Foto: Barne- og familieetaten
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Nylig har Utrop skrevet om at mangfoldet skal speiler Oslos befolkning, også når det gjelder utvalget av fosterhjem.
Barne- og familieetaten har i den anledning laget filmer med oversettelse (undertekster) til engelsk, polsk og arabisk, som skal spres ute i innvandrermiljøene.
Osman, som selv kom som flyktning fra Somalia for tjue år siden, er en av de som skal hjelpe med rekruttering i sitt eget miljø.
Hun har tidligere vært fostermor. En ikke belønnet jobb, men hvor hun har fått kompensasjon.
– For meg er dette viktig innsats. Jeg har jo egentlig vært på feltet i flere år, forteller hun til Utrop.
Kommer fra stor familie
Osman kommer fra en stor familie i opprinnelseslandet Somalia, noe som er hennes inspirasjon til å ha vært fosterforelder i flere år.
– Jeg så at de offentlige instansene trengte min hjelp, og jeg tilbød meg selv og min kompetanse.
– Hvordan synes du det har gått så langt?
– Selv har jeg ikke vært fosterforelder på flere år, men fikk lært veldig mye underveis. Selv om det er ikke en betalt jobb så er det en reell innsats, og det er som å ha egne barn. Alle som har barn forstår hvor utfordrende dette kan være, spesielt når man barn som ikke er ens egne, som har en viss bagasje. Så det være både tøft og vakkert.
Flukttraumer
Hun viser til ulike problemstillinger som rammer barna og familiene.
– Utfordringene er mange, som går i alt fra flukttraumer, som igjen fører i visse tilfeller til omsorgssvikt. Grunnene til at man har havnet hos Barnevernet er mange.
Osman ser ikke på sin frivillige innsats som brobygging, men heller som hjelp til familier i en vanskelig situasjon.
– Her har jeg lært mye, om andre, men også om meg selv. Jeg kan si at det hele har vært både utfordrende og givende. Når man blir involvert i andres vanskeligheter så blir man en naturlig medhjelper. Spesielt når man har vært fosterforelder for tenåringer.
– Familier er ulike
Osmans erfaringer ar vist henne at det er viktigere å fokusere på familiene enn på kulturell kontekst.
– Først og fremst har jeg innsett at det er familier som er ulike, ikke om de er etnisk norske, eller om de har somalisk eller annen bakgrunn.
Hun ser frem til å begynne med rekrutteringsarbeidet av potensielle fosterforeldre med somalisk opphav.
– Etaten ser for seg at jeg skal bli mer aktiv i tiden fremover. For tiden svarer jeg på folks spørsmål når de tar kontakt. Mange potensielle fosterforeldre vet ikke at de kan bidra. Jeg tror de lettere kan høre på meg når jeg snakker samme språk og vet om kulturkodene.
– Vil andre norsk-somaliere føle at de kan ha større tiltro til en med samme bakgrunn?
– Helt klart. Og derfor er det viktig å kunne ha en god tillitsrelasjon. Ikke kun folk med somalisk bakgrunn, men også andre innvandrergrupper vil ha nytte av å kunne ha en god relasjon med barnevern og familieetat. Ofte føler man relasjonen fra den ene siden. Nå kan man også være medhjelpere, og hjelpe barn i en vanskelig situasjon. Vi er der nå hvor flere kan bli oppmerksomme på en slik rolle, og at dette handler om å få folk til å skjønne hvor viktige de kan være.
