Foto: Kristian Mendoza
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Det var i mai i fjor at Utrop skrev om greske Tina Marie Tsiplakis (30), som skulle lansere den første barneboka som tar opp flyktningtematikk. Bokas navn: «Jeg gikk meg over sjø & land». Når Utrop møter henne igjen, ni måneder senere, er hun et AS, flere idéer og prisen for Årets Game Changer 2017, rikere.
– Etter at boka ble gitt ut, fikk jeg flere telefoner fra aktører som ønsket å høre mer om den. Mange av dem som tok kontakt, var skoler og barnehager som ønsket å bruke boka i undervisningen, forteller Tsiplakis.
Ettersom interessen for boken var stor blant både privatpersoner og lærere, har hun dratt rundt på flere skoler og arrangert workshops. Sammen med elevene har hun tatt i bruk refleksjonskort som er blitt laget som et tilleggselement til boka.
«Hvis du måtte dra i dag og ikke komme tilbake igjen. Hvilke tre ting hadde du pakket i sekken?»
Tsiplakis forteller at et refleksjonsspørsmål som har gitt særlig effekt, er: «Hvis du måtte dra i dag og ikke komme tilbake igjen, hvilke tre ting hadde du pakket i sekken?»
– Voksne kan tenke lenge på et slikt spørsmål, mens barn helt ned i treårsalderen svarer med en gang.
I tillegg til en bok og refleksjonskort, er 30-åringen i gang med å skape et teaterstykke der manuset er inspirert av historien i boka. I den forbindelse har hun tatt kontakt med det kunstneriske kollektivet Teater Leikhus og håper på å få støtte fra dem. Tanken er at hun og Teater Leikhus skal reise rundt på skoler og arrangere barneteater.
Gründeren snuser også på tanken om å produsere videoer som kan vises til både barnehagebarn og elever. Ønsket til Tsiplakis er alle disse verktøyene skal utgjøre en undervisningspakke, som inngår under selskapet hennes Mangfold AS.
Og det stopper ikke med den første boka. Hun vil også lage en barnebok som tar for seg tematikk omkring terror og seksuelle overgrep.
– I dag er verden for voksne, ikke for barn. Vi må i større grad fortelle barna våre hva som skjer i verden. De tåler det. Men det er viktig å vite hvordan vi skal ordlegge oss, forteller Tsiplakis, som har fått flere tilbakemeldinger på at voksne synes det har blitt enklere å snakke med barn om flyktninger etter at boka «Jeg gikk meg over sjø & land» ble gitt ut.
For det var slik det begynte. Tsiplakis fikk et spørsmål fra sin sønn på fem år om hva en flyktning er. Hun ønsket å svare ham så fordomsfritt som mulig, og slik startet prosjektet med å lage litteratur som kan gjøre det enklere å snakke med barn om vanskelige temaer.
Vil skape
Tsiplakis er bare 30 år gammel, men har allerede en rik og variert arbeidserfaring. Da hun var 18 år reiste hun fra Rhodos by til hovedstaden Athen. Der fikk hun være en del av en startup hvor målet var å lage et luksuriøst hotell på den greske øya Mykonos.
– Jeg jobbet som bare det i fire år og lærte masse som jeg tatt med meg videre.
Etter at Tsiplakis hadde arbeidet i hotellbransjen og med forskjellige arrangementer, tok hun med seg sønnen sin og flyttet til Norge
– Jeg så ikke noe fremtid i Hellas. Jeg ville så mye, men så opplevde jeg bare negativitet. Jeg følte meg innesperret. Og Norge hadde jeg alltid hatt lyst å dra til. Norge har vært min «Norwegian dream».
I Norge har Tsiplakis vært med på andres gründerprosjekter, og det har vært i midt i blinken, da hun liker å skape og helst vil være med på det meste. Kanskje er det også derfor hun bytter arbeidsbeite ofte, eller i det minste prosjekter. Men Tsiplakis er helt avhengig av å oppsøke nye ting.
For 30-åringen har ADHD, noe som ikke var så enkelt da hun var yngre. Det var gjerne ADHD-en hun skyldte på hvis hun var irritert eller hvis hun gjorde noe dumt.
– Etter at jeg ble mer voksen, har ADHD gitt meg styrke. Det er det som har resultert i at jeg har gjort så mye forskjellig, at jeg er skikkelig fokusert på det som interesserer meg og at jeg er effektiv, forteller hun.
I dag kan 30-åringen kjenne på når hun er hyper og putte all den energien inn i et prosjekt.
– Det går bra så lenge jeg putter energien på rett sted, forteller hun.
Gjenspeile virkeligheten
Prosjektene til Tsiplakis skjer ofte og raskt, men de skjer bare hvis hun engasjerer seg for det. Og det gjør hun i sitt arbeid med Mangfold Forlag. At Tsiplakis brenner for dette, klarte hun å overbevise non-profit organisasjonen Reach for Change om. For i november i fjor vant hun prisen «Årets Game Changer», som deles ut av organisasjonen i samarbeid med Modern Times Group (MTG), bestående av TV3, Viasat og P4. Prisen gis til noen som har utviklet et prosjekt som har som formål å løse en utfordring som barn og unge i Norge opplever.
– Siden det var så store startups som hadde vunnet tidligere, tenkte jeg at dette ikke var noe for meg. Jeg var jo bare meg. Men så var det mange som sa at mitt prosjekt var midt i blinken for det organisasjonen lette etter; mennesker som ønsker å forbedre barns liv på en eller annen måte.
Selv om Tsiplaksis hadde holdt på med prosjektet i to år før hun vant prisen, følte hun at det var først etter at vinneren ble annonsert, at hun endelig kunne satse.
– Det var først da jeg tenkte at jeg kunne gjøre det jeg ville. Med de 500.000 kronene jeg skal få, har jeg friheten til å utvikle de verktøyene som skal bidra til å gjenspeile virkeligheten på en barnevennlig måte. Med pengene kan jeg også begynne å etablere et større team som kan arbeide med dette.
Hun understreker derimot at hun ikke har vært alene om arbeidet til nå, og roser illustratøren av boka, Charlotte Håkonsen, forfatter Siddhant Rihel Kumar og prosjektkoordinator Aiman Shaqura.
Ambassadør
Rett før Tsiplakis møter Utrop på Sentralen i Oslo, har hun kjørt sønnen sin til skolen; sønnen, som, ifølge henne selv, er den beste ambassadøren for boka «Jeg gikk meg over sjø & land».
– Han har vært med på hele prosessen med boka, og han har lært mye. I dag går han gjerne bort til andre barn på skolen og forteller dem hva en flyktning er.
Tsiplakis har nå lært seg hvordan hun skal snakke med sønnen om vanskelige temaer. Og hun vet at han takler det, så lenge hun er bevisst på hva hun kan si og hva hun skal unngå å si.
