Foto: Privat
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utrop traff den verdenskjente aktivisten på Norgesbesøk, før hun skulle holde en tale på Melahuset.
Under talen delte Shiva sine tanker og ideer om sammenhengen mellom klimaendringer og migrasjon, hennes tanker om klimarettferdighet, og hva klimaaktivister og kulturaktivister kan gjøre for å redusere forskjellene mellom land i Nord og Sør.
– Livskallet mitt er å tjene naturen, å tjene «henne» på vegne av menneskeheten, sa hun til Utrop.
Fysikkstudier ledet til bevissthet
Shiva har en mastergrad i fysikk, og er forfatter og klimaaktivist. Hun kaller seg selv økofeminist, og i fødebyen Dehra Dun i India grunnla hun miljøvernorganisasjonen Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy.
– For meg var det fysikkstudiene som ledet meg til bevissthet om miljø. Jeg så ulike naturkatastrofer forårsaket av kapitaljag og rovdrift, som tørke, jordskred og flommer. Som ung kvinne på 70-tallet ble jeg medlem i en kvinneorganisasjon som fokuserte på skogbeskyttelse. I India på det tidspunktet hadde vi også flere naturkatastrofer grunnet kjemisk forurensning.
Husker Norge som foregangsland på miljø
I 1992 var hun på Rio-konferansen, en tid hun husker med nostalgisk glede.
– Norge var på det tidspunktet et foregangsland på miljøfeltet, og jeg var på det tidspunktet også invitert som gjesteprofessor ved Universitetet i Oslo, og var med i Brundtland-kommisjonen.
Hjemme i India har hennes organisasjon for et jordbruk uten moderne planteavl eller hjelpemidler.
– Arbeidet vårt har vist at vi kan bygge bærekraftige rurale samfunn, og at vi kan til og med reversere klimaendringer. For oss handler økofeminisme om at vi kvinner kan være i ett med naturen.
Strukturell kamp
Shiva sa videre at for å forstå økofeminisme så må man forstå samfunnsstrukturene i miljøkampen.
– Sammenslåingen av kapitalmakt med hierarkisk tankegang har gått utover grupper som har mindre makt i samfunnet, som kvinner og etniske minoriteter. For kapitalisme og patriarkalisme er slike grupper de som tilhører under «den andre», og den rike majoriteten er menneskehetens målestokk.
– Var det slik indere og andre folkeslag følte seg under koloniveldet?
– Selvsagt. Når britene koloniserte India kalte de vårt språk og vår kultur for «feminisert». Filosofen Francis Bacon, som levde på samme tidspunkt, så på erobringen som et uttrykk for «maskulinitet». Naturen skulle underlegges denne maskuline erobringstrangen. Nå brukes samme feminiseringsargument overfor de som ivaretar naturen og kjemper miljøkampen.
Nykolonialisme
Og de samme nedarvede strukturene gjør det vanskelig å føre miljøkamp i Sør-Asia etter kolonialismen, mente hun.
– I India før koloniseringen var vi et samlet folk, på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller. Når vi har land som India, Bangladesh og Pakistan er det først og fremst utslag av at britene i lang tid fremmet splittelse blant hinduer, muslimer og andre folkegrupper.
Subkontinentet India var et råvarelager for det britiske imperiet, sa Shiva. Og hevdet at globaliseringen er en form for nykolonialisme.
– I dette systemet er alt råvarematerialer. Vår biologiske mangfold er truet, alt fra ris, til hvete, til plantelivet. Vårt land, våre vannveier, vårt jordbruk. Organisasjonen vår har gått gjennom utallige rettsprosesser, blant annet i EU-domstolene for å vinne tilbake patenter fra store multinasjonale selskaper.
Landtap og klima gir migrasjon
Når de samme selskapene overtar landressurser er det nærmest gitt at folk migrerer, sa hun videre.
– Folk tvinges nærmest til migrasjon, fordi de ikke lenger har kontroll over egne ressurser, fordi fattigdommen øker i landene i det globale Sør.
Klimaendringene vil utover de neste tiårene også øke antallet klimamigranter, ser hun for seg.
– Ikke alle steder i verden har klart å bygge opp en «klimaresiliens». I India har landsbykvinner sterk tilknytning til landet, noe som er blant årsakene til at de heller velger å kjempe for sitt eget nærmiljø, gjennom økologisk jordbruk. Jeg ser i større grad at det er spesielt menn som migrerer, selv om klimaendringene i større grad rammer kvinner.
Intern- og eksternflukt
Klimakatastrofene gjør også at klimamigrasjonen blir en form for klimaflukt, mente hun.
– Størstedelen av denne migrasjonen er intern i landene, eller i verdensdelene. Når klimamigrasjonen blir ekstern så gjør det at ting blir irreversible.
– Hvordan ser du på klimamigrasjon når temaer som innvandring allerede sees som en utfordring av mange politiske krefter i Vesten?
