Etter folkeavstemningen i september var kurdere nærmere selvstendighet enn på mange tiår. Så rykket irakiske tropper inn i oljebyen Kirkuk. Siden 16. oktober har over 160.000 kurdere blitt drevet på flukt.
Tidligere leder for Kurdistans Humanitære og Nødhjelpsorganisasjon (KHNO), Kasjost Asi, sier at flere i hennes familie ble drept under invaderingen av Kirkuk den 16. oktober. Utrop møter henne på Sandvika storsenter hvor hun jobber som optiker.
– Det kom som et sjokk. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange som døde, men det var flere fra min familie.
Hadde det ikke vært for oljen, hadde det ikke vært krig i Kurdistan.
Asi er skuffet over at Irak tvinger kurdere på flukt etter at kurdere har beskyttet mange irakere som flyktet fra IS.
– Kurderne tok imot rundt 1,8 millioner flyktninger fra Irak og Syria. Vi har også tatt imot mange iranske kvinner som flyktet til kurdisk Irak, for å unngå dødsstraff i Iran. I Kurdistan behandles både kvinner og flyktninger med respekt.
Kvinnelige krigere
– Kurdere undertrykker ikke kvinner. Vi skiller heller ikke på hvilken religion man har, eller hvilken folkegruppe man kommer fra. Hos oss er alle velkomne. Jøder, kristne, jesidier, ateister og muslimer. Alle.
Oljekrig med vestlig interesse
Asi beskriver kurdere som et stolt folk som aldri vil slutte å kjempe for sine verdier. Hun tror ikke at Irak hadde kunnet invadere Kirkuk dersom ikke USA hadde gitt våpen til det irakiske militæret.
– Hadde ikke USA gitt våpen til Irak, ville de aldre klart det. Irak er jo konkurs.
– USA har vel gitt våpen til kurdere tidligere?
– Ja, da vi kjempet mot IS, ja. Men så ga de jo våpen til IS samtidig.
Asi er ikke alene om å føle at kurdere har blitt brukt som et verktøy i kampen mot IS.
– Uten kurderne hadde krigen mot IS vart i evigheter. Framgangen til IS ble slått ned av “Peshmerga-krigere” i Irak og den kvinnelige YPJ-styrken i Syria, sier Diyar Kasim som i likhet med Asi er utdannet optiker.
– Jeg har en fornemmelse av at USA prøver å kvitte seg med flest mulig kurdere, for selv å få tilgang til oljen. Hadde det ikke vært for oljen, hadde det ikke vært krig i Kurdistan, sier Asi.
Tidligere i høst ble den norsk-irakiske journalisten Samir Obeid fengslet i Irak for bl a å ha anklaget Iraks politikere for å ha angrepet Kirkuk i samsvar med utenlandske oljeselskapers interesser. Han skrev at blant annet British Petroleum hjalp Iraks statsminister Haider al-Abadi med å komme til makten.
Dette er ikke første gangen en norsk journalist blir fengslet for å ha gravd i den kurdiske situasjonen. Den norsk-kurdiske journalisten Afshin Ismaeli ble brutalt fengslet i Tyrkia etter å ha dokumentert kurdiske millitskrigere sin kamp mot IS. En av gruppene han tok bilder av og filmet var den kvinnelige YPJ-fronten i Syria.
Israelsk angrep mot Iran
USAs allierte, Israel, er det eneste landet som har sagt at de støtter opprettelsen av et selvstendig Kurdistan.
– Israel har sikkert interesse av å ha en mer vestlig-orientert og demokratisk alliert i midtøsten, men vi er glade for all støtten vi får, sier talsmann for Samarbeidskomiteen for Kurdiske Partier i Oslo, Rodi Ilgen.
Ifølge den israelske avisen Haaretz angrep israelske fly en iransk millitærbase i Syria den 1. desember.
Israels millitære sjefskommandør, general Gadi Eisenkot, har tidligere advart Iran mot å innvolvere seg i Syria. Kurdrere som er lei av iransk innblanding i området, håper at dette er et tegn på at Israel virkelig støtter Kurdistan, og ikke bare en maktdemonstrasjon.
– I de siste årene har det vært i Iran at det er verst å være kurder. Er du kurder, får du ikke engang studere i Iran. Der får man heller ikke lov å gå uten hijab dersom man er kvinne.
VG skriver at den iranske millitsgruppen Hashd Al-Saabi innvaderte den multietniske byen Tuz Khurmatu samme dag som irakiske styrker førte en offensiv mot Kirkuk og flere mindre kurdiske byer. Kurdere har gjennom historien kjempet kamper mot styrker fra alle nabolandene.
Vil heller dø for noe hun tror på
– Jeg blir så sint. Men jeg har ikke noe lyst til å hate Vesten. Jeg prøver å unngå å tenke på at det var Frankrike og Storbritannia som delte Kurdistan opp i tre forskjellige land. Da hadde jeg bare hat…
Asi stopper seg selv og forteller hun har forsøkt å trøste familien sin der nede.
– Selv jeg vil heller dø for noe jeg tror på enn å leve uten å kjempe for noen ting. Jeg har sagt til min mor at om jeg noen gang dør for Kurdistan, så skal hun være stolt
– Kommer kurderne noen gang til å gi seg?
– Nei. Kurderne kommer alltid til å fortsette å kjempe. Om det så bare skulle være én av oss igjen, ville han eller hun fortsatt å stå opp for Kurdistan.
Kurdisk kulturkamp
Både Asi og Ilgen påpeker at kurdere ikke har noen felles kultur eller språk med nabolandene, og at de derfor vil fungere best som en egen stat.
Ilgen sier at kurderne har prøvd å løse konflikten fredelig, men står fast på at de skal være selvstendige.
– Vi kan sammarbeide som gode naboer, men vi vil ikke være en del av et land som ikke er demokratisk. Det er også vanskelig å glemme hvordan den irakiske stat har undertrykket oss gjennom lang tid.
Han nevner særlig Saddam Husseins massedrap på om lag 50.000-120.000 kurdere på 80-tallet. Ilgen sier at kurdere i dag er under økonomisk og politisk press.
– Flyplasser er blokkert. Det kurdiske folk får ikke nødvendige forsyninger.
Verken den irakiske eller den iranske ambassaden har kommet med tilsvar til artikkelen etter å ha blitt kontaktet.
