ut at tiden var moden for forandring.
– Jeg fikk tips om en prosjektstilling i UDI. Det var et ett års engasjement som informasjonsansvarlig. Prosjektet gikk ut på informere minoritetsbefolkningen om en ny lov om statsborgerskap og påfølgende krav. Jeg tenkte at dette passer perfekt, da får jeg jo brukt den uformelle kunnskapen jeg har om det, samtidig som jeg får jobbe med markedsføring og kommunikasjon.
Året i UDI skulle vise seg å være viktig for veien videre.
– Å jobbe i UDI ga meg smaken på å jobbe i offentlig sektor, ler Husejin.
– Da vikariatet var over, søkte jeg på stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Det var den første jobben jeg søkte etter det og fikk da jobben. Her har jeg nå vært i 12 år snart.
Erfaringene fra organisasjonsarbeidet og som markedsansvarlig har kommet godt til nytte i den nåværende stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet.
– Den jobben jeg har, handler veldig mye om å møte å snakke med mennesker, rett og slett. Da føler jeg at jeg på dette området har fått mye ut av det å være engasjert og sosial og ha møtt mange mennesker gjennom årene. 70 prosent av jobben min består jo av å snakke med folk!
Økt mangfold på arbeidsplassen
Ifølge en SSB rapport fra 2009 er det færre med innvandrerbakgrunn ansatt i staten enn i privat sektor. På samme tid forsøker myndighetene å rekruttere flere innvandrere til staten. Siden 2002 har staten hatt ordninger med å innkalle minst en kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved ansettelser. Likevel er det generelt få med innvandrerbakgrunn som jobber der.
– Har du opplevd at det har vært en utvikling på denne fronten?
– Da jeg begynte for 12 år siden, kan jeg faktisk ikke huske at det var noen med innvandrerbakgrunn eller minoritetsbakgrunn som hadde samme type jobb i noen av departementene. Men de siste 5-6 årene har det vært en utvikling. Vi er tre stykker her nå.
Årsaker til økningen
Husejin forteller også at hun har observert en liknende positiv utvikling i de andre departementene. Så hun tror statens innsats kan ha hatt en effekt.
I 2007 bestemte regjeringen seg for å styrke innsatsen, og alle departementer og underliggende etater og virksomheter, gikk målrettet inn for å utarbeide planer for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn.
En annen indirekte årsak til økningen kan være at flere barn av innvandrere tar høyere utdanning. Ferske tall fra SSB vitner om at etterkommere av innvandrere er overrepresentert i høyere utdanning. I aldersgruppen 19-24 år går 41,5 prosent av barn av innvandrere videre med utdanningen, sammenliknet med 36,1 prosent av den totale populasjonen på samme alder.
Bedre markedsføring
Til tross for dette er minoritetene ennå underrepresentert i offentlig sektor. På spørsmål om hvordan man kan rekruttere flere, har Husejin et litt annet perspektiv på en mulig løsning:
– Generelt så tror jeg at kanskje man må markedsføre jobben litt mer. Det er jo litt klisjepreget at man tror det er en kjedelig og veldig byråkratisk arbeidsplass. Jeg har en veldig spennende jobb hvor ingen dag er lik en annen. Det er et veldig godt arbeidsmiljø og masse spennende oppgaver og karrieremuligheter, og det er det kanskje ikke så mange som er klar over.
– Og ikke minst; det er et veldig fint sted å starte karrieren. Du lærer utrolig mye som du også vil få bruk for om du skulle gå over til næringsliv eller organisasjonslivet. Når du jobber i et departement, får du veldig god kunnskap om hvordan samfunnet fungerer og hvordan ting henger sammen med politikk og Storting og underliggende etater og alt det som er rundt.