– Først og fremst er dette en vestlig problemstilling. India tok imot millioner av bangladeshiske krigsflyktninger. Nabolandene har tatt imot hundretusener av rohingyaer som flyktet fra religiøs forfølgelse og folkemord i Myanmar. Vi vil nok gjøre det samme etterhvert som klimamigrasjonen øker. Europa tar egentlig imot en liten andel av verdens flyktninger og migranter, enten det handler om klima eller krig. Om man vil gjøre dette til en etnisk problemstilling handler det om egne rasistiske forestillinger.
Globaliseringfremmet fenomen
Hun hevdet at det er globaliseringens økonomiske modell, som skaper fattigdom og miljøproblemer i landene i Sør, som fører til stadig mer flukt.
– Når jeg studerte i Canada på 70-tallet kunne jeg ofte høre «Go home, Paki» (nedsettende, og betyr «reis hjem, pakkis», red. anm.), selv om det ikke var så mange indere og andre fra subkontinentet på den tiden. Folk som utvandret gjorde det nesten av eget valg, eller for å finne et bedre liv.
– En kan nesten si at når landene i Sør ble utsatt, og blir fortsatt utsatt for plyndring av ressurser, så har landene i Nord et ansvar for å ta imot de som kommer grunnet fattigdom og klimautfordringer. Landene i Sør har også krav på reparasjoner.
Humane løsninger
Først og fremst må klimaflukt og klimakatastrofene møtes med humane løsninger, frempekte Shiva.
– Vi snakker om en krise som omhandler menneskeliv. Vi kan ikke militarisere klimaresponsen, slik som USAs tidligere utenriksminister John Kerry går inn for, ved å kalle klimakrisen for «en sikkerhetspolitisk utfordring». Vi må heller tenke på økologisk sikkerhet, enn å våpenisere problemstillinger knyttet til klima og flukt.
Shiva husker at hun under en konferanse i 2015, i kjølvannet av fluktkrisen i Europa, var sterkt imot militarisering av Middelhavet.
– Folk snakket om en «stor europeisk mur, som kunne holde migrasjonen borte». Vi ser nå at en slik «festning» rundt Europa blir i økende grad en realitet.
Grådighet og flukt
– Kan det samme skje i landene i Sør som opplever sterk migrasjonspress?
– Vi vet at dagens globalisering, som er en form for rekolonisering, skaper en global elite som er totalt integrert i egne økonomiske strukturer. Nasjonale grunnlover betyr lite i møte med et slikt grådighetssystem, som igjen fører til at folk flykter. Et slikt system er også sterkt sammenvevd med «hatets politikk», som får stadig flere tilhengere i ulike steder i verden. For meg virker dette mer som en trend i Vesten. Land som Etiopia tar imot millioner av krigs- og tørkerammede fra Somalia, mens land som Norge gjør det vanskeligere for enkelte flyktninggrupper.
Ifølge Shiva er hatet hun sikter til rettet mot ulike utsatte grupper.
– Vi ser mer hat mot kvinner, svarte, migranter og muslimer, spesielt på sosiale medier. Valget i USA i 2016 ble et slags vannskille. Jeg ser også hvordan ting har endret seg i Norge og Skandinavia. Før vare d Fra å ha et åpent verdensblikk har gått mot at “seg selv nok”.
Fra redsel og hat til rettferdighet
Shiva viste igjen til de humane løsningene hun snakket om under samtalen.
– Når folk lever sikre og gode liv, er det vanskeligere å hate “den andre”. Folk er ikke lenger overfor sårbare grupper. Fordi man har et samfunnspolitisk system som beskytter folk. Fordi folk, uansett bakgrunn, har barn som går på de samme skolene. I dagens system, hvor godene er delvis eller helt privatisert, og hvor man har et konkurransesamfunn, er det lettere å gå den andre veien.
Fra et demokrati for folket, har vi endt opp med et demokrati for de store finansielle interessene.
– Så lenge man klarer å lykkes å få folk til å frykte hverandre vil man kunne skape splittelse, og lettere herske. I et splittet samfunn vil det være vanskeligere å skape en politikk som forener folk.
– Frykter du at ting kan bli verre, eller ser du en løsning i sikte?
– Løsningen vil ikke komme fra de som har maktposisjoner i dagens system, som vil bruke klimakrisen til å skape nye markeder, og til å ta kysten fra fiskerne og landet fra bøndene. Løsningen vil komme fra folk med gode hensikter, som ser for seg at vi kan leve sammen som en menneskehet, og som kan ta vare på planeten. Vi trenger et nytt velstandsbegrep, som ikke handler om rikdom, men om velvære.
Navn: Vandana Shiva.
Alder: 70.
Kjent som: Aktivist, filosof.
Utdanning: Fysiker.
Annet: 11 æresbevisninger, blant annet æresdoktorat ved Universitetet i Oslo.
