Foto: Natasza Bogacz
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Høsten 2016 kom det en melding fra Kunnskapsdepartementet: flyktninger med ingeniørbakgrunn skal forberedes til å bruke faget sitt i Norge.
Hva er kompletterende utdanning?
Kirsten Aarset er prodekan for utdanning på Teknologi, kunst og design fakultet på OsloMet. Hun er prosjektleder for studietilbudet kompletterende ingeniør- og teknologiutdanning.
– Dette er et årsstudium som ferdigutdannede flyktninger tar for å enklere kvalifisere seg ut i relevant arbeid. Vi har fokus på norsk fagspråk, praksis og norsk referanse fra arbeidslivet. Det er mye fagspesifikk kunnskap, som f. eks. norske byggeforskrifter og HMS, og dataverktøy brukt på norske byggprosjekter. De lærer seg å kommunisere som ingeniører på norsk, forklarer prosjektlederen.
De får akkurat det de trenger.
Etter jul går studentene ut i praksis. Praksisplasser blir tildelt etter deres kompetanse. Mange har flere års erfaring fra bransjen, før de ble flyktninger.
12 av 30 plasser ble fylt
Du må ha fullført tre år høyere utdanning innen teknologi, tilsvarerende en bachelor. Du må også ha norsk på B1-nivå og engelsk som tilsvarer norsk videregående.
Vanligvis må utenlandske søkere kunne bevise norskkunnskaper på nivå B2. Men kompletterende utdanning krever et lavere nivå, B1. Alt for å gjøre det enklere å søke. Likevel, kun 12 av 30 plasser ble fylt.
Fullfører ikke begge kravene
Årsaken er språkkravene. Engelskkravet er det samme som for alle andre søkere. Noen av de 70 som søkte kunne engelsk godt, men manglet dokumentasjon på det, sier Aarset.
– Det var flere som kvalifiserte seg med teknologi-bakgrunn, men ikke språket. Som oftest oppfyller de kravet til ett av språkene, men ikke det andre. Vi håper at til neste opptaksrunde klarer flere å kvalifisere seg.
Å senke engelskravet til opptak blir ikke vurdert.
Bli som norske ingeniører
Første semesteret består av norsk, samfunnsfag og ett av tre ingeniørfag. Studentene skal komme seg opp til B2 nivå i norsk, samtidig som de får ingeniørfaglig språkkompetanse. De lærer også om samhandling i det norske arbeidslivet. Noen ingeniørfag tar de sammen med norske tredjeårsstudenter.
Universitetslektor Nikola Bajić underviser norsk for voksne og er ansatt på kompletterende utdanning. Han mener at tilbudet er bra tilpasset kvalifiserte flyktninger som trenger en dytt for å komme seg på arbeidsmarkedet.
– Jeg har lært ved å jobbe med denne gruppen at utdanning er avgjørende for at kulturelle forskjeller skal bli mindre. Jo mer utdanning, jo mer åpen blir man, sier Bajić.
Kan det klart fra før
Førsteamanuensis Hilde Hemmer underviser i faget Industrielle kommunikasjonssystemer. Det er ca. 70 sisteårsstudenter som tar faget. Blant dem er 7 flyktninger.
– Det er spesielt i laboratoriearbeid at noen av disse studentene er veldig flinke. Det er helt klart at de har jobbet med dette før og at de kan veldig mye.
Sliter med rekruttering
På NTNU i Trondheim er studiet samlingsbasert for å gjøre det enklere for flyktninger fra distriktene. Nestleder på utdanningsseksjonen for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Terje Brekke sier til Utrop:
– Det var 43 søkere, vi hadde ikke satt noen begrensning på antall plasser. Det var 12 som fikk tilbud om studieplass, 7 søkere takket ja til studieplassen, mens fire stykker møtte til studiestart. Vi er godt fornøyd med det første semesteret. Det har vært 100% oppmøte til alle fire samlingene. Det er en positiv gruppe på alle måter, skriver Brekke.
FAKTA
- De aller første studentene på dette studiet er 10 menn og 2 kvinner ved OsloMet, og 4 menn ved NTNU
- Gjennomsnittsalder ligger på ca. 35 år i Oslo, ca. 40 ved NTNU
- Studentene kommer fra Syria, Eritrea, Etiopia, Tyrkia, Filippinene, Irak og Columbia
- Studentene får støtte fra Lånekassen
- Du trenger ikke å ha utdanningen din godkjent av NOKUT for å søke
Søknadsfrist til kompletterende utdanning er 15. april 2019.
