Foto: Anna A, Oftedal
Utrop møter Dj Daeva på Khartoum Contemporary Art i Oslo sentrum. Det fargerike lokalet er tomt og lukter svakt av øl. For noen dager siden var stedet stappfullt av mennesker som danset til alt fra Dammi Falastini til Give me hope Joanna. Jubelen var stor, men sorgen var enda større.
Forrige lørdag var nemlig siste dans før KCAC måtte stenge dørene for godt. Sammen med DJ-makker Cassius Fadlabi som skapte stedet sammen med Karin Erixon i 2017, sørget Nasim for en uforglemmelig avskjedsfest for alle som er glade i den fargesprakende kunstsenteret og utestedet i Oslo.
— Det var som en begravelse for meg, sier Nasim til Utrop.
— Når jeg spiller den i dag, danser alle med
Nasim også kjent som Dj Daeva, har sørget for god stemning på norske dansegulv i snart 20 år, og KCAC er et av stedene hun har spilt aller mest. Her har hun alltid følt seg hjemme.
Da hun gjorde sin første egen DJ-gig i 2004, fikk hun kjeft for å spille den arabiske magedans-klassikeren “Shik shak shok”.
— Når jeg spiller den i dag, danser alle med
Mange nordmenn har blitt mer åpne for musikk fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia, etter at Karpe og dansegruppa Quickstyle har gjort suksess med musikk herfra det siste året. Men Nasim / Dj Daeva har sakte men sikkert varmet opp nordmenn med musikk fra hele verden i over ti år.
Blant de første som fylte dansegulvet med arabisk musikk
Etter å ha spilt Hip hop i noen år, gjorde hun et nytt forsøk med musikk fra sør i 2012. Da var publikum mer mottakelig for dette.
– Var du blant de første DJ-ene som spilte musikk fra Afrika og Midtøsten?
— Jeg vet ikke, men jeg vil tro at jeg var en av de første DJ-ene som fylte dansegulvet hele kvelden med låter fra Midtøsten og Afrika, og da spesielt fra Nord- og Øst- Afrika.
Hun forteller at hun fikk nytt mot til å spille slik musikk etter å ha studert noen år på Kunstakademiet i Oslo. Under denne tiden var hun omgitt av mennesker som i stor grad var åpne for impulser fra andre kulturer.
– I 2017 da Khartoum åpnet, spilte jeg bare verdensmusikk (journ. amn.: musikk fra det globale sør, spesielt fra Midtøsten og Afrika). Khartoum ble jo kjent for denne typen musikk. Folk kom hit for å høre en annen type musikk enn det som er vanlig i vesten.
– Vi syklet gjennom byen og spilte musikk
Nedstengingsperioden under koronapandemien var en vanskelig tid for DJ-er i hele verden. Under denne tiden fikk hun en idé sammen med en venninne. De tok kontakt med Urtegata co, som lagde en DJ-Booth sykkel med høyttalere.
– Vi syklet gjennom byen og spilte musikk. Det var helt fantastisk. Noen ble med og syklet sammen med oss.
Mikser i farta
– Hva tenker du nå om at Karpe og Quickstyle har gjort arabisk, iransk, somalisk, pakistansk og indisk musikk populært?
– Som iranere sier: “Når som helst, når du tar en fisk ut av vannet så er den fersk”. Jeg tenker at dette bare er bra .
Som DJ liker Nasim også at spillelista er fersk. Hun liker å mikse låtene selv – på sparket.
— Jeg kommer på alle låtene samme kveld, og jeg mikser under festen.
— Så du ser an hva som slår an blant publikum?
— Ja, og så har jeg det mer gøy. Det gir meg en “boost”. Jeg ser an rommet og tenker: “OK, nå passer denne”.
Å mikse sanger har hun holdt på med siden hun var en liten jente.
– I gamle dager satt jeg i bilen til pappa og skiftet kassettene hvert femte minutt.
Hun ler når hun tenker på barndomsminnet fra Irans hovedstad, Teheran.
— Jeg tjente 400 kr om dagen
Hun var bare 16 år da hun kom til Norge med moren sin. Moren dro tilbake til Iran, men Nasim ble igjen med storebroren i Oslo. 16-åringen kom raskt i gang med arbeid. Første jobb i Norge var på en fabrikk som trykte motiver på klær.
— Jeg tjente 400 kr om dagen.
Etter hvert ble arbeid kombinert med studier på Noroff lyd og musikkproduksjon, Einar Granum Kunstskole og Kunstakademiet.
I 2012 åpnet hun en interiør- og kunstbutikk på Grünerløkka. Parallelt med alt dette jobbet hun som DJ, hennes store lidenskap.
— Jeg tenker å jobbe som DJ til jeg dør. Jeg kommer til å gå med rullator på jobb.
Festival med kvinnelige iranske artister
Selv om KCAC er lagt ned, har hun flere jobber som venter på henne. Blant annet på Dattera til Hagen 11. februar. Men hun kommer til å savne KCAC, som hun beskriver som et hjem.
Familien hjemme i Iran, tenker hun på hele tiden. Nasim er en aktivist som bruker mye tid på å støtte menneskerettighetsforkjemperne i Iran.
Snart skal hun delta i en festival i Gøteborg, hvor kun kvinnelige iranske artister skal spille. I fremtiden håper hun på et fritt Iran slik at hun kan bidra til god feststemning der også.
– Det er en stor rundkjøring ”Tajrish” midt i Teheran, hvor jeg en dag håper å kunne være med å arrangere et “Block-party”.
