Foto: Sarah Zahid
- Holmlia-læreren som vil hjelpe ungdom - 23.04.2018
Lærer Daniel Brekke Andersen fikk mye spalteplass da han i februar langet ut mot
daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) under et folkemøte på Holmlia. Han er lei av hatretorikken som har fått fotfeste i samfunnet og ønsker å få fart i integreringen, samtidig som han ønsker å holde barn og unge vekk fra vold og kriminalitet i lokalmiljøet på Holmlia.
– Beklager at det er rotete, sier Andersen og bretter sammen en tom pizzaeske.
Han har invitert til familiemiddag om en time, og kjøpt inn ingredienser til falafel. Andersen plukker ut kikerter, koriander og løk fra en blå plastpose før han setter seg ned og sorterer varene.
Det er viktig at vi ikke klandrer eller straffer ungdommer som havner i vanskelige situasjoner, men at vi hjelper dem.
På kjøkkenbordet ligger det en bunke med maskinskrevne ark.
påtatt seg oppgaven om å lage disse før familien kommer på besøk.
– Dette er opplegget jeg har for niende og tiende-klassingene som jeg underviser, sier han og gir meg et eksemplar.
– Hvilket fag er dette?
– Det er et valgfag som heter sal og scene. Vi skal lage et show som består av sang og dans. En slags revy. Vi hadde ikke slike valgfag da jeg gikk på ungdomsskolen, men nå kan man for eksempel velge mellom natur og miljø, sal og scene og medier og kommunikasjon.
Lager satiriske revyer
Programinnholdet er satirisk. Sammen med elevene har han bestemt seg for å kalle det Holmlia-TV. Her skal de blant annet parodiere Kardashians, som de har kalt “Kurdashians” og som skal portretteres av en gruppe kurdiske jenter. Paradise Hotel skal parodieres under tittelen “Paradise halal.”
– Det er gøy å drive med, og det blir lett god stemning. Vi tenkte etter hvert å gjøre det tilgjengelig på nett, men det er en del som har strenge og konservative foreldre, sier han og rynker på nesen.
Andersen har realkompetanse som musiker. Han har drevet med musikk så lenge han kan
huske. Samtidig har han jobbet som både assistent og vikar på ulike skoler og barnehager.
Viktigheten av barnehage
Andersen er opptatt av barn og unge. Han beskriver det som berikende å jobbe som lærer fordi barn er nysgjerrige og fulle av livsglede. Barnehagemiljøet er et viktig utgangspunkt for likestilling og sosialt samvær, noe han mener er underkommunisert når vi snakker om unges utvikling og oppvekst. Nettopp derfor er han sterkt kritisk til Listhaugs bruk av ordet “barnehage” i en pressekonferanse hvor hun sammenligner Stortinget med denne institusjonen.
– Listhaug håner barnehagen og barnehagebarna når hun bruker det som en negativ
sammenligning. Barnehagen er demokratisk og likestilt. Barna er fargeblinde, politisk og religiøst uavhengige. De er Norges fremtid, sier Andersen.
Trenger bedre språkoppfølging
Andersen mener at lærerne har et grunnleggende ansvar for barn og unges fremtid. Han er derfor negativ til hvordan enkelte medier og politikere beskylder østkantungdommene for vold og kriminalitet. I stedet mener han at de voksne bør holdes ansvarlig. Han trekker frem manglende språkkunnskaper som et elementært problem, og vil at det skal brukes mer ressurser på å styrke norskferdighetene til ungdommene på Holmlia.
– Språklig kommunikasjon er essensielt for integrering. Jeg er ikke kritisk til “kebab-norsken” generelt. Men jeg synes det bør være et klart skille mellom hvordan du kommuniserer med en lærer og hvordan du prater med din vennekrets. Vi trenger økt fokus på retorikk og argumentasjon, sier Andersen før han fisker etter en vibrerende mobil.
– Hallo? Hei! hvor er du? Åh, jeg bare, jeg er langt på etterskudd. Jeg er midt oppi et sånt intervju nå. Og jeg har ikke rydda. Vi så en fotballkamp, så det ser helt bomba ut, det er bare kaos. Jeg har ikke fått begynt en gang, sier Andersen og sukker høyt før han fortsetter;
– Okei. Om ti minutter? Ja greit. Ja, greit, takk. Ha det.
Oppveksten på Holmlia
Andersen gikk på Fjellund barnehage, en flerkulturell barnehage på Holmlia. Som barn tenkte han ikke det minste på hudfarge eller kulturelle skiller. Det var ikke før han begynte i første klasse på barneskolen at det ble en del etniske grupperinger. De etnisk norske hadde ressurssterke foreldre som arrangerte bursdager og sammenkomster. Det var en klar dugnadsånd blant foreldrene. Det fikk barna god nytte av. På denne tiden var ikke Andersen bevisst de utfordringene de ressurssvake sto overfor nettopp fordi han ikke var i deres posisjon.
– Det var i tiendeklasse jeg ble introdusert for rus. Allerede da ble jeg avhengig. Det førte til angst, usikkerhet og depresjon. Men jeg klarte å skjule dette bak en fasade. Jeg var fysisk aktiv gjennom fotballen og fikk gode karakterer på ungdomsskolen. Det ingen visste om, var den psykiske påkjenningen forårsaket av rusmisbruket, forteller Andersen.
– Hvordan kom du ut av rusmiljøet?
– Det var ikke et miljø. Det var et misbruk. Jeg så hva det gjorde med guttene i hjemmiljøet og skjønte alvoret. Så jeg lærte av andres feil. Rusmisbruket var en svakhet, men ikke en karakterfeil. Det er viktig at vi ikke klandrer eller straffer ungdommer som havner i samme situasjon, men at vi hjelper dem. Det er derfor jeg underviser på Holmlia og engasjerer meg for ungdommenes rettigheter. Fordi jeg har vært i deres situasjon, sier Andersen før det banker på utenfor.
Daniels søster, Line, kommer inn døra.
– Okei. Så du har faktisk ikke begynt engang? Jeg er dritsulten.
