Foto: Abhijit Alka Anil
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
I 1998, da scenekunstner Mine Nilay Yalcin var 14 år, tok pappaen hennes Mustafa Ümit Yalcin over et helt spesielt sted, nemlig Ivars Kro.
På Ivars Kro har Mine tilbrakt utallige timer; ventende på sin far som ungdom – som bartender som voksen. Hva gjorde det med forholdet mellom de to?
– Som tenåringsjente entret jeg pubverdenen, i 20 år var den en del av livet mitt og I 2019 ble Ivars Kro lagt ned. En av grunnene til at jeg fikk idéen til forestillingen er at mange av de gamle brune pubene forsvinner fra gatebildet. Pappa hadde driftet Ivars Kro i mange år, og for mange ble puben et hjem og et fellesskap. Mange ble triste når man fikk vite at puben skulle nedlegges.
Kamp for overlevelse
I forestillingen tar Yalcin opp de brune pubenes kamp for overlevelse.
– Tilværelsen som pubeier og leietaker er ofte skjør. Ofte handler hverdagen om søknader, godkjenninger fra næringsetaten og vanskelige utleiere.
Som ung jobbet Yalcin på puben, som ble et hjem óg for henne.
– Jeg jobbet der fra jeg var 20 til jeg var rundt 30 år, midt i studietiden.
Et sted med mange historier
For Yalcin er det mange historier og god materiale å hente frem fra tiden på Ivars.
– Noe av det jeg jobber med nå, og frem mot premieren i april, er å finne ut hvilke historier vi skal fortelle og hvilke som må må bort. Nå er jeg snart ferdig med idé og skrivefasen og skal snart i gang med prøvene.
Forestillingen er en monolog, hvor vi ser handlingen gjennom Yalcins øyne, der hun vender tilbake til bartender-tiden.
– Stykket er i fortellende form, og mange blir nevnt. For meg er det viktigste at de som ser på får et innblikk i hva Ivars Kro var, hvordan det var å være der, jobbe der, og ikke minst alt det som pappa gjorde fra han tok over stedet, frem til han måtte legge ned puben.
Kulturscene
– Hva slags betydning har Ivars Kro hatt for deg personlig?
– For meg har Ivars Kro vært ulike ting, litt avhengig av hva slags livsfaser jeg har vært igjennom. Når jeg var tenåring var det i begynnelsen et rart sted, men etterhvert ble Ivars også et hjem for meg. Jeg ble en del av Ivars og ble godt kjent med stamgjestene og bartenderne. Når jeg ble eldre og sluttet å jobbe der, ble Ivars et sted hvor jeg traff pappa.
I stykket tar også Yalcin opp pubens betydning for nærmiljøet.
– Grønland mistet en viktig møteplass når Ivars Kro ble nedlagt. Når et lokalmiljø mister en møteplass så får det konsekvenser. Og vi har mange andre eksempler i byen vår. Når Ivars la ned så mistet Oslo det eneste stedet som hadde live-musikk hele året.
Folk feiret jul, nyttår og 17. mai på Ivars, minnes hun.
– Folk som ikke hadde andre steder å dra til kom til oss, eller rett og slett for å møte venner. I de siste årene hadde Ivars to etasjer, og ble en livescene med mye kultur.
Nostalgisk mimring
Yalcin håper publikum ser for seg at forestillingen blir en “nostalgisk mimring”.
– Veldig mange av publikummerne har vært gjester på Ivars og mange har kjennskap til handlingen, så det vil bli spennende hvordan de tar imot forestillingen. Jeg vet at mange har forventningen, så det handler om hvordan jeg klarer å leve opp til disse.
– Har det vært lett eller utfordrende å lage stykket?
– Jeg vil si både og. Lett fordi jeg kjenner materialet så godt, og vanskelig fordi det er så mange historier, så mye materiale å ta hensyn til. Så skal jeg selv spille, og jeg er jo vanligvis vant med å stå bak scenen. Når jeg spiller en monologforestilling så blir inngangen til materialet også en annen, enn om jeg har overblikket, og andre skal tolke materialet.
Et åpent hjem
Ivars var fra Yalcin fars side tiltenkt som et “åpent hjem”, hvor alle skulle føle seg velkomne.
– Ivars ble et “åpent hjem” for veldig mange, og du kunne finne alle slags folk, som kom og danset. Vi hadde mange type musikere, sangere, flerkultur, så det var litt kaos, sier hun lettere lattermildt.
– Kommer du til ta dette opp i stykket?
– Siden pappa var opptatt av dette vil det nok bli en naturlig del av handlingen. Far jobbet aktivt for at nærmiljøet og mangfoldet skulle være representert. Pappa fant et hjem i Ivars Kro, et sted på Grønland som spilte danseband-musikk, og tok ham vel imot. Han ville videreføre tankegangen, og Ivars skulle være en salig blanding. Kontrastene og kulturmøtet gjør denne historien også spennende.
Han ville videreføre tankegangen, og Ivars skulle være en salig blanding. Kontrastene og kulturmøtet gjør denne historien også spennende.
I vår skal stykket gå på Caféteatret/Nordic Black Theatre, og i juni, under Heddadagene.
– Vi får se hvor godt forestillingen blir tatt imot, så håper jeg at den kan gå på turné.
Forestillingen er av og med: Mine Nilay Yalcin
Regi: Cici Henriksen
Inspisient/produsent: Anja Kjærnli
Scenografi og lys: Agnethe Tellefsen
Scenografi assistent: Shiva Sherveh
Lyddesign: Truls Hannemy
Kostyme: Madeleine F. Røseth
Foto: Maren Moen Blomstereng
