Foto: Privat
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Chaurdry jobber med grønn verdiskapning. Etter å ha jobbet med bærekraft og klima bestemte hun seg for å ”klimafaste”.
– Jeg fastet i 30 dager hvor det ikke bare handlet om å avstå fra mat og drikke før soloppgangen til solnedgang, men det handlet også om hvordan jeg kunne bruke meg selv som ressurs for planeten og handle bærekraftig, sier hun til Utrop.
For henne handlet det om både miljøhensyn og selvdisiplin.
– Vanligvis faster jeg litt utenom den vanlige fastetiden, for å komme i kontakt med meg selv. 2022 følte jeg var et elendig år, med veldig mange oppsiktsvekkende og forstyrrende nyheter globalt. Blant annet hadde det vært en klimakatastrofe i Pakistan, COP27 (internasjonal klimakonferanse, red. anm. ) leverte ikke som den skulle, skuffende nok.
Hun beskriver at den rike verden har en motvilje mot å flette fattige klimasårbare lands gjeld, betale for klimareparasjoner og omlegge til en sirkulær økonomi.
– Jeg tenkte jeg måtte komme nærmere klimasaken og ha målrettet fokus på det på det jeg jobber med, og fasting var en av måtene å gjøre det på. Jeg ønsket å komme nærmere min egen sak som er klimasaken, og føle saken innvendig fra hjerteroten. Være mer målrettet mot klimatiltak og hverdagsvaner.
Når man jobber med ledelse innenfor grønn sektor for å bidra i den grønne omstillingen kan man bli positivt påvirket, mener hun.
– Fasten handler om både miljøhensyn og selvdisiplin. Man må kunne yte mer og bruke seg selv som ressurs for å påvirke samfunnet positivt med kunnskap og vise muligheter og vei for en positiv endring. Jeg ville bruke de dagene som en oppfordring og utfordring til meg selv for å endre vaner og skape gode holdninger. Fasten var en måte å øke min egen daglige klimabevissthet på, samtidig som jeg brukte den som springbrett til å bevisstgjøre andre.
Hentet inspirasjon fra muslimsk faste
Chaudhry faster under ramadan også, og hentet noe av inspirasjonen til klima-fastingen fra muslimenes religiøse faste måned.
– Hele poenget med den fasten er at man jobber med sjelen, hvor det hellige er fokuset, og hvor man etterstreber å bli en god person. Man skal ikke bare avstå fra mat og drikke, men også avstå fra å lyve, fokusere på etiske- og prinsipielle verdier, hjelpe andre mennesker osv.
Her tok jeg hensyn til Ramadan, fasten blir et instrument for noe større under ramadan,
— Jeg la til et klimaperspektiv i klimafasten, hvor fasting skulle være et katalysator for noe større. Om jeg kan handle mer rettmessig med å om jeg endrer livsstilen min til det bedre, tenke på matsvinn, biologisk mangfold, naturen, sirkulær økonomi og økologi. Gi mer av meg selv til resten av samfunnet, være med på endre bedrifter, snakke mer om grønn verdiskapning til ledere og påvirke fremtidens gründere til å fokusere på grønne forretningsmodeller.
Reduserte klimaavtrykk
Som del av sin faste reduserte Chaudhry sitt eget klimaavtrykk.
– Jeg ville se hvordan det var å leve med minst mulig klimautslipp, ved å ta gode bærekraftige valg. Hva skal egentlig til for å bli miljøvennlig og redusere eget klimaavtrykk? Samtidig tenkte jeg om det var mulig å gjøre noe annet enn å bare redusere egne utslipp. Kan man starte eller støtte flere grønne prosjekter i samfunnet?
For henne handler det praktisk om å spise riktig i forhold til planetens evner, velge vegansk, utføre og oppfordre til dugnader i lokalmiljø, jobbe mer for klimarettferdighet, handle lokale produkter og tenke på forbruk og gjenbruk. I tillegg ble fasten brukt til å intensivere og fokusere enda mer på nettverk – og dialogarbeid knyttet til klimasaken.
– Skulle jeg bevege meg, valgte jeg heller kollektivtransport. Videre stilte jeg meg selv kritiske spørsmål for å forbedre meg selv. Fasten ble en trening i å disiplinere seg selv til klimahandling og etiske valg. Kunne jeg f. eks. endre forbruket mitt? Hvordan skal jeg endre holdningene mine? Hvordan får det til slik at jeg ikke forbruker hele tiden, kan noen andre enn jobben trenge min klimakompetanse?
Godt for helsen
Å faste av hensyn til miljøet ga ro og fokus, og helsegevinster, sier Chaudhry.
– Når jeg visste at jeg skulle være mer klimavennlig var jeg mer i bevegelse. Jeg kunne lett avstå fra å kjøre, og heller gå eller bruke kroppen mer. Jeg så at jeg ble mer aktiv, spiste ikke noe kjøtt og valgte vegansk og fikk en sunnere livsstil og relasjon til mat. Dette gjorde at jeg fikk en bedre holdning til kroppen min og mer respekt for planetens naturlige omgivelser.
Hun følte sammenlagt at effekten var bedre helse.
– Å følge en grønn modell gjorde meg bedre. både mentalt og fysisk. Jeg fant glede i å yte et bidrag til menneskeheten og planeten. Jeg ser at folk flest er genuint opptatt av miljø, og det gjør meg genuint glad. Så dette fikk ringvirkningseffekt for meg.
Individets og storselskapenes ansvar
– Vil du anbefale en slik klimafaste til andre?
– Jeg tror jeg vil være litt forsiktig med å anbefale det som et generelt klimatiltak. Mot slutten av fasten konkluderte jeg at det store ansvaret for klimaavtrykk ligger hos de store selskapene og det overordnede systemet, beslutningstagere. Selvfølgelig kan enkeltindivider bidra til å gjøre en forskjell, endre holdninger og endre vaner, men samfunnet burde være tilrettelagt for at man kan ha bærekraftige vaner.
Hun forklarer videre:
– Om du skal klimafaste, ha litt i minne på at vi ikke har tilrettelagt samfunnet vårt godt nok på bærekraft, og at man kan bli litt skuffet på veien. Fordelen ved at man kan bruke seg selv som ressurs og til gode grønne tiltak er at man gjør noe for en god sak, og at det skaper glede. Samtidig ligger det hele tiden hindre for at man skal handle bærekraftig. Man kan klimafaste, men det viktigste er å presse de store mektige aktørene bidra til å føre en bærekraftig politikk for å få en markant forskjell på de globale utslippene.
