Foto: Jan Kenneth Diesen
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I februar 2022 intervjuet Utrop Nima Shahinian som trente for å bli Norges første astronaut på det russiske romfartssenteret Roscosmos.
I treningsperioden gjennomførte Shahinian komplekse øvelser i verdens største sentrifugemaskin og vektløs trening i avanserte romdrakter under vann.
En uke etter at Shahinian hadde bestått grunntreningsopplegget i Russland, invaderte russiske styrker Ukraina. Han bestemte seg for å trekke seg fra videre samarbeid med russiske romfartsmyndigheter.
– Jeg valgte å kutte ut all videre trening fordi jeg ikke kunne stå for det russiske myndigheter gjorde i den virkelige verden. Familien min og jeg har flyktet fra krig i Iran. Som norsk soldat i Afghanistan så jeg også hvordan andre mennesker flyktet fra krig. Jeg kunne ikke være en del av et opplegg som ville legitimere en nasjon som driver krig, sier han til Utrop.
Fra militæret til romfart
Siden den gang har Shahinian og hans team utviklet fase to for et norsk-bemannet romprosjekt, som ble presentert på en pressekonferanse på Teknisk Museum.
Shaninian har militær bakgrunn, og har vært stasjonert i Afghanistan. I tillegg har han en mastergrad i industridesign, noe som gjør at han jobber med teknologi og innovasjon.
Shahinian har bakgrunn fra Iran. Før han fylte fem flyktet han til Norge fra Iran sammen med familien. Han vil være med på å danne et positivt bilde av nordmenn med minoritetsbakgrunn, men å representere norsk-iranere, var ikke en vesentlig del av drømmen om å blir første nordmann i verdensrommet.
– Noe av det som fascinerte meg med romfart er hvordan romfart samler mennesker, og hvor komplekst det er. Å være den første har ikke vært det viktigste. Samtidig er det en stor ære å ha denne jobben, og spesielt når man flerkulturell bakgrunn. Å kunne representere Norge, og vise at folk som har en annen bakgrunn kan gjøre positive ting er viktig, sier Shahinian til Utrop.
Fargeblindhet som ideal?
– Kan man si at det finnes et ideal om fargeblindhet i romfarten?
– For meg er målet at romfarten aldri skal være fargeblindt. Ofte kan man si at man “ikke bryr seg om hvor folk kommer fra”, men da kan man gå i den fellen hvor man ikke anerkjenner folk. At man er forskjellige, har forskjellige bakgrunner, og at man også har sine kamper grunnet disse ulikhetene. Romfart bør ikke være fargeblindt, men derimot samlende.
For Shahinian handler interessen for romfart om hvordan mennesket klarer å utfordre sine ytterste grenser.
– At vi klarer å bygge maskiner som forlater vår egen planet er helt unikt. Så handler dette om at jeg har hatt en større interesse for teknologi og innovasjon, og hvordan vi kan skape en fremtid.
En utdanning fra Forsvaret har vært nyttig, sier han.
– Her handler det om å ha robusthet og en ballast. Romfarten krever en spesiell standhaftighet, at man tåler enorm motgang, og at man har en mentalitet som takler at ting kan endre seg drastisk, slik som skjedde med mitt romfartsprosjekt.
En astronautdrøm som lever videre
I sitt norske romfartsprosjekt skal han og et norsk crew samarbeide med amerikansk romfart.
– For meg lever astronautdrømmen videre. Vi kommer til å gjøre alt vi kan for at både jeg og de andre fantastiske kandidatene skal kunne engang komme oss ut i verdensrommet.
– Hvordan er astronauts hverdag?
– En kombinasjon av ekstremt mye teori, veldig mye matematikk, fysikk, kjemi, romfartsteori. Innimellom har man operasjonell trening, f. eks lære hvordan man skal anvende en romdrakt. Hvordan man skal trene gravitasjonskrefter og ulike typer trykk. Livet til astronaut er spennende, men samtidig finnes det også elementer som blir en del av hverdagen.
Ut i verdensrommet om fem år
Om fem år tror Shahinian at Norge får sin første person ut i verdensrommet.
– Jeg tror at mine medkandidater og jeg allerede har vært ute på oppdrag, og at vi er tilbake og holder foredrag. Vi går til skolene og forteller barn og unge på en måte som vil inspirere nye romkandidater i de kommende årene.
