Foto: Claudio Castello
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Al-Khatahtbeh er forfatter, aktivist og intitativtaker til nettsiden muslimgirl.com, som har som formål å fremme unge muslimske kvinners stemmer i USA.
Chaker er syrisk-amerikaner, humanitær aktivist og bor i Washington.
Tidligere i sommer var kvinnene på Norgesbesøk, hvor de blant annet holdt innlegg i Rabita-moskéen og traff unge norske muslimer.
Under turen møtte de også styreleder i Muslimsk Dialognettverk Senaid Kobilica og leder av Imamkomiteen Faruk Terzic (se foto).
– For oss har denne turen til Norge vært en fin opplevelse. Vi har snakket om felles utfordringer som religiøs minoritet, og knyttet nettverk. Vi har møtt flyktninger, og lært mer om deres opplevelser. Vi har møtt ulike trossamfunn, og snakket om interreligiøs dialog. Vi har snakket med ungdommer, og oppfordret dem til å bruke stemmene sine og være stolte av sin bakgrunn, sa Al-Khatahtbeh.
Synlig identitet
Chaker fortalte Utrop om hvordan det var å vokse opp som “synlig muslimsk”.
– For Amani og jeg har denne reisen handlet om egen stolthet. Om å kunne ha et eget narrativ, og ikke la andre frata oss vår egen identitet. Om å ikke endre vår identitet, slik at identiteten vår skal fremstå mer “spiselig” overfor høyrevridde medier eller høyrevridde folkevalgte. For meg har det å vokse opp muslimsk handlet om å gi meg selv bemektigelse, som muslim og som kvinne.
Identitetskamp
Hun ser sin egen identitetskamp gjenspeilet i det mange andre minoriteter gjennomgår i dagens USA.
– USA opplever nå en hard identitetskamp. Som aktivist er dette noe som motiverer til videre innsats for rettferdighet. Jeg ser det som viktig å snakke ut, ikke bare på vegne av meg som amerikansk muslim, men for andre grupper. Vi ser at flere minoritetsmiljøer er under angrep.
– Hvordan påvirkes amerikanske muslimer av den sterke politiske polariseringen og kulturkrigen som pågår i landet?
– I USA er muslimske kvinner en av de synligste minoriteter, som andre steder i Vesten. Hvordan muslimske kvinner behandles er syretesten hva angår religiøs toleranse i vestlige samfunn. I et USA som nå opplever økende fremmedfrykt er muslimske kvinner ekstra utsatt for hatkriminalitet. Vi kan se denne utviklingen også i andre europeiske land, sa Al-Khatahtbeh.
Kvinner i førstelinjen
En annen ting er at kvinner er i førstelinjen for ulike bevegelser som kjemper for rettferdighet, enten det handler om etnisk-, religiøs- eller kjønnslikestilling.
– Vi ser at kvinner er i førstelinjen, og det gjør dem mer utsatt for hat og reaksjoner. Særlig ser vi dette hos kvinner som kjemper for sine religiøse rettigheter, som retten til å gå kledd i hijab og niqab.
For begge er det paradoks at religiøse minoritetsrettigheter er under angrep i USA, et land som er grunnlagt på prinsipper om religiøs frihet.
– Vi ser mange eksempler på at USA ikke lever opp til sitt ideal om “likhet og rettferdighet for alle”. Ikke bare muslimer, men også svarte og andre minoritetsgrupper har opplevd og opplever systematisk diskriminering. Som muslimske kvinner opplever vi langt oftere “å være den andre”, men vi kjenner oss igjen i diskrimineringsmønstrene. For meg er det desto viktigere å etterstrebe disse idealene, og uten å overkompensere for å vise oss selv som “ekte amerikanere”. Å være amerikaner er å kunne ha ulike identiteter.
– Narrativet har skiftet
For Chaker er det å være amerikaner ikke noe som utelukker sin identitet som kvinne og troende muslim. Samtidig ser hun at narrativet har skiftet under Trump-årene.
