Foto: Rikskonsertene
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
– Sluttproduktet er jeg fornøyd med, selv om det til tider var et strev å få det til, sier låtskriveren, gitaristen og sangeren Morais til Utrop.
Albumet ble spilt inn mellom august 2022 og februar i år, hvor Ary Morais & Band og fiolinisten Lise Sørensen Voldsdal, pianisten Humberto Ramos og andre anerkjente kappverdiske og portugisiske musikere er bidragsytere.
Utgivelsen er støttet gjennom Fond for utøvende kunstnere.
Kunne ikke miste røttene
Opptakene ble gjort i Oslo, samt i Lisboa og Porto.
Albumets tittel, som på norsk betyr “å krysse grenser” består av åtte spor skrevet av Ary Morais, med unntak av “Fusquinha”, skrevet av Serapião Oliveira “Nha Vao” fra Boa Vista i Kapp Verde.
– Jeg har selv gjort mine opptak i Oslo og Lisboa, forteller han.
Sammenliknet med det siste albumet var det en del logistiske utfordringer, medgir sangeren.
– Samtidig er jeg en type musiker som ikke kan miste røttene mine. Jeg måtte tilbake til morna, til musikken jeg har vokst opp med.
Adaptasjonssjanger
Albumet inneholder også morna-fadoen “Bem-vindo a Boa Vista”, en sang skrevet av Ary Morais på kreolsk og portugisisk dedikert til hjemøya hans, Boa Vista. Sangen er en
lusofon-duett hvor han inviterte den portugisiske fadosangerinne Cláudia Madur til å
synge fado i morna.
Artisten forklarer litt om sjangeren.
– Kapp Verde var i flere hundreår portugisisk koloni. Morna er den afrikanske befolkningens adaptasjon av fado, den tradisjonelle portugisiske sangstilen. Fado har som særpreg at de er saktegående og melankolske, mens morna likner mer på brasiliansk bossanova. Så var det også utfordrende og spennende å lage morna sammen med fado i denne utgivelsen.
En mer blandet utgivelse
– Hva ser du som kjennetegnet på denne utgivelsen sammenliknet med de forrige?
– Albumet her er en mer blandet utgivelse, ikke bare kappverdiansk. Vi har fele og saksofon, som hører mer til den europeiske musikktradisjonen. Også norske musikere har bidratt i en låt som jeg selv skrev, “Trist som faen”, inspirert av tittelen på boka av Ari Behn. Utgivelsen er også påvirket av karibisk og jazz.
Kom seg ut i verden
Ary Morais havnet i Norge sent i 1995, grunnet kjærligheten og et ønske om å kunne slå seg frem som internasjonal artist.
– I Kapp Verde var det på den tiden få eller ingen muligheter til å slå igjennom. Så var det også en prosess i seg selv å komme til et nytt land, lære språket og integrere seg.
Laget plater i Nederland
I 1999 kom han ut med sin første plate, Ka Bo Bayembora, som var en plate laget i “moderne stil”.
– Førsteutgivelsen var nok litt annereledes enn det jeg lager nå. Etter det tok jeg en lengre “kunstpause” med musikken. Jeg hadde ikke mye erfaring med det å være profesjonell musiker, og i tillegg var det å leve i et annet land en ekstra utfordring. Å finne studioer og musikkprodusenter som kunne promotere afrikansk musikk var på den tiden svært vanskelig, så jeg laget både min første og andre utgivelse via et nederlandsk plateselskap.
Etterhvert ble musikk-Norge mer oppmerksom på talentet hans, og han ble invitert til å spille på Oslo World i 2009 som oppvarmingsakt.
– Siden da har jeg vært mer aktiv, og spilt på ulike festivalscener, her i Norge og i utlandet.
Livet som artist har gitt Morais muligheten til å “krysse grenser”.
– Vi kan si at musikken, og særlig norske kulturmyndigheters støtteordninger, har vært utslagsgivende for at jeg har kunnet reise over hele verden. Bandet mitt og jeg har vært i Zanzibar, Zimbabwe, Sverige, Boston og ulike afrikanske festivaler i Europa. Vi var nylig i Kapp Verde i påsken under Atlantic Music Expo. Vi har til og med vært i New Dehli i India. Vi er privilegerte, fordi det koster mye å lage plater og reise ut på konsertturné.
