Europa har talt: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak

I september avsa menneskerettighetsdomstolen i Strasbourgen viktig avgjørelse (Case of Jansen). Den går ut på at norsk barnevern og rettsvesen fra nå av plikter å bli mer bevisst på hva en familie egentlig er, før splitting og skjerming av foreldre og barn finner sted.

Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, med påstand om krenkelse av retten til familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin datter. Kvinnen ble fratatt omsorgen for en datter hun fikk i 2011.

Saken dreide seg om et barn som var plassert i fosterhjem, og som ble nektet all kontakt med sine foreldre fordi myndighetene fryktet at foreldrene ville kidnappe barnet og ta det med til utlandet. Norsk barnevern og rettsvesen så ensidig og bare på dette, og unnlot i en totalvurdering å drøfte motpostene; dvs. de negative konsekvensene av å splitte familien ved fullstendig kontaktforbud. 

Dagens avgjørelse viser at i hvert fall ikke menneskerettighetsdomstolen er villig til å følge etter norsk barnevern.

I følge menneskerettighetsdomstolen har nemlig slik splitting også en negativ betydning som kan skade barn. Det er først og fremst den manglende vurderingen av dette, som er et kraftig stikk til norske barnevernmyndigheter ved dagens avgjørelse.

Det primære spørsmålet i det foreliggende tilfelle er om den påståtte faren for bortføring og dens konsekvenser for kontaktmøtene mellom mor og barn begrunnet myndighetens beslutning om å nekte all kontakt, til tross for potensielle negative langsiktige konsekvenser for forholdet mellom barnet og hennes mor hvis ingen kontakt skulle finne sted, fremgår det av avgjørelsen (pkt. 96).

Ettersom norsk rett i sin drøftelse av hva som var barnets beste, nettopp ikke vurderte skadevirkningen av total splitting og heller ikke muligheten for fremtidig tilbakeføring, anså menneskerettighetsdomstolen inngrepet som en krenkelse av menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. 

Norges barnevernminister uttalte for noen dager siden til Dagbladet at hun var stolt, for hun mente at norsk barnevern var best i verden. Hun uttalte også til Aftenposten at Norge ikke ville akseptere korreks utenfra og vilikke “vike en tomme”, og at hun regnet med at andre land etter hvert ville følge etter Norge og vår praktisering av hva som er til barns beste. 

Dagens avgjørelse viser at i hvert fall ikke menneskerettighetsdomstolen er villig til å følge etter norsk barnevern, og det endatil på et svært sentralt punkt; nemlig betydningen av splitting av familiens bånd. 

På mange måter slår egentlig dagens avgjørelse bena under på ministeren. Det spørs om nå er like stolt over sin etat, eller om hun vil akseptere og respektere at resten av Europa har talt.