Foto: Amina Ibrahim
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
I tillegg til å være lokalpolitiker i Bydel Gamle Oslo, jobber Ibrahim i helsevesenet og har høstet lang erfaring innenfor denne sektoren. På toppen av hennes liste over viktige saker er utfordringene knyttet til reproduktiv helse, det vi si; helseaspektene knyttet til kjærlighetsliv og seksualitet.
I kjølvannet av metoo-kampanjen mener Ibrahim at tiden er spesielt moden for å snakke om kvinners reproduktive helse og retten til å bestemme over egen kropp, ettersom dette slett ikke er en selvfølge for alle.
– Jeg synes det er en veldig viktig og passende tid å snakke om reproduktiv helse, både på nasjonalt og et internasjonalt plan. Diskriminerende sosiale og religiøse normer utgjør viktige hindringer for kvinners kontroll over eget reproduktivt liv og måten kvinner ønsker å leve livene sine i en stor del av verden.
Rammer kvinner hardest
Mer konkret innebærer reproduktiv helse retten til å ha et trygt seksualliv, og at man har muligheten til å få barn og bestemmelsesretten om man vil beholde det eller ikke. Det inkluderer også både kvinners og menns rett til å ha kjennskap og tilgang til prevensjonsmetoder som ikke strider imot loven. I tillegg til dette innebærer det rett til tilgang til helsetjenester som sikrer at kvinner trygt kan gjennomgå graviditet og fødsel, og dermed gis den beste muligheten for et friskt barn.
I mange deler av verden er det spesielt kvinner som rammes hardest med tanke på manglende medbestemmelse over egen kropp, grunnet alt fra; svært restriktive abortlover, liten til ingen informasjon om prevensjon, strenge sosiale og religiøse normer – til manglende helsetjenester. Derfor er tilgang til informasjon om rettigheter knyttet til dette feltet spesielt viktig, ifølge lokalpolitikeren.
– For at vi skal oppnå økt likestilling er det viktig med informasjon om rettshjelp og rettigheter for kvinner som har lite kunnskap på dette området, og det gjelder spesielt minoritetskvinner som ofte er sårbare i denne sammenheng.
Ibrahim påpeker i denne sammenheng at minoritetskvinner her til lands ofte støter på flere utfordringer
– Etter min mening så tror jeg at dette her dreier seg om kunnskap og det vitenskapelige, og ikke minst språket. Her i Norge har vi mange minoritetskvinner som har begrenset språkbakgrunn, og de får i liten grad med seg det som skjer i samfunnsdebatten. Det er også utfordringen andre steder i Skandinavia og resten av verden. Da er det viktig at man holder budskapet åpent, at man gjør viktig informasjon på dette området mer tilgjengelig, ved å for eksempel holde kurs, og informere skolene til en viss grad. Er du født i Norge og er oppvokst her og gått gjennom det norske skolesystemet, så er det mer sannsynlig at man har mer kunnskap om reproduktive rettigheter enn de som har nylig kommet, eller kun har vært her i noen få år.
Menn må være med
Ibrahim understreker at arbeidet for å bedre kvinners helse også avhenger av økt mannlig kompetanse og deltakelse på dette området.
– Menns deltakelse synes jeg er veldig viktig. Kvinner kan ikke bare kjempe alene. For å si det veldig enkelt så tror jeg ikke vi kommer til å nå langt uten dem. De må være med i kampen, med på bekjempelse for kvinners medbestemmelse i sin egen kropp. Man må lære om kvinners helse, om kvinnekropp, spesielt mennene som bor eller lever i de landene hvor gutter og jenter går i adskilte klasser, og hvor kvinner og menn jobber på adskilte arbeidsplasser og der arbeidsfordelingen er separat. I Norge har vi jo veldig lite av dette, så her er jo forskjellene mindre.
Fokus på mer kunnskap
Økt kunnskap kan være verdifullt ved å skape nye holdninger. Ibrahim forklarer at seksuell vold som oftest utføres av menn mot kvinner, og at diskusjoner rundt dette som regel fokuserer på hva kvinnen kan gjøre for å unngå farlige situasjoner, men at det ikke drøftes nok med det perspektivet at det dreier seg om menn og deres holdninger.
For å minke forskjellene mellom menn og kvinner, og bedre kvinners helse og utvide deres reproduktive rettigheter, er fokuset på økt kunnskap rundt kropp og seksualitet viktig, konstaterer Ibrahim. Kroppen er tabulagt i ulik grad avhengig av kultur og tradisjon, dette gjelder spesielt i forhold til kvinnekroppen og naturlige prosesser som graviditet. Ibrahim påpeker derfor at det er viktig å bryte ned disse tabubelagte emnene.
– Jeg mener at menns kunnskap om kvinnehelse, om fødsel og barseltiden er veldig viktig. Jo mer de vet og jo mer kunnskap de har, jo mer kan de bidra med. Da er det viktig at menn, rundt omkring i verden, får tilgang til fødeavdelingen og ser fysisk hva kvinnene gjennomgår. Det som gjør at en høy andel menn tar pappapermisjon i Norge, er at mennene ofte er med i fødeavdelingen, og får erfaring og kunnskap derifra, fra dag én, ved familieforøkelse. Dette her må vi snakke mye om å bidra slik at de landene som ikke har kommet så langt på dette området, også får dette med seg videre
Et personlig tema
For Ibrahim er hennes brennende interesse for reproduktiv helse og arbeidet for å bedre kvinners kår innenfor dette området, på mange måter et personlig tema. Hun har selv erfart dødsfall i familien i sammenheng med fødsel, der medisinsk kunnskap og utbedrede helsetjenester kunne utgjort en forskjell. I tillegg til dette var det en hendelse i ung alder som gjorde et sterkt inntrykk på lokalpolitikeren.
– Jeg ble mor da jeg fortsatt gikk på videregående. Jeg fikk barnet noen måneder før sommerferien, og da jeg kom tilbake for å ta eksamen, var det en mannlig elev som spurte meg hvordan det gikk med fødselen. Han var nysgjerrig og spurte mange spørsmål om de fysiske aspektene ved fødselen.
For Ibrahim, som har bakgrunn fra et annet land hvor slikt ikke diskuteres av menn, ble dette en uventet opplevelse.
– Først ble jeg ganske overrasket men deretter stolt fordi han brydde seg om meg og mitt barn. Han viste medmenneskelighet, omsorg og nysgjerrighet, og slike menn vil vi ha mange av i vårt samfunn både globalt og nasjonalt. Også er det opp til oss kvinner hvor mye vi vil fortelle. Men poenget mitt her er at menn bør og må delta i forståelsen av kvinners reproduktive helse.
Forebyggende arbeid
Utover et større fokus på menns deltakelse i kampen for kvinners bestemmelsesrett over egen kropp, er forebyggende tiltak spesielt viktig for Ibrahim.
– Forebyggende arbeide er aller viktigst. Begrenset tilgang til prevensjon rammer de fattigste kvinnene i de fattigste landene særlig hardt. Tilgang til prevensjon og trygge aborter er derfor vesentlig og det trenges en kraftig opinion for å støtte kvinner som rammes hardest av dette.
I dag er Norge fortsatt blant de største bidragsyterne til multilaterale og frivillige organisasjoner som arbeider med reproduktiv helse og rettigheter.
– Det er viktig å opprettholde landets bidrag til reproduktiv helse i utviklingsland, for å fortsette å bedre kvinners helse og liv, understreker Ibrahim avslutningsvis.