– USA var grunnlagt på innvandring. Nå blir enkelte innvandrergrupper sett som “den andre”, som ikke passer inn. Som muslimske kvinner opplever vi nesten at vi dikteres fra samfunnet hvordan vi skal være, og det oppleves ikke som frigjørende.
For Al-Khatahtbeh handler det om å kunne fritt og åpent, bygge bevegelser og skape positive samfunnsendringer.
– Samtidig er ikke islamhat et nytt konsept i USA. I årene etter 9/11 var det sterk islamhat, som etterhvert også spredde seg globalt. Under valgkampen i 2016 snakket Donald Trump om innreisenekt for muslimer, og gjorde det til en politisk realitet etter at han ble valgt inn som president.
Følger politiske strømninger
Ifølge Chaker er det politiske strømninger som gjør ulike minoritetsgrupper utsatt.
– Vi merker det spesielt nå, siden vi er på vei mot en nytt presidentvalg, og den offentlige debatten blir enda mer politisert og polarisert. Jeg er bekymret for at hatkriminalitet og at hatretorikken mot ulike minoritetsgrupper vil øke ytterligere. Hva enkelte ser på som dialog og ytringer kan resultere i livstruende situasjoner for folk som tilhører ulike minoritetsgrupper.
Trump-årenes politikk har gjort de ultrakonservative mer dristige, og tilspisset en allerede radikal diskurs ytterligere, sier Al-Khatahtbeh.
– Når du har en folkevalgt leder som oppmuntret indirekte gjennom sin politikk til mer islamhat og mer diskriminering av muslimer, så vil resten av samfunn etterfølge eksempelet.
En religiøs minoritet med idémangfold
– Er det ikke samtidig en realitet at amerikanske muslimer ikke er en ensartet gruppe?
– Selv om vi tilhører samme religiøs gruppe har vi så mange ulike syn. Som andre muslimer verden over er vi ikke monolittiske. Vi har ulike trosformer, og måter å praktisere vår tro på. Vi har mange ulike identiteter som er uavhengige av den felles muslimske identiteten. Svarte muslimske kvinner vil ha et vanskeligere liv enn det jeg har, som er mer lyshudet. Her handler det om å finne felles referansepunkt i en felles rettighetskamp, hvor vi godtar ulike identiteter, sa Al-Khatahtbeh.
Chaker viste til at amerikanske muslimer er representert i hele det politiske spekteret.
– Vi har høyrevridde muslimer, liberale muslimer, vi har radikale muslimer. Vi har flere felles kampsaker som kanskje forener oss mer enn andre miljøer. Men på andre områder har vi stor uenighet, som i den økonomiske politikken.
Når religion og politikk kolliderer
Verdipolitikken preger også internt blant muslimer i USA, sier hun videre.
– Nylig hadde vi et flere hundretalls imamer og lærde som undertegnet et opprop mot lhbt-rettigheter. Oppropet skapte sterk polemikk, og særlig blant de yngste muslimene, som har et mer liberalt syn på legning og kjønnsidentitet. Andre mente på sin side at lhbt-kampen er underordnet andre kampsaker, hvor amerikanske muslimer må stå samlet. Jeg ser det som greit at man har ulike syn innad i miljøet, men hvis uenigheter er med på å fragmentere og skape sterk verdipolarisering, så er det uheldig.
– Samtidig viser ikke dette at amerikanske muslimer jo er en del av USA, og ikke en “utgruppe”? Når de gjør majoritetsbefolkningens verdikamp til sin egen?
– Hos oss finner du de samme kulturelle skillelinjene, som man har ellers i samfunnet, uavhengig av egen identitet, sa Chaker.
– For meg virker det som om blant Gen Z-muslimer i USA faller mange av de tradisjonelle verdikamp-sakene bort. Unge er mindre opptatt av ulikheter, favner ulike identiteter lettere, og er lettere påvirket av sosiale medier. Gamle skillelinjer faller bort fordi de yngste generasjonene er mer opptatt av rettighetskamp og samfunnsendringer. For meg er dette en spennende utvikling.
