- Syrisk frisør med norsk lærling - 30.08.2018
- Lærer bort russisk kampsport på Majorstuen - 21.08.2018
- Strategi har ingen farge - 21.06.2018
Stolt viser han Utrops utsendte medarbeider salongen sin Anker Frisør i Storgata, hvor han har en ung norsk dame som lærling. Thaer Abo Issa er eier og sjef, mens Vilde Skog er lærlingen hans.
– Vanligvis er det helt motsatt, med innvandrere som lærlinger og nordmenn som sjefer. Folk blir ofte overasket når de kommer hit, smiler den livlige frisøren, som selv flyktet til Norge for fem år
siden.
– Jeg ville finne meg en norsk lærling fordi på den måtte kan vi begge lære fra hverandre. Jeg må fortsatt må øve på norsken min, og det kan hun hjelpe meg med. Samtidig bruker hun min frisørerfaring til å lære seg masse. Slik blir også stemningen i salongen mer “global” og tiltrekkende overfor nordmenn, innvandrere og turister, forteller Issa til Utrop mens han hilser forbipasserende på norsk, engelsk, arabisk og tysk.
Jeg har alltid hatt lyst til å være selvstendig og utvikle meg.
Sjef og lærer
I mellomtiden er Vilde opptatt med kunden sin. Av og til konsulterer hun sjefen.
– Thaer er en god sjef, flink til å oppmuntre og gi gode råd, sier hun.
– Det er lett å samarbeide med en sjef som vil utfordre deg slik at du kan få lært mer.
Vilde har vært lærling flere andre steder, men trivdes ikke så godt som hun nå gjør hos Anker.
– Her er det oversiktlig, vi har et godt samarbeidssystem, og det er lett å jobbe her.
Hard jobbing
For å skape slike muligheter, både for seg selv og andre norske, måtte Thaer jobbe nesten fire år kontinuerlig. Læring, kurs og eksamener, alt på et nytt språk. Det utfordret mye av livsgnisten og utholdenheten til en mann som ville skaffe seg et nytt liv i et trygt land.
– Jeg har alltid hatt lyst til å være selvstendig og utvikle meg. I mitt hjemland Syria fikk jeg svennebrevet og started å jobbe som frisør hos min fars venn deg allerede som 14-åring, husker Thaer.
Erfaring fra utlandet
Thaer skaffet seg enda mer internasjonal erfaring som frisør i Libanon, Kypros og Tyskland. Etter at krigen begynte i Syria havnet han i Norge.
– Da jeg flyktet hit visste jeg nesten ingenting om Norge, men det ikke tok mye tid før det ble mitt andre hjem, sier flyktningen.
Norskkurset på Rosenhof skole, og spesielt hans lærer Unn Fevaag, hjalp ham til å lære seg norsk raskt. I tillegg har Thaer tilbrakt fritiden til å øve språk.
– Når man bare snakker sitt eget morsmål og kun har kontakt med folk fra opprinnelseslandet, så vil man stagnere, og det kan oppleves som deprimerende. Jeg valgte en annen vei, forteller frisøren.
En av fire som fikk bestått
Etter norskurset begynte Thaer på frisørutdanningen ved Kuben videregående skole.
For å komplementere min syriske frisørutdanning trengte jeg ikke studere mer enn ett år. Samtidig måtte jeg bestå teori og praksis på norsk, noe som var den største utfordingen, forklarer han.
– Teori-eksamen tok sju timer, og besto av kontinuerlig tegning og skriving. I august 2017 tok jeg den siste praksiseksamen. Og tenk deg at det var kun tre norske jenter og jeg som fikk ståkarakter fra kullet, sier frisøren og viser frem sitt norske svennebrev.
Lange dager
Etter at han fikk svennebrevet og fikk utøve yrket sitt i Norge, overtok han en salong i Storgata fra en iransk dame.
– Jeg jobbet hardt med oppussingen, mens jeg var i praksis hos en annen frisør. For meg kunne dagene starte klokken sju på morgenen og ende klokken elleve om natten. Noe av det som har gjort det enda vanskeligere, er at jeg ikke har familie her, at jeg har ingen til å støtte meg.
I Storgata og nærstrøket er det flere salonger og stor konkurranse. Thaer føler at ting har gått rimelig bra siden han startet opp salongen i fjor.
– Kundene mine skal føle seg hjemme og at de blir satt pris på. Hvis jeg behandler kundene mine som venner, vil de komme fornøyd tilbake. Jeg har en kunde fra USA som av og til reiser til Oslo, og hver eneste gang han er i Norge stikker han innom hos meg. Siste gang denne kunden skulle klippe seg bestilte han time online, helt fra New York.
Føler seg integrert
Rastløs som han er når det gjelder selvutvikling, slo Thaer til når han fikk tilbud om et piercingkurs, slik at han nå klipper både hår og lager piercing.
Etter kort tid i Norge føler han seg allerede godt integrert og tror det er på grunn av norske venner.
– Det som jeg liker mest med Norge er folk. Ja, det tar tid til å komme nær folk. Men etter at du blir kjent med nordmenn, oppdager du at de er hyggelige. Vi går sammen på ski- og fisketur, de har lært meg å trives med ulike friluftsaktiviteter og de elsker mitt gode humør.
Neste utfordring
Thaer har også klare planer for tiden fremover.
– Nå vil jeg fokusere på å skaffe meg leilighet her i Oslo. Jeg har også lyst til å reise til Svalbard og se nordlyset. Å bo som vanlig nordmann, sier Thaer og legger til:
– Vi innvandrere er ikke gjester her i Norge. Jeg elsker hjemlandet mitt. Men samtidig var det Norge som ga meg så gode muligheter som jeg ikke kunne få i Syria. Det har jeg respekt for og er hjertelig takknemlig for.