Foto: Privat
Som jobbkoordinator i bydel Østensjø møter Iqbal på mange unge som ikke har så mye kunnskap om hvordan de skal disponere pengene sine når de får sin første lønn.
Gjennom @WORK har han utviklet et eget kurs i personlig økonomi.
– Flere ungdommer tenker ikke langsiktig med pengene sine, sier han til Utrop.
Spesielt unge med innvandrerbakgrunn sliter med økonomisk forståelse, sier han.
– Her går det på at man ikke har den samme systemforståelsen, eller kunnskapsforståelsen om ansvarliggjørende økonomisk atferd.
Jobb og bevisstgjøring
Gjennom sin jobb i @WORK prøver Iqbal å få bevisstgjort unge som tar sine første steg ute i arbeidslivet.
– Her har jeg en unik mulighet til å snakke om ulike ting, blant annet om økonomisk ansvarlighet, forebygging av gjeldsproblemer, og betydningen av økonomisk uavhengighet. Her understreker jeg at økonomisk uavhengighet ikke er det samme som å ha masse penger, og så bruke opp pengene. Vi snakker om å ha en plan og en budsjett. Vi snakker om å spare smartere enn via en lavrente sparekonto.
– Har man i minoritetskulturer et annet syn på økonomi enn hos majoritetsnorske?
– Ikke nødvendigvis. Jeg tror det kommer an på hvem man snakker om. Vi har jo etnisk norske unge og unge med minoritetsbakgrunn som er på samme nivå i forhold til kunnskap rundt økonomi. Hvis man skal utelukkende snakke om folk som har lite kunnskap om økonomi, så kan man egentlig snakke om alle. Jeg tenker ikke at det er en bevisst handling å ikke snakke med sine barn om økonomi.
Nyttig i krisetid
– Ser du dette som nyttig i en tid preget av økonomisk krise for mange?
– Helt klart. Nå er det en fin mulighet for alle, uansett om det er voksne eller unge, til å forstå viktigheten av å ha en plan med pengene sine. Alt begynner å bli kostbart, og det er viktig for folk å ha kontroll på sin økonomi, og ikke minst være bevisst på forbruket sitt.
– Har du tatt opp familieøkonomi, særlig med tanke på at innvandrerfamilier ofte sender penger til slekt i opprinnelseslandet?
– Jeg har ikke tatt opp dette som tema. Jeg kjenner til fenomenet, men tror ikke det gjelder ungdommene noe særlig, og at det er som regel foreldrene som sender penger til opprinnelseslandet. Når familie i opprinnelselandet trenger penger så er dette en viktig form for hjelp som rett og slett må gjøres. Jeg ser at mange land begynner å bli rammet av inflasjon, og at ting begynner å bli dyrt også utenfor Norge.
– Viktig på personlig nivå
Som minoritetsnorsk selv er det personlig viktig for Iqbal at unge, også de som har familiebakgrunn utenfor Norge, lærer økonomisk uavhengighet.
– Jeg har vært i kontakt med unge som sliter med gjeld. Og selv om majoriteten ikke sliter med gjeldsproblematikk, så er det slik at de som ender opp i en økonomisk skvis kunne unngått denne situasjon med mer kunnskap. Jeg brenner for ungdommene jeg jobber med, og det er viktig for meg at de sitter med kunnskapen de trenger for å klare å navigere seg rundt i den kapitalistiske hverdagen. Når unge lærer å tenke langsiktig er det med på forhindre mange problemer som unge ofte havner i. Jeg blir veldig berørt når jeg hører en ungdom fortelle meg om gjeldsproblemene sine.
– Hvor viktig ser dere i @WORK jobb som veien ut av gjeldsproblematikk for unge?
– Jeg ser det som veldig viktig. Om ungdommene ikke får jobb som kan få dem ut av gjeldsproblemer finnes det andre utveier. Generelt sett er det viktig med jobb for unge. Ungdommene jeg møter sier de vil jobbe. Vi er heldige som har sosialbyråd Usman Mushtaq, som satser på sommerjobber.
Lærer å spare
Jobb og penger er viktig for unge, med også ansvar for egen økonomi, mener han.
– For oss er det viktig å lære de unge å spare, men óg at alternativet ikke bare er spare og bruke opp. Veldig mange unge kjenner ikke til BSU-ordningen, langtidssparekontoer, fondssparing, eller å spare privat.
