Foto: Privat arkiv
- Syrisk frisør med norsk lærling - 30.08.2018
- Lærer bort russisk kampsport på Majorstuen - 21.08.2018
- Strategi har ingen farge - 21.06.2018
I 2010 ble serbiske Jovan Pavlovic utnevnt til fylkeskunstner i Sør–Trøndelag. Med utdannelse ved Trondheims musikkonservatorium, der han spesialiserte seg i romanitradisjon og balkanmusikk, underviser han nå ved NTNU.
Spør du folk i Norge hva Pavlovic er mest kjent for, vet de kanskje at han etablerte Trondheimsbandet Bengalo, Urban Tunélls Klezmerband og Jovan Pavlovic trio. Flere husker ham som tidligere musikalsk leder ved Trøndelag Teater.
Noen vet også at han er blant landets mest aktive profesjonelle trekkspillmusikere og at han har samarbeidet med jazzkjenninger som Frode Fjellheim, Marius Neset, og Farmers Market.
Vår politiske musikal om fordelingspolitikk, fremmedskepsis og tidsklemma, med toner av trønderrock og sigøynermusikk, har fått mye oppmerksomhet.
Spør du om Jovan Pavlovic i hjemlandet Serbia, vet de fleste at han var mannen som førte balkansk musikk til Skandinavia og et rotekte norsk kor til Serbia.
Trøndere som synger barnesanger på serbisk
– Det begynte som et eksperiment, forteller Pavlovic om sin korsuksess.
– Svartlamon Hardkor er et fullblods mannskor fra Trondheim og da de var gjester på en av mine konserter, bestemte vi oss for å lage et prosjekt sammen. Gutta ble med på en ukes tur til Serbia som jeg organiserte gjennom Tutti Serbia, som er min organisasjon for multietniske musikkworkshops.
Å få med seg et norsk kor på scenen var for den ambisiøse Jovan ikke den eneste måten krysse grenser.
– Vanligvis er det slik at utenlandske band som kommer til Serbia gjerne lærer seg en av de patriotiske eller urgamle tradisjonelle serbiske sangene, som er safest å gjøre der nede. Jeg tenkte at vi kunne bearbeide noen barnesanger, som ikke bare serbere har et forhold til, men også alle andre nasjonaliteter i det tidligere Jugoslavia, forklarer han.
– Etter at vi fremførte barnesangen “Zakleo se bumbar“, har det tatt av i alle republikkene i det tidligere Jugoslavia, spesielt på Facebook. Jeg blir oppringt fra flere aviser som gjerne ville høre om hvordan dette ble satt i gang. I etterkant har vi gjort flere sanger.
Erfaringen oppmuntret Svartlamon Hardkor til å fortsette på egen hånd med sanger fra andre verdensdeler. Energiske Jovan hoppet videre til helt nye prosjekter.
Fascinerer på teater og NTNU
– Akkurat nå skriver jeg musikk for min trio i samarbeid med et militærkorps i Nord-Norge, et bestillingsverk for en av de største World Music-festivalene i Norge og jeg arrangerer musikk til en ny teaterforestilling, sier Jovan.
Å lage teatermusikk har vært utrolig spennende for ham i flere år nå. I 2015 ble det forestillingen som han laget sammen med regissøren Tyra Tønnesen.
– Vår politiske musikal om fordelingspolitikk, fremmedskepsis og tidsklemma, med toner av trønderrock og sigøynermusikk, har fått mye oppmerksomhet og har blitt nominert til Årets Forestilling og Heddaprisen, forteller musikkskaperen og gleder seg til den neste forestillingen med Tyra.
– Jeg elsker å jobbe med flere prosjekter samtidig, både her i landet og i Serbia, det er akkurat det som gir meg energi.
Musikk fra Balkan har blitt til inspirasjon både for teaterpublikummet og studentene på NTNU.
– Studentene mine er fascinert av skeive takter som ofte brukes i bulgarsk folkemusikk. Men de liker også serbisk, makedonsk og alt annet av folkemusikk fra Balkan. Det er som regel jazzstudenter som jeg underviser, og de ønsker å finne en link til jazzen, som i dette tilfelle er improvisasjon.
Bekymret for kulturutviklingen
Pavlovic tror at der er kjempeviktig å kunne tilby en kunnskapsarena og støtte til yngre. Det var det som brakte ham til Norge.
– Selv var ca fem år da foreldrene mine la merke til at jeg var interessert i musikk. Jeg sang og danset masse foran TV-en, husker Jovan.
– Trekkspill var på den tiden et veldig populært instrument og var ikke så dyrt som piano. Derfor fikk jeg det.
Etter musikkgymnasiet i Beograd hadde han veldig lyst å fortsette musikkstudiene, men på den tiden fantes ingen høyere utdanning for klassisk trekkspill i Serbia.
– De fleste av mine kompiser havnet til slutt i Russland, eller i andre øst–europeiske land. Jeg kom tilfeldigvis i kontakt med ei norsk jente som sjekket mulighetene i Norge for meg. Et år senere dro jeg på opptaksprøve i Trondheim og her er jeg fortsatt, 24 år senere, smiler Jovan.
Dessverre er Norge ikke lengre et drømmeland for ukommersielle kunstnere, mener Jovan.
– Etter at høyresiden tok makta for noen år siden, endret ting seg. Jeg må ærlig innrømme at jeg, i likhet med veldig mange andre kunstnere, er bekymret for kulturen. For 20 år siden kunne man holde på med musikk og annen form for kunst og virkelig sette av tid til dette. Grunnen var at man lettere fikk stipend eller en annen form for finansiering fra staten. I dag er det veldig få som klarer det, og fokuset har blitt forflyttet mot det kommersielle produktet og kunsten kommer i en annen rekke.
En pluss å være annerledes
Jovan er positiv til det å ha utenlandsk bakgrunn.
– Blant musikere og kunstnere generelt er det et pluss å være annerledes. Folk blir mer nysgjerrige på deg om du har en egen historie å komme med. Også for meg er kombinasjonen av å ha to land å forholde seg til og å kjenne språk og kultur i begge landene godt, en kjempefordel. Slik har jeg alltid mulighet til å se ting fra to forskjellige ståsteder.
